Den kalde krigen dreide seg selvfølgelig ikke bare om overvåking,
overvåkinga var bare et overfladisk uttrykk for den kalde krigen, ikke dens
substans. Den kalde krigens substans må man til de høyere læreinstitusjoner
for å finne, her utdannes nemlig samfunnets elite; lærerne, journalistene,
byråkratene, politikerne, her gis kald krig-samfunnet form. Og mens POT har
fått en smekk over fingrene, så sitter de gamle virkelige kalde krigerne
her fremdeles, uberørt, og fortsetter som om ingenting har hendt,
fortsetter å sette opp pensumlister og undervise og eksaminere og gi
karakterer i et system hvor alt som kunne åpne for at det foregikk noe
verdifullt i Sovjetunionen og Øst-Europa effektivt er feid under teppet,
eller aldri har fått komme fram. De sentrale filosofiske omgrepene
idealisme og materialisme benyttes bevisst ikke av undervisningspersonell
og studenter som har forstått spillet og vil gjøre karriere, isteden
snakker man om realisme og antirealisme, og gjør det til en spesifikt
vestlig diskurs som om verden utenfor vesten ikke eksisterer som annet enn
underutviklede barbariske samfunn det kan gjøres sosialantropologiske
undersøkelser på. En helt fantastisk løgn. Den kalde krigens akademiske
irrganger er så sofistikerte og mangesidige (millioner av skrevne
subidierte sider) så overveldende at den enkelte student blir stående
fullstendig maktesløs i forhold til dem og trekker seg ut eller gir etter.
I sannhet et heslig skue.
Jeg var f.eks. idag og hørte på den britiske kontroversielle
pedagogiprofessoren Paul Hirst som løser opp i den gamle rasjonalistiske
pedagogiske modellen, og argumenterer for sosial praksis som mer
grunnleggende i menneskets orientering i virkeligheten enn teoretisk
kunnen. Dette er sentral sovjetfilosofisk problematikk, noe Paul Hirst
avslører ikke å ha den ringeste peiling på (han tror at det er en ny
erkjennelse), Engels, Marx, Lenin og sovjetfilosofien er fremdeles
ikkeeksisterende, enda de sa det samme for 150 år siden og har sagt det opp
gjennom hele det 20. århundret, bare mye bedre og mye mer konsistent, i
stadig utvikling som har sin postsovjetiske fortsettelse i dagens russiske
og østeuropeiske diskurs. Vesten fortjener suveren æresplass i Guiness
rekordbok på området "Ignoranse". Paul Hirst forblir dermed en idealist med
svært anstrengt forhold til virkeligheten out there og begrepet sannhet,
noe som gir seg nærmest psykotiske utslag når han gir eksempler fra
dagliglivet. Dere skulle ha sett ham, der han frådet og spilte med øynene
helt inne i sin egen verden. Og der sitter en gjeng halvgamle etterplaprere
og vet da utmerket godt at det ligger en spenning her, men når jeg gir
signal om at jeg vil ha ordet så blir jeg selvfølgelig oversett (er det da
rart at jeg, studenten, akademikerkarrieristen, plager dere her på
KK-forum?), og vel og bra var det, for hadde jeg fått gjort det poenget så
ville det umiddelbart spredd seg en syk, oppspilt stemning av småborgere i
full gang med å dekke over og le bort. Denne syke stemningen må vi gjennom,
spørsmålet er bare når og hvordan.
Norsk venstreside som sliter sånn med å omstille seg til de nye forholdene
har her virkelig mengder av arbeid å ta tak i, å utvikle og tilpasse våre
høyere lærinstitusjoner til å beskjeftige seg med den globale fredelige
virkeligheten, framfor å konstruere kunstige selvdiggende virkeligheter som
ingen lenger har bruk for. Men hvordan kan AKP/RV/SV gå inn i denne
prosessen og få noe gjort, når Erik Solheim altså mener at den kalde krigen
allerede er slutt med Lundrapporten og RV mener at den ikke spiller noen
større rolle i forhold til den fremtidige ekte arbeiderrevolusjonen som de
skal få istand (fordi Oktoberrevolusjonen etter to måneder eller noen år
altså ble kuppet av statskapitalister og ble fascistisk osv)?. Ser ikke
disse grupperingene at de forestillingene de sitter med også er en del av
dette kald krigsapparatet som det må tas ett oppgjør med? Nei, de gjør jo
ikke det da.
Derfor blir NKP så helsikes sentralt, NKP er det eneste arkimediske punkt i
samfunnet hvor man kan se seg selv utenfra og legge grunnlag for noe mer
adekvat, ha opprydding og storrengjøring (med grønnsåpe (ord), ikke blod
(våpen)) også bygge samfunnet slik vi vil ha det, noe vi faktisk er i stand
til, som de avanserte kryp vi er, med et uutslokkelig kunnskapsbegjær og
fantasi. (Det var det jeg tenkte jeg skulle fortelle Hirst da vet dere)
Lille marginaliserte geriatriske NKP og avisa deres Friheten utgjører i
realiteten dagens venstreside og litt etter litt må vel dette gå opp for
noen og enhver. Først da blir det levelig i landet.
direkte fra løvens hule, Blindern, vennlig hilsen fra en halvkvalt Sigurd
Lydersen, med ydmyk bønn om hjelp
(hjelp!)(hjelp!) ut i Friheten