On Tue, 21 Mar 2000, Arne Eriksen wrote:
> Jeg har heller ikke sett spillet (Lula"), men det framgår av kk-artikkelen
> at det er tale om et * interaktivt spill*, som vel neppe kan kalles komedie
Uansett hva en kaller det, dette er ingen enkel sak som Arne E. vil ha det
til. Skal en forby brettspill over andre verdenskrig hvor en spiller
nazistenes (tyskernes) side? Monopol har ingen god moral. Dungeons&Dragons
er temmelig bloddryppende, og selv den blekner i sammenligning med nye
varianter rollespill hvor en spiller f.eks. vampyrer på menneskejakt.
Jeg vil påstå at det er forskjell på et dataspill som prøver å få folk til
å å identifisere handlingen med virkeligheten (slik som mafiaspillet
Kingpin) og dataspill hvor handlingen ikke forsøker å etterape det
virkelige livet i det hele tatt og heller ikke har noen skjult mening
om det virkelige livet. Jeg mistenker Lula for å havne i den siste
kategorien. Spekulativt, lavpannet, dumt, men neppe noe særlig mer
skadelig enn å se en episode Dynastiet eller Glamour.
> Hvis Per I Mathisens innlegg er ment som en beroligende innvending, blir
> jeg desto mer foruroliget. Undertrykkende artikler
> (spill/tekst/leketøy/osv.) blir alltid rettferdiggjort med at det er jo
> bare moro, ingenting å ta på vei for...
Slettes ikke. Det som bekymrer meg er at slike dumheter som Lula blir et
problem først når det er sex og nakenhet inne i bildet.
Mvh,
Per
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 22 2000 - 12:49:08 MET