Postmodernitet og politikk

kvjohans@online.no
Mon, 4 Nov 1996 23:43:36 +0100 (MET)

Hva består det postmoderne i? En av de postmoderne filosofene,
Beaudrillard har i et av sine mere klare øyeblikk stilt spørsmålet:
What are you doing after the orgy? Etter min mening dekker dette over
erkjennelsen av at den store billige amerikanske drøm om
forbruksparadiset som var essensen i kapitalismens gjenkomst etter
29-krisen og som kulminerte i etterkrigstiden mellom 68 og 86 er slutt,
omenn den lever videre som en annen Jeltsin på lånt tid og med kunstig
åndedrett og pacemaker. Rockestjernene blir eldre og eldre samtidig med
at de forblir i puberteten og musikken deres stivner og stivner i
klisjeer. Det evige kravet om et nytt "ungdomsopprør" henger alle ut av
halsen. Broene og veiene blir større og større og fler og fler. Bilene
blir mer og mer perfekte. Kjedsomheten vokser og underholdning og
virkelighetsflukt antar sykelige proportioner. Nåtiden kan konsentreres i
et fenomen: mer og mer av det samme og det samme og så skravl i lange
baner - samtiden synes dominert av neurotiske tvangshandlinger.

Jeg vil gjerne anbefale de som er trøtt av KK-kulturdebatten å abonnere
på Naturvernforbundets glimrende blad Natur&Miljø-Bulletin. Dette organ
inneholder mye av det stoff, som KK burde vie mere spalteplass. Av siste
nr. fremgår f.eks. følgende:

Etterspørselen etter General Motors Elbil er tre ganger større enn
produksjonen, men av en eller annen grunn forhaster bilgiganten seg ikke
med å øke produksjonen - hva med å bore i hvorfor - KK?

Torbjørn Jagland vil gjerne fremstå med miljøprofil - men hva konkret har
han å by på? De svenske sosialdemokraters leder sier han vil satse
milliarder på bedre miljø og varsler kamp mot EUs forsøk på å undergrave
svenske miljøkrav. Hva mener Jagland? Støtter han sin svenske
partikollega?

En av de verste miljøkatastrofene i vår tid har vært den totale kollapsen
i den nordvestatlantiske torskebestanden fram mot 1993. En rep. for
Havforskningsinstituttet i Bergen sier at et godt samarbeid mellom Norge
og Russland foreløpig har gjort det mulig å unngå en tilsvarende
katastrofe i Barentshavet. De grunnleggende problemene er imidlertid
likevel de samme: overkapasiteten i fiskeflåten. Det er for mange båter
og de er for effektive. Hvilke langsiktige løsninger finnes på dette? Hva
betyr Jaglands støtte til Røkke? Støtter Jagland tømmingen av havet
utafor Chile av Røkkes superfabrikktråler? Hvis ikke hvordan vil han da
stoppe vanviddet?

Dette som tre eksempler på saker jeg mener KK bør følge opp, følge opp og
følge opp. Hva med den norske elbilen? Hva mener nordnorske fiskere? Hva
mener den ny fiskeriministeren? Hva mener SV og RV? Osv.osv. KK bør bryte
med den øvrige pressens forvirring og evige bagatellkarussell og
"kanalslalom" og prøve å konsentrere lesernes oppmerksomhet (i stedet for
å "adsprede" dem) om visse grunnleggende ting med utgangspunkt i Norge.
Det bør være en avgjørende oppgave å skape blæst om sentrale politiske
krav med alle tenkelige vinklinger. Tenk på: det er revolusjonært i dag å
ta et moderat sosialt og økologisk program som f.eks. Jaglands på alvor
(hva han nok selv ikke i sin villeste fantasi har tenkt seg å gjøre). Det
trengs ingen overbud og fantasivisjoner om "en politikk som bare er mulig
i Bærum, men ikke i verden" (Georg Johannesen).

Det er likevel klart at det er behov for "kultursider", fordi vi kan jo
åpenbart ikke finne forsoning med livet alene i politiske
problemløsninger og produksjon - det viser den postmoderne tilstanden!
Jeg tror mye av dagens kulturelle søken er et ubevisst forsøk på å komme
fri av etterkrigstidens klisjeer og uttømte pubertetsdrømmer: fri av
rockens og den moderne kunsts tvangstrøye og klisjeer, fri av kravet om
at alt skal være så forbannet "nytt" hele tiden (og altså tilsist likevel
ikke kan bli det lengere) - et krav som jo er noe ekte kapitalistisk. Thi
ved nærmere ettertanke vil mange måtte innrømme: Det moderne syner tross
all den febrilske produktiviteten ikke av mye ved siden av de store
klassiske kunstverker som tross alt lever videre som erindringer fra
tider hvor skaperkraften var større og friere uten at man anstrengte seg
så mye for å være "ny". Kan KKs kultursider bidra til denne søken er jeg
fornøyd - det jeg har prøvd å vende meg mot er netopp en ny,
"postmodernistisk" dogmatikk og overoppdyrkingen av en uttømt genre som
filmanmeldelsen på et hav av likegyldige Hollywoodkloner (det er mulig at
Røssaak her egentlig er uskyldig og trekker på en dødvekt fra KKs fortid
- så mye desto bedre hvis det passer). Men: KK bør finne sin egen stil og
ikke kopiere Morgenbladet.

Karsten V. Johansen