Da Scott Thoe her i Stamsund da jeg var hjemme i jula luftet for meg at han
planla å invitere Gorbatsjov til Lofoten i løpet av våren fikk jeg meg ikke
til å tro på ham. Scott Thoe er maler og skulptør og fikk for 5 år siden
kontakt med Gorbatsjov via sin ide om en grandiøs fredsbru bygd med 40 000
sammensveisede tanks over Oder Neise mellom Tyskland og Polen for å markere
den kalde krigens slutt og den nye og varige kontakten og syntesen mellom
øst og vest. Scott Thoe dro til Moskva med 3 m. lang gipsmodell av
bruprosjektet og fikk møte Gorbatsjov som har blitt en varm tilhenger av
prosjektet. Men at Scott Thoe skulle greie å dra ham hit til Stamsund i
løpet av noen måneder det lå hinsides min fatteevne og fortonte seg altfor
voldsomt til at jeg turde å engasjere meg idet. (Og nå igår spiste altså
Gorbatsjov og Raisa og hele kobbelet middag hos Scott Thoe i hans
uoppussede og rotete hus ute i ytter-Stamsund og åt elgsteik som jeg hadde
med opp fra Namdalen tilberedt av mamma som ble full av rødvin og ble
omfavnet og kysset på begge kinn av Gorbatsjov og alle sovjetfilosofene og
livaktene). Mitt engasjement måtte isåfall være knyttet opp til noe mer
konkret politisk, derfor luftet jeg prosjektet for NKU/NKP for at de kunne
være med på å dra nytte av det. Men der i gården er og blir Gorbatsjov en
"forræder", og på den måten kom jeg ingen vei.
Men så hadde det seg sånn at min søster ble konfirmert helgen før
Gorbatsjovs besøk, så da jeg først var på åstedet, så ble jeg allikevel
dratt med inn. Egentlig skulle jeg tolke for Raisa Maksismovna, men hun ble
syk, slik at jeg isteden fikk anledning til å overvære
rundebordskonferansen, hvor Gorbatsjovs folk gikk i møte med fremtredende
representanter for norsk og nordisk politisk, byråkratisk og kulturelt liv,
folk som Kåre Willoch, Erik Damman, Anker Jørgensen, Arja Saijonma, Dag
Hareide, Sigmund Kvaløy Sætreng, Astrid Nøklebye Heiberg, Gunnar Stålsett
m.fl. Peter Nordmann Waage var ordstyrer.
Det ble en svært interessant konferanse, særlig for meg sett i lys av den
minikonferansen som har forløpt på KK-forum de siste månedene rundt de
samme spørsmålene. Gorbatsjovfolket ga i sine innlegg uttrykk for nøyaktig
de samme synspunkt som jeg har fremmet her på KK-forum, med sterk kritikk
av det amerikansk/vestlige unipolare verdensprosjektet og med forsvar og
argumentasjon for et multipolart verdensystem bestående av mange
forskjellige kulturer som lever i fred ved siden av og i stadig interaksjon
med hverandre. For at dette skal la seg realisere er det helt nødvendig med
fokus og vektlegging av dialogen som konfliktløser. Det dialogiske ligger
til grunn for Gorbatsjovstiftelsens prosjekt, da NRK på konferansen stilte
spørsmål om hvilke praktiske resultater konferansen skulle gi, så svarte
Gorbatsjov energisk med at konferansen er et resultat i seg selv på den
måten at deltagerne etter konferansen reiser tilbake hver til sitt og
arbeider videre med det de har opplevd, tenker over det, videreformidler
det og slik får diskusjonen og dialogen i seg selv en konkret
problemløsende funksjon. Dette er et ganske innlysende poeng hvis man
tenker over det, men er ganske så fremmed for den norske politiske
kulturen. Å se at dialog og opplysning i seg selv har en virkning på verden
forutsetter en materialistisk grunnholdning, d.v.s. at man tror på verdens
suverene eksistens utenfor det menneskelige erfaringsapparatet, at det er
noe der som vi trenger stadig dypere inn i. Problemet med den
norsk/vestlige politiske kulturen er at den har mistet dette vitale
materialistiske grunnlaget, politikk har blitt en spesialisert sfære for
seg selv som kjennetegnes mer av formalistiske prosedyrer enn av
menneskelighet og kunnskapsnivå. (En måte å se dette på er å kalle det
vestlige demokratiet borgerlig, dette er sovjetterminologien og har mye for
seg. Problemet er at CIA og VG-nihilistene har lagt utallige milliarder av
dollar og et stort og iherdig arbeid i å diskreditere denne terminologien
og derfor bør man velge sine ord med omhu og øse på med nye ord for å
oversvømme propagandaen. Det er dette NKU/NKP og Friheten ennå ikke har
forstått, derfor skyter de seg selv til stadighet i foten, derfor kaller
jeg dem forstokkede, og derfor har de ekskludert meg, luringene) Sannheten
betyr lite i norsk politikk, oppslutning ved neste valg er viktigere. Her
må noe gjøres forstår dere.
Gorbatsjovstiftelsens globaliseringsprosjekt blir på denne måten noe av det
aller mest politisk interessante på verdenarenaen. Gorbatsjov er en i
særstilling sentral moderne statsmann, med en helt egen integritet og staus
både i øst og i vest. Gorbatsjov er fremdeles i full vigør, Russland er
åpent som aldri før og han i langt tid ennå være istand til å få utrettet
en hel masse. Hans arena er ikke lenger bare den sovjetiske, men hele den
globaliserte verden, han er kanskje den første virkelig globale politker
verden har sett. For at den fantastiske globaliseringskonferansen på Borg,
Vestvågøy, Lofoten skulle blir realisert trengtes det folk som var villig
til å jobbe med den. Scott Thoe i samarbeid med verdikommisjonen og
høgskolen i Harstad la ned et enormt arbeid for at det skulle bli til
virkelighet. Nå som konferansen forløp vellykkket er jeg overbevist om at
ingenting lenger er umulig og vil gjerne delta i den videre utviklingen av
Gorbatsjovs globaliseringsprosjekt. Gorbatsjovstiftelsen trenger såkalte
"krugi drusej proekta", vennegrupper av prosjektet, og det finnes vel mange
som kan tenke seg å delta i en slik sammenslutning, for en demokratisk og
progressiv utvikling av det globale verdensamfunnet i nært samarbeid med
Gorbatsjovstiftelsen i Moskva. Jeg tror en slik krug drusej proekta kan
utvikle seg til en folkebevegelse med enorme muligheter og revolusjonært
potensiale (hør,hør NKP). Jeg vil sette stor pris på om deltakerne på
KK-forum, hinsides alle mine provokasjoner (jeg bare leker forstår dere,
ingenting er ondt ment), ga meg tilbakemeldinger på en slik ide.
På forhånd takk.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen