At 20:23 21.03.00 +0100, Morten S. Grønli wrote:
>Tilbake til gladmeldingen, jeg tror det ikke blir noe gladmelding om Høyre
og Arbeiderpartiet
>går tilbake om ikke de stemmer på noe annet en KrF. Hvis en ikke stemmer
RV, hva nytte har
>det for oss?
>
La oss si SV eller RV, så kan jeg være med. Men med den "politikken" disse
to grupperingene fører, ikke minst i forhold til hverandre, er det ikke noe
rart at de aldri får fremgang. I går så jeg en notis i lokalavisa om noen
økonomer og en fra pensjonistforbundet, som har regnet ut, at det forsvinner
penger "opp i lufta", som er innbetalt til Folketrygdfondet, millioner blir
borte, og hele påstanden om underskudd i dette fondet er en myte i følge
samme kilder. En myte som først ble lansert av Per Kleppe da han var
finansminister.
Det er meg en gåte, hvorfor ikke SV/RV øyeblikkelig kjører opp en slik sak.
Hvis forholdene er slik som denne undersøkelsen sier, er det jo over kanten
av lovverket og nok et eksempel på, hvordan demokrati og rettssikkerhet
langsomt undergraves og forsvinner i dagens Norge - under overskriften
"globalisering". Hele samfunnet er i snikende oppløsning og dette merkes på
tusen måter. Men venstresiden tilpasser seg, SV gjennom ideologisk
kapitulasjon over hele linja, RV gjennom å reduseres til et merkesaksparti
som ikke har noe syn på helheten, men bare moraliserer om rasisme osv.
Det siste intervjuet med Kristin Halvorsen i Morgenbladet er nok en politisk
katastrofe, en rykende ruinhaug, et farvel til all egentlig opposisjon til
kapitalismens utvikling. Den tidligere ledende skikkelsen i
Venstresosialistene i Danmark, kanskje den dyktigste politikeren
skandinavisk venstreside har hatt, Preben Wilhjelm, sier i et intervju i
"Politiken" 4.3 om tilsvarende tendenser i dansk SF som den
Halvorsen/Solheim representerer i SV: "Det er umulig å se hverken en
venstre- eller høyreorientering i det. Det er faktisk mangel på orientering,
det er ren livsstil." Og et annet sted i intervjuet: "Det er snakk om, at
man totalt legger seg på ryggen med alle fire bein i været og aksepterer en
hvilken som helst utvikling på noen premisser, som en venstrefløy alltid
ville ha forholdt seg kritisk til...Denne generasjon av unge politikere har
jo alle samme stil og samme synspunkter; altså dette med at klassene er
borte og at globaliseringa bare er en praktfull utfordring for dem som
tør...Det kan godt være slik at alt tar seg rosenrødt ut fra toppen av
samfunnet, hvor de nyprogressive (navnet på de omtalte tendensene i Danmark,
min anm.) befinner seg. Men det er faktisk mange grupper i samfunnet som får
det stadig dårligere i takt med den galopperende globaliseringa...Det er
snakk om mennesker, som lever i priviligerte miljøer, og som mangler evnen
til å ta de mest ressurssvake menneskenes fremtidsangst alvorlig og prøve å
forstå den." Videre sier han: "(For) de gir jo fullstendig opp overfor
utviklinga, som f.eks. når de sier at vi likevel er fullstendig avhengige
av, hva som foregår i de andre landa, at det er de andres utvikling, som
totalt determinerer, hva vi kan gjøre herhjemme, og derfor skal det være en
illusjon, at vi kan gjøre noe selv. Og når det likevel er slik, må det være
tåpelig ikke å sitte med ved bordet, f.eks. i den europeiske sentralbanken.
Hvis dette var sant, hadde de et poeng. Men det er jo løgn. Hvorfor kunne
ellers Danmark for et par måneder siden velge ikke å følge rentestigninga i
euro-landa?...(Dette) viser også, hvor stor krise demokratiet er i i disse
åra, hvor priviligerte de nyprogressive er, fordi de har muligheten for å få
adgang til de nye innflytelsessentrene. Mange nyprogressive glemmer, at det
nesten utelukkende er priviligerte mennesker som de selv som har adgang til
innflytelse disse stedene, og at vanlige mennesker fortsatt kun kan påvirke
utviklinga gjennom det representative demokratiet, som til gjengjeld får
mindre innflytelse."
Utsving på gallupper osv. er lite interessant. Det avgjørende er, at våre
land er i ferd med å miste enhver talefør politisk opposisjon til
"utviklinga". Logrende puddeler er snart alt, så langt øyet rekker. Det
sikreste tegn på, at demokratiet forsvinner. Her ligger
parallellene til tyve- og trettitallenes totalitære utvikling. Det er dette
tema, jeg i all min forferdelige gubbethet har prøvd å ta opp på KK-forum,
det er den røde tråden i mange av innleggene mine. Men vi er i en situasjon,
hvor politikk og demokrati egentlig blir erklært gammaldags, det er det
pressas enstonige megafoner kverner om hver dag, fra Per Ståle Lønning til
TV-nyhetsopplesere med sine sigende minespill, Audhild Gregoriusdotter
Rotevatten og de andre med sine betydningsfulle betoninger i radio eller
Dagbladets skribenter. Alle fyller sine roller pliktskyldigst. Og klatrer.
Klatre- og tilpasningssamfunnet erstatter gradvis den demokratiske kulturens
rester, og så lenge dette får gå videre og videre, vil etterhvert også oaser
som KK-forum gå sin undergang i møte, noe som (sikkert ufrivillig) kan
spores i den motvilje mot demokratisk kultur som noen har uttrykt i
det siste. Det er ikke lett å stå imot det enorme trykket i retning av
demokratiets og kulturens undergraving som kommer fra de voldsomt økende
klasseforskjellene og hele mediesirkusets egenlogikk (som er snevert knyttet
til overklassens offentlige tilbakekomst som enerådende) i disse åra. Dette
kan sies til alles unnskyldning, men det hjelper jo ikke på situasjonen.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Tue Mar 21 2000 - 21:54:55 MET