Om delt omsorg
Per Overrein hadde for ei tid tilbake et aggressivt angrep på Ottars
standpunkt og utsagn i forbindelse med debatten. John Hareide Aarbakke
deler hans standpunkt fra et mer sympatisk utgangspunkt, nemlig egne
erfaringer som skilsmissebarn og småbarnsfar. Oslo RV har fattet vedtak om
delt omsorg som hovedprinsipp og Foreningen 2 foreldre gleder seg.
Vi tror det er viktig å dele opp debatten. Vi lever faktisk i et
patriarkalsk samfunn. Noe som medfører at kvinner og barn er undertrykt.
Parolene vi stiller må både ta utgangspunkt i den virkeligheten vi har og
det samfunnet vi ønsker oss.
Målet er likhet. Oppgaven å ta seg av barna etter et samlivsbrudd skal ikke
være bestemt ut fra kjønn, men ut fra barnets beste og hva som er mest
praktisk for alle parter. Målet er best og tryggest mulige oppvekstvilkår
for barna. En forutsetning er utbygging og utvikling av barnehager, skoler
og fritidsordninger. En annen er støtteordninger for enslige forsørgere. I
tillegg trenger barna trygg, nær og stabil omsorg fra voksne. Når det
gjelder det samfunnet vi ønsker oss oppfatter jeg ikke at vi er så veldig
uenige( i alle fall ikke i hva vi sier vi ønsker oss). Vi i kvinnegruppa
Ottar ønsker oss et samfunn der den kjønnsmessige arbeidsdelingen er
opphevet, og der menn og kvinner utøver like mye av omsorgen overfor barn,
gamle og syke. Der menn og kvinner er like godt egnet til, og trent for,
omsorg og omtanke. Og for å nå dit mener vi at flere menn bør få omsorg for
barn. Vi mener at vi som feminister aktivt må arbeide for dette. Enten
dette i praksis betyr delt omsorg, for de som blir enige om det, eller det
betyr at fedrene tar hovedomsorgen for barna.
Men, og dette er det store men….Kvinnekampen kjempes ikke bare mot et
system som finnes der ute et sted. Feministene famler ikke i blinde mot en
ukjent makt som er vanskelig å få taket på. I blinde kan vi kjenne slag mot
våre ansikter, kjenner det knuge i den lille lønningsposen og vi kjenner at
fremmede klyper oss i baken i det offentlige rom. Men ikke er vi blinde og
ikke er vi spesielt opptatt av å legitimere opinionens morskap og leven. I
eimen fra undertrykkelsen kjenner vi godt igjen våre ektemenn som slår,
sjefen som deler ut lønningsposen og den seksualiserte undertrykkingen
ellers i hverdagen. Vi ser, vi hører, vi lukter og vi smaker, og retter
skytset mot de menn som i kraft av patriarkatet sitter igjen med et blåøye
mindre, en større lønningspose og som tror at sex er en menneskerett.
Feminismen har en motsats. Det er ikke suset fra en diffus struktur som
denger kone og barn. Det er helt konkrete menn med ekte penger som kjøper
kvinner.
Og Krisesentre er ikke skapt, og eksisterer ikke, som en konspirasjon mot
menn. Mishandling er et stort samfunnsproblem og er utbredt. En far som
slår, enten det er kone og barn, eller ”bare” kona er en dårlig far og bør
ikke ha omsorg for barn. Og kvinner og barn har krav på beskyttelse. Dette
perspektivet er det viktig å holde fast på, når rettferdighetskrav om like
rettigheter for far og mor feier over landet. Etter over 20 år med
krisesentre, vet vi mye om hva som skjer mellom overgriper og offer. Å gi
overgripere flere rettigheter. Jada, jeg vet at mange hisser seg opp når
vi bruker dette ordet, men dere må faktisk også ta stilling til hvordan
patriarkatet fungerer i dette samfunnet. Dersom delt omsorg blir en
rettighet, er det ikke bare snille ”myke” menn som vil få slike
rettigheter, men også terroristene, mishandlerne og overgriperne. En slik
endring vil låse flere kvinner og barn fast i mishandlingsforhold. Kvinnene
vil få enda større redsel enn de allerede har i dag for å bryte ut av
terroren. De vil, med rette, være redde for at en skilsmisse ender med at
barna blir overlatt til en mishandler. Og dette er ikke marginale
skrekkeksempler, vi mangler norske tall, men de svenske tallene, sier at 1
svensk kvinne blir drept hver 10 dag av en mann hun har et forhold til.
(tall hentet fra forarbeidene til den svenske kvinnofridlagen) Og det var
bare drapene, den siste undersøkelsen som ble lagt fram i Sverige av
sosiolog Lena Widding Hedin konkluderer med at en av fire gravide kvinner
i Sverige har blitt utsatt for vold i hjemmet. Mishandlingen trappes gjerne
opp når kvinnen blir gravid. Ikke sjelden rettes slag og spark rett mot
magen.(kilde: CNN på Nett og VG) Å konkludere med delt omsorg som
hovedprinsipp er etter vårt syn å bagatellisere dette og ikke se det som en
viktig årsak til konflikt både før og etter skilsmisse. Og som en viktig
årsak til krangel om omsorg for barn. Og det nytter ikke å være naiv og tro
at dette kan løses gjennom rettsapparatet. Antall mishandlere og andre
overgripere som blir dømt er forsvinnende lite i forhold til omfanget, og
rettsapparatet fungerer slik at en er uskyldig inntil det motsatte er
bevist. Dermed vil en slik endring som lovpålagt delt omsorg i mange
tilfeller fungere som et redskap for økt terror.
Rettspolitisk forening i Oslo, er direkte sjokkert over at forslaget om
delt omsorg kom opp på 8.mars møtet. Deres erfaring er den stikk motsatte
av Per Overrein, nemlig at mange kvinner i mange tilfeller nesten går med
på hva som helst for å beskytte barna. Og det bør være et tankekors for
mange at de fleste barnepsykologer og jurister som arbeider med slike saker
er mot forslaget om delt omsorg. For…, selv om vi tar utgangspunkt i bitre
skilsmisser som ikke dreier seg om overgrep eller mishandling, oppfatter
jeg at materialet er temmelig entydig. Delt omsorg fungerer bra der
foreldrene klarer å samarbeide og dårlig for barna når foreldrene ikke
klarer det.
I tillegg dreier debatten seg om bidragsregler og ymse annet. Vi mener at
det høyst sannsynlig trenger en revisjon av disse, men har ikke tatt
stilling til hvilke endringer som bør skje. Men en sak mener vi er viktig,
og det er at menn får selvstendige rettigheter til svangerskapspermisjon.
Skal menn og kvinner dele på omsorgen for barn, bør de i alle fall klare å
lage ordninger for det, mens de fremdeles lever sammen. En forutsetning for
å få til en deling av svangerskapspermisjonene er at menn får egne
rettigheter. I dag taper de fleste så mye penger på at
svangerskapspermisjonene blir beregnet med utgangspunkt i mors lønn at de
fleste ikke har et reelt valg. Og den kjønnsmesige arbeidsdelingen i
forhold til barn blir dermed opprettholdt.
Asta Beate Håland
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:26 MET