Ola L. Andresen hadde trøbbel med å få lagt ut dette på forumet.
Gjøres herved av meg.
Trond Andresen
(liste-adm.)
****************************************************************************
*******
Innsynsloven trådte i kraft 1. januar 2000.
Dette notatet er en orientering om tre spørsmål
fra aksjonen Innsyn 2000.
- et eksempel som viser hvordan du søker om innsyn i det Overvåkingspolitiet
måtte ha registrert om deg.
- ei orientering om innholdet i Innsynsloven til de som ønsker å søke
innsyn, og
- ei beskrivelse av hva Innsyn 2000 er.
1. Slik søker du om innsyn.
Kravet om innsyn skal sendes til det utvalget som Regjeringa oppretta 22.
desember 1999 til
å behandle innsynskrav. Utvalget - som regjeringa omtaler som et
innsynsorgan - består av
Sorenskriver Anne-Marie Stoltz (leder)
Høyskolelektor Eilef Meland
Sjefredaktør Thor Bjarne Bore.
Nemnda har sekretariat i Venstres Hus, like ved Youngstorget i Oslo sentrum
og aller første
møte er fastsatt til 20. januar 2000. Sekretariatsleder er Knut Fosli som
tidligere bl.a. har
arbeidet ved Stovner polititasjon i Oslo.
Postadressen er: Postboks 8891, Youngstorget, 0028 Oslo
Tlf.: 22 24 08 94 er sentralbordet. Direkte innvalg til sekretariatsleder
Fosli er 22 24 08 97.
Telefaks: 22 24 06 29 E-post: innsynsutvalget@jd.dep.no
Søknadseksemplet nedenfor alle opplysninger som loven krever og alle
opplysninger som
Innsynsutvalget har bruk for:
Innsynsutvalget
Postboks 8891, Youngstorget,
0028 Oslo
Krav om innsyn i Overvåkingspolitiets arkiv og registre.
Jeg ber med dette om å få innsyn i alt som måtte ha blitt registrert/notert
om meg i
Overvåkingspolitiets ulike arkiver og registre fram til 8. mai 1996.
Min nåværende adresse er: "Bergmannsveien 12, 9170 Longyearbyen."
Personnummer: "12 12 12 555 55"
"Longyearbyen 10. januar 2000"
Vennlig hilsen
"Peder Ås"
Hvilke opplysninger har Innsynsutvalget bruk for?
Før innsynsorganet fatter vedtak, vil den søknaden du sender, bli behandlet
av et sekretariat
av sikkerhetsklarert personell som delvis er rekruttert fra
Overvåkingspolitiet. Det er navn og
personnummer de trenger for å gjennomføre søking i papirarkiver og
elektroniske registre.
Sekretariatets innstilling om hvorvidt du skal få innsyn, skal forelegges
Overvåkingspolitiet til
uttalelse før Innsynsutvalget fatter vedtak, slik det er nærmere beskrevet
nedenfor.
Det er ingen grunn til å gi opplysninger om deg selv ut over det som er
tatt med i "Peder Ås"-
eksemplet foran, for eksempel om hvilke fagforeningsverv du har hatt eller
hvilke politiske
eller sosiale aktiviteter du har bedrevet på ulike steder i landet, hvis
ikke du selv ønsker å
orientere Overvåkingspolitiet om dette. Men hvis du tidligere har hatt et
annet navn enn du
har nå, vil det trolig være hensiktsmessig å gjøre oppmerksom på dette og
på omtrentlig
tidspunkt for navneendring.
2. Ei orientering om Innsynsloven og noen av dens svakheter
Fra loven trådte i kraft 1.januar 2000 har du i tre år en lovfesta rett til
det som kalles
"begrenset innsyn" i det som fortsatt finnes bevart av det
Overvåkingspolitiet måtte ha
registrert om deg i tidsperioden fra 8. mai 1945 til 8. mai 1996.
Innsynsretten omfatter altså
ikke det som er registrert i Forsvarets Etterretningstjeneste eller i
Forsvarets
Sikkerhetstjeneste eller i Televerkets gamle telefonavlyttingsprotokoller
som Telenor har
oppbevart så trygt at ikke engang Lund-kommisjonen fikk se dem.
Du må sette fram innsynskravet skriftlig og brevet skal inneholde de
opplysninger som er med
i eksemplet ovenfor.
I Innsynsloven har Stortinget vedtatt et unntak fra forvaltningslovens
innsynsrett!
Selve Innsynsloven inneholder unntaksbestemmelser som er så vidtgående og i
tillegg så
uklart formulert at det er mulig for Justisdepartementet - eller
Overvåkingspolitiet som
arbeider på oppdrag for departementet - å undergrave innsynsretten uten at
du får vite om det.
Her skal vi bare som et eksempel nevne en bestemmelse i lovens paragraf 8
om at
Overvåkingspolitiet skal uttale seg om ditt innsynskrav når saken er
utreda, men før vedtak er
fatta av nemnda:
"Overvåkingssentralen skal før behandlingsorganet fatter vedtak om rett
til innsyn, etter en nærmere
frist satt av behandlingsorganet, få uttale seg om innsynsspørsmålet.
Overvåkingssentralens uttalelse er
unntatt fra reglene om innsyn i forvaltningslovens §§ 18 og 19."
Den siste setningen betyr at denne uttalelsen skal holdes skjult for deg,
også om det skulle
være nettopp denne uttalelsen som blir årsak til at du helt eller delvis
blir nekta innsyn i det
Overvåkingspolitiet har registrert om deg.
Dette - at Stortinget har oppheva forvaltningslovens regler om en parts
rett til innsyn i egen
sak - bryter grunnleggende med det som de siste 20 årene har vært ansett
som vanlige
borgerlig-demokratiske rettigheter i Norge. Dette er bare ett av punktene
i loven som er slik
at det kan bli riktig og nødvendig å få selve lovens lovlighet prøvd for
domstolene.
Lovens bestemmelser om begrenset innsynsrett og om rett til erstatning.
Vi gjengir her ordlyden i de tre første paragrafene i den Innsynsloven
Stortinget har vedtatt:
§ 1 Rett til innsyn
Norsk borger eller person hjemmehørende i Norge har, hvis ikke annet følger
av loven
her, rett til innsyn i opplysning om vedkommende som er registrert i
overvåkingspolitiets arkiver og registre. For opplysning som er registrert
etter 25.
november 1977, gjelder innsynsretten likevel bare når
a) innhentingen, registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i
gjeldende lov, forskrift eller instruks, eller
b) innhentingen av opplysninger er skjedd ved telefonkontroll besluttet av
retten, og det
etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om
vilkårene
for å foreta telefonkontroll var oppfylt.
Hvis den som opplysningen gjelder er død, kan nærstående gis innsyn når
vilkårene
forøvrig er oppfylt og det etter en samlet vurdering finnes rimelig.
Innsynsretten er begrenset til søkbare dokumenter som er registrert i
overvåkingspolitiets arkiver og registre i perioden 8. mai 1945 til 8. mai
1996.
Med dokument menes også opplysninger lagret ved elektroniske hjelpemidler. Med
søkbare dokumenter menes alle dokumenter som er gjenstand for manuelle eller
elektroniske søk i overvåkingspolitiets arkiver og registre.
Søknad om innsyn må settes fram innen 3 år etter ikrafttreden av loven her.
§ 2 Unntak fra innsynsretten
Det skal ikke gis innsyn i et dokument eller en opplysning i et dokument
når slikt innsyn
kan skade forholdet til fremmed stat eller når sikkerhetsmessige eller
personvernmessige hensyn tilsier at det gjøres unntak fra innsynsretten.
Innsyn skal
alltid nektes hvis slikt innsyn vil gi kjennskap til kilder eller navn på
tjenestemenn i
overvåkingspolitiet, navn på dommere i telefonkontrollsaker, kan skade
forholdet til
samarbeidende tjenester eller forøvrig gi kjennskap til
overvåkingspolitiets lovlige
metoder på en måte som kan hindre gjennomføringen av overvåkingstjenestens
oppgaver.
Det skal gis delvis innsyn i et dokument hvis det kan gis på en slik måte
at opplysninger
av den ovennevnte art skjermes fra innsyn. Dette gjelder likevel ikke når
den del det kan
gis innsyn i, gir et åpenbart misvisende bilde av dokumentet eller
registreringens
innhold.
§ 3 Rett til erstatning
Norsk borger eller person hjemmehørende i Norge som har fått innsyn etter §
1 jf § 2
har rett til erstatning med inntil kr 100 000 hvis vedkommende har lidd
alvorlig skade
som følge av at
a) opplysning er innhentet, registrert eller brukt uten hjemmel i gjeldende
lov, forskrift
eller instruks, eller
b) vedkommende har vært utsatt for telefonkontroll etter beslutning av
retten, og det
etter en vurdering av de nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om
vilkårene
for å foreta telefonkontroll var oppfylt.
Erstatning etter loven her kommer til fradrag i en eventuell erstatning
etter de
alminnelige erstatningsregler.
Departementet kan fastsette nærmere regler om utmåling av erstatning.
Lovens bestemmelser om saksbehandling i Innsynsutvalget
§ 8 Behandling av søknad om innsyn
Saksbehandlingen skal være skriftlig. Innkomne søknader skal behandles så
raskt som
mulig. Søkeren skal snarest skriftlig få beskjed om at søknaden er mottatt
og om hvor
lang tid det er forventet at behandlingen vil ta. Hvis en søknad ikke
tilfredsstiller kravet
til søknaden, skal søkeren gjøres oppmerksom på dette og gis anledning til
å rette
søknaden innen en rimelig frist.
Behandlingsorganet skal foreta søk, elektronisk og manuelt, i alle søkbare
dokumenter i
overvåkingspolitiets arkiver og registre på bakgrunn av de opplysninger som
framkommer i søknaden.
Behandlingsorganet skal ta stilling til om vilkårene for innsyn i § 1 er
oppfylt, og om det
må gjøres helt eller delvis unntak etter § 2.
Alle dokumenter som det gis innsyn i skal være ugraderte.
Behandlingsorganet kan selv
foreta avgradering av dokumenter det gis innsyn i.
Bestemmelser om taushetsplikt er ikke til hinder for at søkeren gis innsyn
i opplysninger
om seg selv, eller, i tilfeller som omhandlet i § 1 annet ledd, en
nærstående, i henhold til
denne lov.
Overvåkingssentralen skal før behandlingsorganet fatter vedtak om rett til
innsyn, etter
en nærmere frist satt av behandlingsorganet, få uttale seg om
innsynsspørsmålet.
Overvåkingssentralens uttalelse er unntatt fra reglene om innsyn i
forvaltningslovens §§
18 og 19.
Søkeren skal få en skriftlig melding om behandlingsorganets vedtak. Hvis
det gis
innsyn, skal kopi av de aktuelle dokumenter legges ved meldingen.
Det skal opplyses om adgangen til å påklage behandlingsorganets vedtak, og at
søksmålsadgangen tapes hvis ikke vedtaket påklages.
Hvis innsyn gis, skal det også opplyses om retten til å søke om erstatning.
Meldingen skal sendes rekommandert til søkeren.
3. Hva er Innsyn 2000?
Vi er ei gruppe enkeltpersoner - deriblant noen advokater - som har
engasjert oss i arbeidet
for innsynsrett. Komiteens leder er Dag Tangen. Vi ønsker å bidra til
kontakt og samarbeid
mellom personer som krever innsynsrett. Men vi har ingen ressurser til å
kunne foreta
utredninger eller gjennomføre undersøkelser som det viser seg er nødvendige
for å følge opp
enkeltsaker.
Å ta kontakt med Innsyn 2000 medfører ingen kostnader for deg. Hvis det
blir slik at du eller
andre vil trenge advokathjelp for å fremme egen sak overfor
behandlingsorgan eller
domstoler, må dette tas opp særskilt når den situasjonen oppstår.
Fordi denne loven er så spesiell, mener vi det vil være nyttig at flest
mulig av de som krever
innsyn, kan holde hverandre orientert. Vi oppfordrer deg derfor til å
sende en kopi av
innsynskravet ditt til:
Innsyn 2000, Postboks 3090, Elisenberg, 0207 Oslo
Foreløpig har vi ikke telefon.
Innsyn 2000 vil i løpet av noen uker opprette egen hjemmeside på internett
og egen e-
postadresse.
Kopiene vi mottar vil bli forsvarlig oppbevart og vil ikke bli stilt til
rådighet for andre uten
ditt samtykke.
NB! Vær oppmerksom på at behandlingsorganet ønsker å få personnummer
oppgitt. Fordi
personnummer er en personlig opplysning som er beskytta av lovbestemt
taushetsplikt
(og som hvem som helst kan bruke til å hente ut opplysninger om deg fra
ulike registre),
vil det være naturlig å stryke ut i alle fall de fem siste sifrene i
personnummeret før du
lar noen få kopi av søknaden, og før du eventuelt sender kopi til Innsyn 2000.
NB! Blant annet fordi Innsyn 2000 har få ressurser er det veldig hyggelig
hvis du
sender
ette notatet videre til andre og bidrar til at det blir lagt ut på flest
mulig hjemmesider
på nettet.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:36 MET