Jeg har med interesse fulgt debatten(e) i KK-forum siden starten. En av
grunnene til denne interessen, er at jeg lenge har hatt en trist
følelse av at både redaksjonen og de fleste leserne av KK (og norske
radikalere generelt?) har hatt en ganske laber interesse for informasjons-
teknologi (IT) og ulike spørsmål rundt IT. Trist, ikke minst fordi slike
spørsmål er svært viktige i dag, og fordi de sårt trenger å bli belyst og
debattert i politisk og sosialt engasjerte miljøer. Med KK-forum på
Internett fikk jeg straks nytt håp! (Av mange naturlige grunner, også
den at initiativtakeren, Trond Andresen, ofte har markert seg med gode
og kreative innlegg med IT-perspektiver i KK).
Det er selvsagt viktig å stille seg kritisk til mye av "hypen" omkring
IT idag, og til den "IT-revolusjonen" som f.eks. Solheim prøver å surfe
på, og som Brundtland klarer å skrive en Aftenposten-kronikk om (26.2.96),
der hun bruker ordet "revolusjon" ikke mindre enn åtte ganger! Og der hun
skriver at vi bør hilse denne velkommen, fordi "den vil kunne føre til
fremskritt, ikke minst for distrikts-Norge, som vi knapt noen gang har
sett." Store ord! Men sanne? Samtidig gjør regjeringen minst mulig for at
vi faktisk får se disse fremskrittene, som reelle framskritt. Istedet ser vi
f.eks
at folk flest, og særlig i distrikts-Norge, i disse dager mister sitt
nærmeste "kollektive IT-senter" - postkontoret. Ifølge Brundtlands folk
pga. den samme "IT-revolusjonen". Framskritt? Falsk forførelse? Fremmed-
gjøring? (Kunne ikke den samme teknologien heller vært brukt slik at post-
kontorene ble utviklet til virkelige moderne, kollektive IT-sentra?) Ja,
tja eller nei?
Flere bør ta stilling til slike spørsmål, og helst på en nøktern og nyansert
måte, da de sjeldent er enkle og entydige. Det er trist og dessverre ganske
karakteristisk, når en Roald Helgheim får seg til å innlede en kommentar
til boka "Dit vi ikke vil" i KK (27.4.95) slik: "Det beste med den siste
boka til Ottar Brox er at ho ikkje handlar om moderne teknologi." Sukk! Jeg
tror det kunne vært sunt for alle parter, teknologien kanskje inkludert, om
både Brox og Helgheim, som begge både tenker og skriver veldig godt, også
nettopp kunne behandlet spørsmål omkring moderne teknologi. (Får vi noengang
oppleve et Helgheim-innlegg i dette forum?)
OK, men hva med teknologi-interessen blant deltakerne på Internett-baserte
KK-forum? Så langt jeg kan se, har denne ennå ikke kommet til uttrykk.
Det er riktignok mange andre interessante debatter her, også den om kultur-
sidene i KK. Men den er etter min mening i "sureste" laget. Personlig
har jeg aldri opplevd kulturstoffet i KK så spennende, uforutsigbart og
dristig (og tydeligvis farlig?), som etter at Røssaak tok over som kultur-
redaktør. I hans tid har endatil teknologistoff med ulike vinklinger blitt
vanligere å se. For å ta et nærliggende eksempel, og for å antyde bredden
i det jeg regner som "IT-debatt", er det nok å nevne de siste dagers fokus
på Kjartan Fløgstad og hans nyeste essaysamling. (Dette skriver jeg selv om
vinklingen er kritisk til Fløgstad, min kanskje aller største favoritt blant
norske forfattere.) Det er nettopp kultur og samfunn under "IT-revolusjonen"
som her får spennende og provoserende uttrykk (som ofte ellers i kjølvannet
av Fløgstads tekster, noe som gjør Hvervens kritikk overraskende - ikke bare
for forfatter og forlag!) Nåvel, jeg støtter altså Svein Sundbøs forsvar
for Røssaak i torsdagens forum, men også kritikken fra Einar Braaten. Desto
mer støtter jeg Braatens oppfordring til forsoning og til felles innsats for
å fremme en fruktbar debattkultur rundt KK-forum framover.
Mitt ærend her er likevel å komme med en annen oppfordring, som dere vel
allerede har skjønt. La oss nå skape en (bredest mulig) debatt omkring IT-
spørsmål i dette forumet! Hvor ellers, om ikke her? Jeg gidder ikke engang
å argumentere for at dette må være "stedet" (men er jeg naiv?). Og når jeg
tenker på hvordan vårens debatt i Dagbladet rundt rapporten "Den norske IT-
veien. Bit for bit" (fra "Statssekretærutvalget for IT") fullstendig
forsvant i tåkeheimen (sjekk kronikk-arkivet på WEB, den som kan!), ser
jeg ikke bort i fra at KK-forums oppgjør med "faglig/språklig jåleri og
tåkeprat" kan gjøre denne debatten langt mer fruktbar hos oss. Og altså,
denne rapporten er så viktig, at den bør diskuteres i et forum som dette.
Den skal danne grunnlag for en samlet norsk IT-politikk, men både i KK
(23.1.96) og andre steder er den blitt kritisert for å være full av
uforpliktende lykkeønskninger, men tom for vilje og verktøy for å styre.
(Jeg har selv deltatt i forarbeidet med Tele- og dataforbundets hørings-
uttalelse til rapporten, som sammen med ca. 80 andre uttalelser er kommet
tilbake til IT-utvalget).
Nå er jeg allerede inne på naturlige og viktige temaer for debatt. Og
debatten kan gjerne være så bred som mulig. Noen vil kanskje følge opp
Fløgstad-debatten? (Og er han online sjøl? Får vi ham i tale?). Er det
f.eks. riktig at Torill Brekke er en viktigere forfatter enn Fløgstad, når
det gjelder å forstå, forholde seg til (og forandre?) samfunnet under
"IT-revolusjonen"? (Dette antydes i KK, men sjøl kjenner jeg Brekke for
dårlig til å mene noe særlig.) Andre kan kanskje delta på det åpne møtet
om "Informasjonssamfunnet - er klassekampen avlegs?" på Grønland bydels-
hus i Oslo førstkommende tirsdag kl. 19.30, og bringe debatten videre til
KK-forum? (Jeg kan godt gjøre det, men er det andre der ute som vil delta?)
Noen vil kanskje ta opp helt konkrete spørsmål rundt IT, mens andre vil gå
helt til topps (eller bunns?), og f.eks. diskutere om IT-utviklingen
i det hele tatt er mulig å styre?
La meg her og nå komme med noen spørsmål jeg gjerne kunne tenkt meg
å diskutere i KK-forum, fra noen mer abstrakte til andre ganske konkrete
problemstillinger (jeg håper andre vil bringe andre spørsmål på banen
etterhvert!):
1) Som gjelder styringsspørsmålet. Det hevdes f.eks idag (heldigvis!), at
folk flest må lære mer om teknologi og naturvitenskap for å forstå sitt
samfunn, og for at dette (høyteknologiske) samfunnet fortsatt skal være
mulig å styre demokratisk. F.eks. gjennom bred deltakelse i styringen av
den teknologiske utviklingen. Men når vi bl.a. ser på utviklingen rundt
Internett og W.W.Web idag, og tenker på at forskere fra Televerkets
Forskningsinstitutt i 1991 skrev en bok de kalte "Nye nettverk" - UTEN å
nevne Internett med et ord, hvordan skal da folk flest klare å skjønne
hva som skjer? Når ikke engang forskerne gjør det?
En mann som Francis Sejersted - professor, fredsprisutdeler og leder for
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) - oppfordrer folk flest
til å engasjere seg i teknologispørsmål. Det er et viktig mål, fordi gras-
rota som oftest får rett i sine antakelser om teknologi, sier han. I KK
(19.4.96) siteres et foredrag, der han viser sterk tro på at folk kan styre
teknologien, gjennom lokal aksjonisme eller såkalte konsensuskonferanser.
I IT-avisa Computerworld Norge (19/95) hevder han imidlertid at vi idag
kan snakke om en styringskrise, når det gjelder IT. Politikerne og
samfunnet forøvrig er svært opptatt av styre utviklingen av bioteknologi,
sier Sejersted. Denne teknologien oppfattes som en direkte trussel mot
menneskeheten. IT derimot, får seile sin egen sjø. Han savner en større
politisk bevissthet omkring de positive og negative virkningene innføringen
av IT gir.
Erling Maartmann-Moe - multimediaforsker og nyansatt leder i selskapet
New Media Science - er mindre optimistisk. I Morgenbladet (digi-
talt april 96) blir han spurt om noen av hans tidligere politiske og
filosofiske ideer kan virkeliggjøres gjennom "IT-revolusjonen". Han svarer
slik: "Den gangen trodde vi ml-ere at vi kunne påvirke og styre - og det
er det ingen som tror på i dag, alt er kaos. Vi trodde at vi hadde et
håndtak på verden. Så kan du mene hva du vil om håndtaket. Det fins ikke
lenger. Men det fins noen idealer om demokrati, ytringsfrihet og komm-
unikasjon som det helt klart er potensiale for i denne teknologien."
Så, der ute: Er alt kaos, eller kan folk styre IT-utviklingen? I såfall
hvordan? Og hva hindrer eventuelt det potensialet som IT representerer?
2) KK hadde i et glimrende lørdagsmagasin (14.9.96) en rekke gode artikler
med ulike vinklinger på bilen, veien, bilismen og bilbyen. Fellesnevner
var bilen som byplanlegger. Men får ikke KK/artikkelforfatterne her det
samme problemet som Fløgstad ifølge kritikken? For er det ikke datamaskinen
som er vår tids by- eller samfunnsplanlegger? Og er det bilveien eller "den
norske IT-veien" som danner "frihetens veier" i vår tid?
3) Som jeg skrev om i et essay i KK om Posten ("Game Over for Under-
verket?", 12.9.96 - på kultursidene!), ble ikke Posten nevnt med et ord i
rapporten "Den norske IT-veien". Til tross for at arbeidet med denne formelt
er underlagt Samferdselsdept. ved avd. for post og tele! Jeg skriver på en
hovedoppgave i informatikk om Posten (ved siden av jobben i Norsk Tele-
museum, Telenor), og i en dobbeltkronikk i KK ifjor (16-17.1.95) tok jeg til
orde for at regjeringa, om den hadde hatt noe som lignet en egen, helhetlig
IT-politikk, her måtte knytte Posten inn i ulike sammenhenger. Dette har
altså ikke skjedd, Posten blir ikke engang nevnt!
Hva er forklaringen? En forklaring er at den passive og defensive post-
ledelsen ikke har kommet med ett eneste innspill til IT-utvalget bak
rapporten, i sterk motsetning til f.eks. Telenor. En annen forklaring er
etter min mening at Posten nå er iferd med å bli "trikken på IT-veien"!
På 60-tallet, da Autopia skulle bygges og bilen var byplanlegger (jmf.
pkt. 2 over), ble trikken symbolet på alt som var gammelt og som måtte
vekk. Gammeldags! Umoderne! Idag, da ITopia skal bygges og datamaskinen
er byplanlegger, er det Posten som får trikkens rolle. Den forsvinner fra
all tenkning og alle planer om framtida. Men vi vet jo hvordan det gikk
med trikken: dens venner gjorde opprør og reddet den, noe vel alle i
Oslo er glade for idag! Hva synes dere om analogien? En interessant side
her er at også postkontordøden måtte ramme OSLO, før riksmediene ble
særlig interessert i saken. Og først da kan det vel bli fart på den
ellers brede motstanden i befolkningen? Eller?
(Er det interesse for at jeg legger de nevnte KK-artiklene ut på
kk-forum, så kan jeg sikkert gjøre det? Jeg ser gjerne at jeg får
kommentarer til dem. Hvorfor er Posten så interessant? Jo, fordi Posten
betyr veldig mye for veldig mange (særlig "vanlige") folk, og nedbyggingen
av postnettet er ganske sikkert den enkelthendelse bortsett fra EU-kampen
som i vår tid har forårsaket flest spontane, sosiale aksjoner og "grasrot-
bevegelser")
4) For å ta analogien litt videre: I 60-åra var idealet at alle skulle
få egne biler kombinert med at alle (i Oslo) skulle knyttes til "nettet
av høyhastighets T-baner". Ingen av delene lot seg realisere fullt ut,
og dette var ved siden av miljøfaktoren (og folks kjærlighet til trikken)
en viktig grunn til at trikken overlevde. Hvordan er det idag? Tror dere
der ute at ALLE virkelig vil få (og stadig kunne oppdatere) sin egen PC
og at alle i tillegg vil bli knyttet til f.eks. Internett?
Hvis ikke, vil det da finnes kollektive "mellomløsninger" i IT-samfunnet,
slik Trikken ble i bilbyen? La meg sitere fra lederen i bransjebladet
"Datatid" (6/94), som har tittelen "Et mediatek i hver bygd og bydel".
Redaktør Rossen skriver:
"Vi må ikke stirre oss blinde på marked og teknologi. Vi har
sjansen til å realisere alles behov - og rett - til å søke og tilegne
seg kultur i videste forstand. Denne retten springer ut av vår tilhørighet
i samfunnet. Den er ikke knyttet til vår arbeidsplass eller private konto.
Det offentlige må planlegge og bygge ut tilstrekkelig båndbredde,
med forgreininger til hver bygd og bydel. Tilbud som Internett og WWW bør
gjøres tilgjengelige ved alle skoler og offentlige bibliotek. Bibliotekene
bør utvides til mediateker. Det trengs norske bidrag og fornorskende
løsninger - alt behøver ikke foregå på engelsk.
Det er ikke fossilt å tenke fellesskap. Men det må gjøres før
fellesskapet blir det."
Jeg har altså tenkt endel i slike baner, som nye muligheter for post-
kontorene gitt at de får skikkelig IT- og kompetanseheving. (Også Den
norske Postorganisasjon var lenge opptatt av og optimistisk til dette,
jmf. ovenfor nevnte dobbeltkronikk.) Er det noen der ute som har noen
synspunkter på disse tankene? Kan dere se for dere slike "IT-kollektiver"?
5) Og er det noen der ute som kjenner til prosjektet "offentlige service-
kontor"? Dette (som også er omtalt i mitt ovenfor nevnte essay, og i "Den
norske IT-veien") ble i utgangspunktet startet med tanke på nettopp nye
utnyttelser av postkontornettet. Brukerne i forsøkene er veldig fornøyde
så langt, men hvorfor tror dere postledelsen har vært passiv og
uinteressert i forhold til en slik utvikling? (Den eneste haken ved
forsøket, ifølge prosjektlederen!)
Kan det være fordi Postlederne heller ville bli A/S enn nærmere knyttet det
offentlige? Er det fordi postlederne driver "EU-tilpasning" av Postverket?
Men hva er best for folk flest, og hva mener dere om Postens offisielle
argumentasjon, som hele tida forteller oss at postkontorene må nedlegges
pga den TEKNOLOGISKE utviklingen? JEg mener det (ihvertfall delvis) er en
stygg løgn, som jeg skriver i essayet mitt. Men det er en løgn som folk
flest finner vanskelig å slåss mot, naturlig nok.
6) Hvis det er slik at ikke alle av en eller annen grunn blir "kompatible"
(for et ord!) med de nye digitale nettene (jmf. pkt. 4 over), og at
de tradisjonelle (sikkerhets)nettene innen post, bank og andre tjenester
blir borte, vil vi da få en ny gruppe funksjonshemmede i samfunnet? Dette
vil i tilfelle stå i skarp kontrast til de verdiene som f.eks. "Den norske
IT-veien" hevder å bygge videre på (jmf. avslutningen på mitt essay). Hva
tror dere om en slik utvikling?
7) I avslutningen på mitt essay hadde jeg opprinnelig et "Post Scriptum",
som ble tatt bort av plassmessige hensyn. Her innrømmet jeg at jeg faktisk
ville sende post-essayet til KK via Internett - som jeg betrakter som et
"nytt underverk", slik Tarjei Vesaas omtalte Postverket for "eit av
underverka på jorda". Men her gikk jeg også inn på noen mulige, politiske
løsninger av noen av de problemstillingene jeg nå har berørt.
På den ene siden har Arbeiderpartiet antydet en ny skatt på IT-bruk (jmf.
Aftenposten 31.5.96), pga. alle arbeidsplassene og dermed skatteinntektene
som går tapt. (Bl.a. flere tusen (særlig kvinne- og distriktsdominerte)
arbeidsplasser bare i Posten.) Kan f.eks en slik skatt bli Postens
vidundermedisin, som kan gjøre det lettere å forsvare at økonomisk ulønn-
somme postkontor opprettholdes?
Eller bør nå heller alle FÅ hver sin PC gratis? F.eks som et fradrag i
selvangivelsen, bl.a. begrunnet i "de nye funksjonshemmede" eller i alt
det gratisarbeidet vi alle nå må gjøre selv, som andre før var betalt for
å gjøre? I Posten, i bankene, i butikkene osv. Skal ikke VI ha noe for
jobben vi gjør? Men hvis vi alle fikk en PC hver, med både serviceavtale,
hver vår Internett-adresse og en viss kvote for gratis kommunikasjon,
ville vi da LIKEVEL slåss for å opprettholde postkontorene våre? Isåfall
med hvilken hensikt? Har et postkontor en sjel og sosiale funksjoner som
aldri kan ivaretas på andre måter? På hvilken måte kan eventuelt nye
IT-løsninger bevare slike funksjoner? Er det mulig?
(Pust!)
Jeg håper disse spørsmålene (som en start!) vil møte en interessert og
engasjert (og variert!) klangbunn der ute. Eller er KK-forum her inne?
Ute eller inne, jeg håper det kan være mulig å få igang en fruktbar
IT-debatt. Her og nå!
Med hilsen og håp
Bjarne Nærum