Jeg er kort og godt uenig i at det dreier seg om samme sak.
Sokal viste, i min tolkning, at ner en fysiker skriver noe som stxtter
humanisters pestander om at sannhet er relativ, kulturavhengig, og
blander det med en passe porsjon new-age, og pe den meten ser ut som om
han vil bygge bro mellom to ulike vitenskapelige kulturer, da blir
humanistene glade. Helt siden postivismen (fremmedord) gjorde sitt
inntog (metafor) i vitenskapen HAR humanistene (i utlandet ARTS) lidd av
det som humoristisk kalles "physics envy" (se "Freud") overfor f.eks
fysikk, som er en del av SCIENCE. Pe norsk har vi to typer vitenskap, i
USA/UK etc har de VITENSKAP versus HUMANIORA.
Derfor lider humanistene litt av et kompleks, og de kan INTET om fysikk,
of course.
Da er det lett e la seg lure.
Ner det er sagt var Sokals artikkel meget lett e avslxre, den var full
av artige pestander: tidsskriftet har gett i baret med full hornmusikk,
det er det ingen tvil om.
Det det dreier seg om i KK er IKKE dette; DET dreier seg om at
akademikere ikke gjxr noe som helst forsxk pe e popularisere det de
sysler det. Det er ikke det samme som at det de driver med er
suspekt/kvasi/humbug. Pe den annen side blir det verre e avslxre det
hvis det ER det....
Men i alle hxve er historien om Sokal svfrt fornxyelig!
Jon Hareide Aarbakke