Jeg har lest innlegg fra forumet i to uker nå. Det har gitt meg en
stor opplevelse. Nå vet ikke jeg hvem som er hva i det politiske
landskapet, men det spiller ikke så stor rolle.
For meg som er en nylig ankommet leser, har dette vært for sterkt.
Enten må noen ta styring på forumet eller så bør hele greia gå i søpla.
Jeg har aldri sett maken til nivå i noe debattforum,
det gjelder både innhold og form.
Beste hilsner
Kai Bråthen
At en fyr som Kai Bråthen reagerer som han gjør, at han på den ene siden
har en stor opplevelse av å lese KK-forum, og samtidig mener at noen straks
må ta styring over forumet eller få det hele i søpla, viser at KK-forum
fungerer som det skal. Kai Bråthen er rett og slett blitt sjokkert, og det
har han bare godt av, hvem han nå er. Kai Bråthen har begynt på forstå hva
internetttekonlogien virkelig innebærer, at verden av idag er en annen enn
verden av igår, at verden nådeløst er demokratisert og blir stadig mer
anarkistisk. Dette er en utvikling som knapt er begynt, og som vil tilta i
tiden fremover, men som allerede har fått en slik tyngde at den er istand
til å vippe en fyr som Kai Bråthen av pinnen.
I NKU utvikler det seg nå strid om mine prosovjetiske innlegg i Friheten,
bare så dere vet det, norsk venstreside. Et lokallag har sett seg så lei
på mine holdninger at de i et internt skriv tar til orde for at
forbundstyret skal fjerne meg fra rollen som leder i Oslo/Akershus NKU. Jeg
mener det er feil av dem å gjøre deres uenighet med meg til en intern sak,
det riktige må være å ta opp uenigheten med meg i Frihetens spalter, det er
jo det som er meningen når man skriver i offentligheten. Jeg har derfor
sendt et svar til dem hvor jeg argumenterer for at den demokratisk
sentralistiske stalinismen er ute og at den demokratisk pluralistiske
stalinismen nådeløst har overtatt. Dette har KK-forum mye med å gjøre, og
forsåvidt også AKP (ml) som har frembrakt folk som Tron Øgrim og andre som
de siste 20-30 åra har gjort en god og nødvendig jobb når det gjelder å
rokke litt ved det lett forstokkede bondelandet Norge og preparere det for
den pluralistiske og meningsfylte moderniteten. Denne jobben kunne ikke den
kalde krigens NKP gjøre, til det var de alt for innsauset i sovjetisk
propaganda som sovjeterne selv bare lo av (En Anders Ekeland vri; les, les,
les og kom så tilbake; les Aleksander Zinovievs satiriske antikommunistiske
(?) romaner om dagliglivet livet blant sovjetfilosofer i Sovjetunionen på
70-tallet, storslått og morbid lesning som jeg dessverre for altfor liten
tid til). Idag, etter Sovjetunionens fall, med en sosial tragedie og en
forfyllet president i Russland er det imidlertid ikke like morsomt lenger
og rollene forandrer seg. Derfor får NKP og Friheten en bærekraftig
rennesannse.
Verden er en mangefassetert diamant, og Kai Bråthens paradoksale reaksjon
på KK-forum er en slik fasett.
vennlig hilsen Sigurd Lydersen