Problemet til norsk venstreside er at de ikke tror på kommunikasjon. Norsk
venstreside er gjennomsosialdemokratisert og tror egentlig bare på
stereotyp interessevoicing. Samfunnsengasjement for den jevne norske
venstreside består ikke av åpen og nyskjerrig refleksjon over utviklinga,
men i et filantropisk ansvar for de "svake" i samfunnet, arbeiderne og
innvandrerne, som om de ikke var istand til å ta vare på seg selv, men
trenger "interessevoicere" til å hjeløpe dem. Dette kvasiengasjementet
gjennomsyrte i sin tid AKP og det gjennomsyrer dessverre dagens NKP, som
med henvisning til de "svake" i Russland forkaster Gorbatsjov og den
seneste liberaliseringa som forræderi.
Problemet til norsk venstreside er at utviklingen uansett går videre, og i
den grad norsk venstreside ikke vil forholde seg til denne utviklinga, men
isteden forkaste den for alt den er verdt, så tar norsk venstreside farvel
med virkeligheten som folk flest lever under og skaper sin egen lille,
eksklusive verden, hvor annerledes tenkende ganske enkelt blir ekskludert
når de stiller spørsmålstegn ved trossgrunnlaget. Venstresida fjerner seg
på denne måten fra samfunnets virkelig interesserte mennesker, som søker
til universitetet for å utvide horisonten. Venstresida har ingen bruk for
disse, og slik legges den politiske aktiviteten ved universitetet død.
Hvorfor finner denne utviklinga sted? For å forstå det må man kunne operere
med et ikkeempirisk utgangspunkt, man må kunne bygge på en syntetisk
antagelse som gir grunnlag for å se ikke umiddelbart iøyenfallende
sammenhenger. Et slikt syntetisk utg.pkt. gir marxismen-leninismen, og
nettopp derfor er marxismen-leninismen så truende for den norske
navlebeskuende kvasi-venstreside som ikke engang klarer å se noe
interessant i Gorbatsjovs Norgesbesøk. Norsk venstreside er i et
marxistisk-leninistisk perspektiv ikke annet enn et uttrykk for det
vestlige borgerskapets siste forsøk på å redde verdensbildet sitt, holde
oktoberrevolsujonen og proletariatets diktatur unna som en historisk
kjensgjerning. I denne strategien spiller det marginaliserte og
latterligjorte NKP en helt sentral rolle, og de dustehodene som er med på å
opprettholde denne vitsen av et parti er i realiteten, ubevisst, det
vestlige borgerskapets fremste, siste og desperate frontkjempere. Ja jeg
sikter til deg, Tharald Braathen Ellingsen, leder i NKU og dine
nikkedukker.
Når NKU/NKP blir fritt for luringer som dere i ledelsen så vil det utvikle
seg til et reelt progressivt forum for høyt utdannede og samfunnsansvarlige
unge mennesker som er interessert i landets sosiale og økonomiske
utvikling. Dere luringene kan også få være med da, men kan ikke lenger være
garantert lederposisjoner. Det vil ikke lenger avhenge av bakgrunn i
Pioner, men av kunnskapsnivå og menneskelige ferdigheter. Konkurransen vil
altså bli mye hardere, og da gjelder det å kunne henge med. Slik er den
moderne verden i realiteten allerede, norsk venstreside er bare en
midlertidig oase hvor man slipper å se denne åpne virkeligheten i øynene.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen