Karsten Johansen , skrev i innlegget 24.3.00
Subject: Sannheten om Jugoslavia avsløres
bl.a.:
> Selvfølgelig blir dette bare en bortgjemt notis i dagens nytotalitære
> medieverden hos oss.
Og når det nevnes på radioen (der jeg hørte det idag) tas det ut av all sammenheng, så jeg tenkte ikke over hva det innebar før jeg leste disse to innlegga.
> Prøv å få debatten opp på et prinsippielt plan: er historieforfalskninger i
> "den gode sak"s tjeneste forsvarbare?... [klippet noe vekk]... Det meste av nyhetsformidlingen
> består ikke desto mindre av historieforfalskning i forskjellige grader. Det
> er nærmest blitt en del av journalistfaget, noe som selvfølgelig skyldes at
> sannhetssøken har kommet i vanry som umoderne i takt med at pengene har
> overtatt som alltings mål.
Jeg er enig i grunnprinsippet om at historieforfalskninger for "en god sak" er helt umulig å forsvare. Det er ikke noe problem å ta stilling til. Men hva gjør vi når en del av historieforfalskinga kanskje skyldes at de som skal være journalister ikke kan jobben sin? Jeg er ikke journalist, men alminnelig samfunnsorientert og -interessert, og blir av og til ganske sjokkert over hvordan journalister framstiller verden, eller enda verre: _Lar være_ å framstille den. Nyheter refereres, statsledere refereres eller siteres - uten at man drar linjene videre, sier noe om hva dette innebærer i det minste. Jeg trenger ikke journalister / media som analyserer alt som skjer i en eller annen retning (jfr. partiavis-fenomener) men det hadde vært OK med journalister som kunne noe om de emnene de snakket om, hadde historiekunnskaper og generelt høyt dannelsesnivå (hvis det er ordet).
>Alt tværes i dag ut til en graut av mediene,
> fordi det meste formidles av erfaringsløse individer og mennesker, hvis
> iakttakelsesevne ikke er blitt trenet. Tvertimot er de blitt systematisk
> forvirret gjennom hele oppveksten av TV-saus, slett litteratur, elendige
> film osv. og lir av mental forstoppelse og total moralsk smaksforvirring.
> Språket er ødelagt og sjelsevnene svekket av den evige kampen for å
> selge seg selv i konkurranse med andre.
Om sjelsevnene er svekket er en vanskelig diagnose å gi en hel gruppe, men man kan lett være enig i det med språket. På den annen side har jeg noen ganger stilt meg spørsmålet: Når jeg ikke skjønner _hvorfor_ unge, "kvikke" journalister eller "infotainere" sier det de sier, skyldes det da i hovedsak at de er slik som Johansen og forsåvidt jeg også, har beskrevet dem. Eller skyldes det at aldersforskjellen mellom meg og dem reflekteres i en tilnærmet "kulturforskjell" som gjør at jeg ikke forstår grunnene til at de velger å framstille verden slik de gjør? Jeg skjønner _hva_ de sier, men ikke utvelgelsen av hva som er viktig / riktig / vesentlig / interessant. Det jeg savner er først og fremst dybde og innhold i reportasjestoff. Er det noen som mener noe om dette, ville det vært OK å høre synspunkter.
kameratslig
Sonja Tinnesand
This archive was generated by hypermail 2b29 : Fri Mar 24 2000 - 20:52:13 MET