Dato: 7. mai 1998 21:48
Emne: Lydersens Engasjement
"Visst gjør det ondt når knopper brister" skriver Lydersen om Pol Pot. "Norsk venstreside må roe seg ned", er rådet når nazistene tar over gatene. Vi må arrangere studiesirkler med nynazister og antirasister slik at førstnevnte "kan få bedret selvbildet sitt og bli mer siviliserte". Lydersen ønsker mer spiselige fascister og føyer seg til selskapet til forsvar av ytringsfrihet og demokratiske rettigheter for de brune fremadstormende. Vet Lydersen hva som er i ferd med å skje i Tyskland? De bekymrer tydeligvis ikke ham i hans beskyttede tilværelse om flyktninger bankes og 'sieg heil' runger i gatene.
At Lydersen framstår som mer brun enn rød er en sak for seg. Det samme er hans engasjement som 'ung stalinist': det er ikke lett å bli klok på hva han egentlig mener. Derfor er da heller ikke Sigurd Lydersens politiske oppfatninger noen eksklusjonsgrunn.
En hver organisasjon stiller visse krav når det gjelder enhetlig framtreden og arbeidsmåter til sine medlemmer. Uansett om organisasjonens praksis kalles 'demokratisk sentralisme' eller noe annet. Når man går inn i en organisasjon, godtar man visse premisser. Hensikten med å melde seg inn i et parti eller en forening er jo nettopp å jobbe sammen mot et mål man deler med medlemmene. Samtidig står man - i hvert fall i NKU - fritt til å delta i åpen debatt, fritt til å fremme forslag og fritt til å uttale seg, dvs.
påvirke organisasjonen. Sigurd Lydersen har til fulle brukt sin rett.
Men ett viktig punkt skiller kommunistiske organisasjoner og partier fra de andre: vi jobber for en annen, mer demokratisk fordeling av verdiene som skapes i samfunnet. Noe som bare kan oppnås når arbeiderklassen selv tar kontroll over produksjonsmidlene. Mange er ikke enige med oss i dette: "Vi har det for bra, arbeidsfolk har blitt kapitalister" er vanlige utsagn i olje-norge. Gå og fortell det til limsnifferen ved Eika, til tobarnsforsørgeren i kassa på Rimi eller den forlatte oldingen som hver morgen våkner badet i sin egen urin. Den glemte tredjedelen ser ikke mye til kjøpsfesten avisene skriver om, og kan bare drømme om PC og internettabonnement.
En organisasjon som går inn for omfordeling på bekostning av kapitalen, vil også ha sine fiender. Den som f. eks. skriver avisinnlegg vil oppdage at mye er som under den kalde krigen. Det var ikke Sovjetunionen som var truselen, det var vår egen organiserte arbeiderklasse, først og fremst medlemmer av det kommunistiske partiet. Selv om vi er få mangler ikke reaksjonene: enten skal kommunistpartiet forbys eller så blir man møtt med total boikott, stempling og sladder. Det er syndig å engasjere seg i dagens Norge.
Dette må vi motarbeide. Og skal vi motarbeide må vi samarbeide. NKU er en del av og medlem av en internasjonal bevegelse. Slikt fordrer visse krav til kameratslig og enhetlig opptreden, les: folkeskikk og samhold. Vi kan ikke godta at medlemmer som opptrer som gjest på vegne av NKU sjikanerer søsterpartiers medlemmer. Vi kan heller ikke godta at forbundsstyremedlemmer prøver å latterliggjøre svært unge kamerater i møtereferater, samtidig som referenten fortsetter diskusjonen i referatet (!)
Og vi kan heller ikke godta at minnestunden på Nordre Gravlund 1. mai framstilles som sirkus. Å legge personlig korrespondanse ut på internett er bare simpelt.
Dette er årsakene til at NKUs sentralstyre vedtok å suspendere Sigurd Lydersen som leder av Oslo & Akershus NKU.
"Internett er sivilisasjon med ståkuk" skriver Lydersen. Han har gjort sitt beste for å bevise det motsatte.
Hans Berger