Da KK-forum ble etablert, var redaksjonens passivitet påfallende. Kritikk
ble stående ubesvart. Innspill til avisa falt tilsynelatende på stengrunn.
Sjøl var jeg såvidt involvert i en replikkveksling på vårparten, da det
viste seg at redaksjonen hadde sensurert viktige uttalelser fra
Nei-til-EU-sjefen , Nygaard. Uttalelsene redaksjonen hadde kutta kom på
nettet, og Nygaard sjøl bidro til oppklaring i KK-forum. Hva skedde i
avisas spalter? Ingen ting. Saken ble regelrett tiet ihjel. Det kunne skje
fordi KK-forum var nytt, lite omtalt og med få deltakere. Samtidig sendte
sommeren deltakerne vekk fra skjermene og ut på badestrendene, slik at
forumet nærmest tikket og gikk på tomgang.
På ettersommeren har det tydeligvis løsnet, og forum-debatten om
kultursidene var det vel knapt mulig å tie ihjel?
RETT I SKYTTERGRAVENE
Men da kritikken av den redaksjonelle linja tiltok på nettet, ser det ut som
om mange i redaksjonen stupte rett i skyttergravene. Roald Helgheim mener
nettoppropet om kultursidene representerer `partifolk, aksjonærer og andre
som ønsker å styre avisa'. Kulturredaktør Eivind Røssak mener oppropet
`har paralleller til et reaksjonært hat til intelletuelt resonnement'.
Enkelte debattanter klarer å tolke sensur-ønsker inn i nett-oppropet.
Og en sak er uenighetene om kultursidene. Noe annet er holningen til nettet
og KK-forum. Jeg kan vanskelig forestille meg at reaksjonene ville vært
like paranoide om kritikken var kommet frimerkefrankert i posten?
Kulturredaktør Røssaks første utspill vis-a-vis KK-forum var særlig
tankevekkende: Han forsøkte å stemple forumet som `kontrollert' av
forum-administrator og initiativtager Trond Andresen i Trondheim. Større
skivebom er det vel vanskelig å skyte.
UTE AV KONTROLL
Det karakteristiske for forum-debatten er jo at den er alt annet enn
`kontrollert'. Det er faktisk det som, på godt og vondt, mest skiller den
fra vanlig avisdebatt. Slik KK-forumet fungerer, sendes rubbel og bit som
skrives ut til gud og hvermann som deltar. I tillegg blir innlegg liggende
på WWW-sidene, der alle kan lese dem. Helt uten kontroll.
Til gjengjeld er mulighetene til å drive fram og dominere debatten legio.
Nettet er raskt. Du kan, om du vil, skrive mange innlegg hver dag. Nettet
er fleksibelt. Du kan kommunisere direkte med hver enkelt deltaker,
samarbeide om innlegg, samkjøre innlegg, fordele oppgaver og styre som du
lyster. Men disse mulighetene har alle, - enten man er nettadministrator
eller novise på skjermen.
Den største svakheten ved nettet er da også, slik jeg opplever det,
nett'opp det `ukontrollerte'. Skitt og kanel strømmer fritt. Her skilles det
ikke mellom seriøse innlegg og ubetenksomme innfall. I tillegg stimulerer
det raske mediet til kjappe reaksjoner. Veien til send-knappen er farlig
kort når man får en strøtanke en sen kveldstime. (OK, nå vet jeg at alle
sjekker når dette innlegget ble sendt)
INGEN VEI UTENOM
Når den første, paniske reaksjonen legger seg, tror jeg PKK-redaksjonen
både må og bør ta nett-aktiviteten mer på alvor.
Redaksjonen MÅ ta det på alvor, fordi de ikke kan kontrollere
nett-kommunikasjonen. Heretter vil alle kunne se innlegg og artiker som
redaksjonen ikke ønsker å trykke, om opphavsmannen/kvinnen bruker nettet.
Heretter vil enhver kunne sjekke hva redaksjonen kutter i en artikkel.
Heretter vil enhver leser kunne se hvilke saker redaksjonen ikke
prioriterer, om bare en eller annen syns det er viktig nok til å sendes
nettveien. Det er mulig det virker plagsomt for redaksjonen å bli tittet i
kortene på denne måten. Og aviser som har engasjerte, aktive lesere vil
sikkert være de som blir mest `plaget'. Men den eneste muligheten til å
unngå dette, er å lage en avis som leserne ikke bryr seg om....... Nettet
vil dessuten få leserne til å forholde seg til avis-stoffet på en annen
måte: Redaksjonen kan ignorere nett-kritikken av kultursidene, men må finne
seg i at flere lesere avslører `keiserens nye klær' neste gang det slås opp
poserende cafe-med-c-kyltyr i spaltene.
Redaksjonen BØR ta nettet på alvor, fordi det gir uanede muligheter for å
utvikle leserkontakt, skaffe stoff og bygge opp kontaktnett. Spesielt for
en avis av PKKs type, med relativt små penge-ressurser og relativt store
intellektuelle leser-ressurser gir nettet store fordeler. Ved hjelp av
nettet kan redaksjonen, tilnærmet gratis, på sekunder, få overført stoff
fra skriveføre kontakter over hele jordkloden. Sogar ferdig elektronisk
lagret! Utviklingen av nett-kontakter kan rett og slett gi en avis av PKKs
type viktige konkurransefortrinn.
TØMMERBLYANT ELLER NETT
Redaksjonelt og avismessig burde PKK-redaksjonen etter min mening juble
over nettets muligheter. Politisk er ikke bildet like enkelt.
PKK har opp gjennom historia hatt en mer eller mindre bevisst holdning til
lesere og skribenter. I avisas ungdom styrte man så godt man kunne i
retning arbeidsfolk, og forsøkte iherdig (omenn ikke så vellykka) å bygge
opp et nett av såkalte arbeiderkorrespondenter. Det ga seg mange rare
utslag. Litt komisk var det også, dengang avisa ønsket innlegg på
matpakkepapir med tømmerblyant.... Men på det beste ga denne INNRETTINGA
avisa en grasrotkontakt og et kildetilfang som resten av avisverdenen
misunte PKK.
I dag har mye av dette, slik jeg vurderer det, gått tapt. Avisa har
konsolidert seg med et leser- og kontaktgrunnlag dominert av høytlønte i
mellomlaga. Jeg frykter at utviklingen av kontakten nettet - avisa vil
styrke denne trenden. Fortsatt er nettet forbeholdt de som har RÅD til å
holde seg med PC og nett, de som er bekvem med PC og nett - kort sagt de
som ellers dominerer mediene i samfunnet. Om PKK skal ivareta sine beste
sider som avis og være noe MER enn en avis av, om og for intellektuelle bør
redaksjonen ha et bevisst forhold til denne problemstillingen etterhvert
som nettet gjør sitt inntog.
KJERNELESERNE
Nettets muligheter for PKK er etter min mening så store, at redaksjonen bør
prøve å hente ned denne første store PKK-nettdebatten om kultursidene i
positive, konstruktive former. Og forsøke å ta kritikken i beste mening!
På kort sikt kan sikkert nett-folket avskrives som gamle, brysomme
70-tallsraddisser. Men på lenger sikt må man innse at det faktisk er de
mest trofaste, interesserte leserne som tyr til KK-forum. KJERNELESERNE,
kalte Arbeiderbladet meget treffende de PKK-leserne som sto bak det berømte
og beryktede oppropet. Om avisa ikke makter å bygge på kjerneleserne, hva
skal den da bygge på?
Hansen, Oslo