Leninismens elendighet
----------------------
Ronny Selbæk Myhre og Per I. Mathisen, Sosialistisk ArbeidsGruppe (SAG)
Trondheim.
Den 26 Juli 1996 ble tre personer ekskludert i Trondheim Internasjonale
Sosialister (IS), på bakgrunn av uenighet om den russiske revolusjonen og
hadde planer om å starte et marxistisk-filosofisk tidsskrift. Vi skiver
dette som et oppgjør med den marxistiske tradisjonen som vi inntil nylig har
vært en del av men som vi i tiltagende grad har blitt mer kritisk til - den
ukritiske leninismen. Vårt utgangspunkt er at uten en kritisk gjennomgang av
den leninistiske tradisjonen så er det umulig å rekonstruere en kritisk
marxisme i dag.
Internasjonale Sosialister er en internasjonal tendens med grupper/partier i
de fleste vestlige land. Det britiske Socialist Workers Party er
moderpartiet for denne internasjonale tendensen, noe som har hatt stor
betydning for IS i Norge sin historie. Det har aldri vært noen formelle bånd
mellom SWP og de andre nasjonale gruppene i IS tendensen internasjonalt, men
de reelle innflytelsen har vært desto større både organisatorisk og politisk.
IS sitt teoretiske grunnlag har primært vært Lenin og Trotskij, samt en
rekke SWP skribenter knyttet til tidsskriftet International Socialism. Denne
teoretiske ryggraden har vært IS-tendensens utvilsomme styrke fremfor andre
smågrupper på venstresida. Hovedfundamentet i IS sitt politiske prosjekt har
historisk vært en kritikk av venstresida. Organisasjonen forsto seg selv som
et genuint sosialistisk alternativ til sosial-demokratisk reformisme på den
ene siden og stalinistisk partidiktatur på den andre siden. "Sosialisme
nedenfra" var slagordet som skulle skille dem fra stalinistene og
reformistene. Samtidig med kritikken av den "sosialistiske tradisjonen" så
har IS sitt bidrag til en positiv rekonstruksjon av sosialismen som et
alternativ til kapitalismen hatt store feil og mangler, særlig når IS har
identifisert den genuine sosialistiske tradisjonen med et ukritisk syn på
Lenin og Trotskij. For mens IS har utarbeidet en god kritikk av stalinismen,
reformismen, og ulike varianter av ortodoks trotskisme så har IS aldri
utarbeidet en edruelig kritikk av leninismen, og da spesielt bolsjevikenes
teori og praksis i den russiske revolusjon og under Kominterns første fase.
Etter vår mening er det IS sin manglende evne til å gripe dobbeltheten og
tvetydigheten i leninismen som i stor grad har bidratt til den
politisk-teoretiske krisa som IS befinner seg i internasjonalt.
Vi mener altså å kunne finne to primære årsaker til IS tendensens vedvarende
krise. Det ene er IS sin manglende evne til å gripe leninismens dualitet
(leninismens to sjeler om en vil) den andre er de endrede politiske forhold
etter stalinismens nederlag i Sovjetunionen og Øst-Europa i perioden 1989-91
og den påfølgende krisen i de vestlige stalinistiske partiene. Som vi har
sett, forsto IS seg selv som et alternativ til de andre "sosialistiske"
prosjektene (reformismen og stalinismen) og denne kritikken skapte en
identitet som de kritiske sosialistene og IS kunne organisere et politisk
alternativ rundt dette - men da de stalinistiske regimene forsvant så oppsto
det en ny politisk situasjon. IS sitt slagord fra den kalde krigen "Verken
Washington eller Moskva men arbeidermakt og internasjonal sosialisme" dugde
ikke lenger. Med andre ord: IS tendensen måtte skape seg en ny identitet.
Den nye identiteten ble å hevde at det var IS som var sosialistene, de andre
organisasjonene hørte hjem på "historiens skraphaug" gjendrevet av
historien. I en voldsom selvtilfredshet og selvhøytidlighet for ikke å nevne
sekterisme skapte IS sin nye identitet, IS var sosialistene og alt annet var
av sekundær interesse. Å "bygge IS" ble nå et altoverskyggende mål, og alle
tanker om politisk samarbeid på venstresiden og langsiktig strategisk
tenkning forsvant. Det var i nå IS begynte å praktisere ulike former for
"demokratisk sentralisme", "offensiv rekruttering" og "byggingen av det
revolusjonære partiet". Denne politisk-praktiske endringen i IS sin politikk
har aldri etter vår mening blitt tilstrekkelig problematisert og endringene
har blitt gjennomført i Norge fordi endringen har blitt gjennomført i
England, denne servile holdningen ovenfor SWP I England er et annet
karakteristisk kjennetegn på IS i Norge. Det skulle ikke være nødvendisg å
si at endringene dermed har skjedd på en lite demokratisk måte.
Den politiske endringen siden slutten av 80-tallet og den påfølgende
endringen i IS-tendensens praksis har ført til at IS har blitt mer lik de
partiene de tidligere har kritisert. Kjennetegnene er økende makt til
sentralstyret, økende hierarkisering, utviklingen av et "teoretisk
presteskap" og forakten ovenfor andre parter og organisasjoner.
Den politisk praktiske endringen i taktikk, samt den tiltagende og ukritiske
fokuseringen på Lenin og bolsjevikene har samme røtter og styrker hverandre
gjensidig. Sentralstyret samt "ledende" personer i IS legitimerer sine
handlinger ved å henvise til Lenin og bolsjevikene. Når denne "Lenin" og
"Trotskij" er stort sett fiktive karakterer som IS-tradisjonen har
konstruert og som ikke har rot i seriøs kritisk forskning så skal det ikke
mye fantasi til for å forstå at enhver som har en kritikk av Lenins
handlinger raskt er på vei ut av organisasjonen. For er det noe vi er blitt
overbevist om i denne eksklusjonen så er det IS ledelsen sin ekstreme redsel
for at det skal utvikle seg nye syn på Lenin og bolsjevikene som strider
imot IS sin egen tolkning av disse historiske personene og begivenhetene.
Samtidig er det logikk i galskapen, IS ledelsen har skjønt at de sitter i
leder-stolen kun sålenge de kan legitimere sine handlinger ved å henvise til
en "leninistisk tradisjon".
Arbeidet med en indre kritikk av den leninistiske tradisjonen er nødvendig
i dag for å avsløre den ukritiske leninismen. Kun en kritisk undersøkelse
vil gi svar på de store utfordringene som den internasjonale venstresida i
dag står ovenfor. Sosialistisk ArbeidsGruppe (SAG) har derfor valgt å melde
seg kollektivt inn i RV. RV er en arena som vi håper SAG kan påvirke i
kritisk marxistisk retning med et kritisk-leninistisk perspektiv på politisk
arbeid i dag.