Dagens energilov er et totalt brudd med norsk kraft- og konsesjonspolitikken
i Norge siden 1906. Fem år etter at energiloven ble vedtatt i Stortinget
begynner den for alvor å virke etter hensikten: Kraftselskapene tjener gode
penger, prisene presses opp og den politiske styringa er borte. Energiloven
som ble utarbeidet av senterpartistatsråden Eivind Reiten, drevet igjennom
av Høyre i Syse-regjeringa har nå sine ivrigste forsvarere i Arbeiderpartiet.
Regjeringas kraftpolitikk har fått sine tapere: Vanlige forbrukere, miljøet
og kraftkrevende industri. Energiloven som erstatter politisk styring med
markedsstyring og internasjonaliseringa av kraftmarkedet vil føre til at
prisene kommer til å fortsette å stige også i åra framover.
Forbrukerne taper
Strømprisene i Norge setter nye rekorder, og det er før vinteren har begynt.
De høye prisene innebærer at mange vanlige forbrukere kommer til å få
problemer med å betale strømmen. Når energiloven ble innført i 1991 ble det
lovt at prisene til vanlige forbrukere skulle gå ned på lang sikt.
Konkurransen skulle sørge for at produksjon og distribusjonen skulle bli mer
effektiv og gi en effektiviseringsgevinst som ville komme forbrukerne til gode.
Men siden e-verkene og kraftprodusentene ikke lengre har som hovedmål å
levere kraft, men å tjene penger, kommer ikke denne gevinsten forbrukerne
til gode. E-verkene bruker sin markedsmakt til å presse prisene opp. De tar
i minst mulig grad samfunnshensyn, tapper ned magasinene utfra hensynet til
egen fortjeneste uten hensyn til en samla forsyningssituasjonen og
tørrårsberedskap, eksporterer strøm ut fra reine profitthensyn, og begrenser
importen for å presse opp prisnivået. Hvis en vanlig forbruker ønsker å
bytte leverandør, er det umulig. Mange e-verk tar ikke i mot "fremmede"
kunder, har høyere pris for kunder som ikke bor i kommunen eller
straffegebyr for de som flytter tilbake. Forbrukerne får bare de negative
følgende av det frie markedet.
· RV krever at vanlige forbrukere skal slippe unna markedstyranniet.
· RV krever at energiloven må endres grunnleggende for at viktige
samfunnsinteresser skal i varetas.
· RV krever at politiske vedtak og ikke markedet som skal bestemme strømprisen.
Miljøet taper
De høye strømprisene fører til økt forurensing. Det blir billigere å fyre
med olje, og forurensinga øker. Fra regjeringa får vi høre at høye
strømpriser er fint. Det får folk til å tenke energiøkonomisering (enøk).
Men når oljeprisene er lavere enn strømprisene, vil flere velge forurensende
oppvarming. Markedet er en dårlig venn i miljøspørsmålet. Enøk-satsinga i
Norge forsvant etter at Energiloven kom. Mange titalls TWh (milliarder kWh)
kan spares inn ved å effektivisere kraftproduksjon og overføring.
Kraftkrevende industri blir ikke pålagt enøk-tiltak. Mange offentlige bygg
er energisløsere som en følge av dårlig kommuneøkonomi og manglende vilje og
støtte til enøk.
Den såkalte strømkrisa vi nå ser er et velregissert spill i kampanjen for å
få bygd ut gasskraftverk og de resterende vannkraftressursene. Med
Energiminister Jens Stoltenberg som øverste sjef for det meste innen
energiforsyning her i landet har han mange muligheter til å manipulere
utviklinga slik at han får en situasjon hvor gasskraftverk ser ut som den
eneste muligheten.
Forskning og utvikling av alternative energikilder er lagt på is. Til tross
for at biobrensel, sol-, bølge-, og vindkraft er store uutnytta ressurser i
Norge, foregår det nesten ikke forskning.
Miljøet er den andre taperen i spillet om strømprisene.
· RV vil i statsbudsjettet for 1997 foreslå store investeringsmidler til
enøktiltak.
· RV vil foreslå at kraftkrevende industri skal i løpet av 1997 legge fram
et helhetlig energisparingsprogram i bedriften som vilkår for å beholde lave
industrikraftpriser. Dette programmet skal fullføres før 2000.
· RV vil foreslå bevilgninger til å ruste opp eldre kraftverk og linjenettet.
· RV vil øke bevilgningene til forskning og utbygging av nye fornybare
energikilder som sol-, bølge- og vindkraft, og økt satsing på biobrensel.
· RV sier nei til gasskraftverk
Industriarbeidsplasser i fare
Norges omsetning av elektrisitet er blitt mer og mer internasjonalisert. Fra
januar har vi felles børs med Sverige, kapasiteten på overføringene til
utlandet øker ved at det legges kabler over Nordsjøen, og EU vil vedta et
direktiv om elektrisitetsomsetninga som kommer til å åpne for
en friere omsetning av elektrisitet. Norge er bundet opp til det EU gjør via
EØS-avtalen. Prisnivået på elektrisitet i Europa er høyere enn i Norge. Selv
med dagens høye priser betaler de mer enn dobbelt så mye for strømmen i EU.
Når handelen knyttes sammen, vil prisene i Norge øke. Dagens prisnivå vil
være et nivå vi kan vente oss viss ikke Norge snur utviklinga. Vår binding
til EU via EØS-avtalen legger oss helt åpne for markedsmakta innen EU.
I vår vedtok Stortinget en ny lov om skattlegging av kraftproduksjonen. Et
av de bærende prinsippene i loven er at all kraftproduksjon skal skattes som
om den ble omsatt på børs. Viss dette blir gjennomført vil det bety at
prisene også kommer til å stige ytterligere på kraft til kraftkrevende
industri. Med et europeisk prisnivå på kraft står tusener av arbeidsplasser
og dusinvis av ensidige industristeder i fare. Industriarbeidsplasser er den
tredje taperen i regjeringas kraftpolitikk.
Hvis regjeringas politikk får virke i fred, vil det føre til et
industrifattig Norge, stor elektrisitetseksport og ekstra milliarder til
"olje"fondet. Dette vil styrke Norges og den norske statens imperialistiske
prosjekter i utlandet.Kraftkrevende industri vil flagge ut til land med
forurensende atom- eller kullkraftverk og billig arbeidskraft. Denne
utviklinga vil Rød Valgallianse gjøre alt vi kan for å stoppe.
· RV vil derfor gå i mot utbygging av nye eksportkabler til utlandet.
· RV vil forlange at regjeringa legger ned veto mot det nye EU-direktivet om
kraftomsetning.
· RV vil at Norge sier opp sitt medlemskap i EØS.
· RV krever at lovbestemmelsen om straffeskatt for de kraftforetakene som
selger strøm under markedspris oppheves.
Kommunenes strømregning
Kommunene kommer til å få store ekstrautgifter på grunn av de høye
strømprisene. De kommunene som eier kraftverk vil kunne få ekstra inntekter.
Men de andre vil bare få ekstra utgifter. Dette må kompenseres i
statsbudsjettet for neste år. I de kommunene som tar ut overskudd fra
kommunale e-verk, vil de høye strømprisene fungere som en ekstra skatt for
de som bor i kommunen. Dette vil skape store forskjeller fra kommune til
kommune.
Omdanninga av kommunale og fylkeskommunale kraftverk til A/Ser over hele
landet svekker ytterligere forvaltning og styring av kraftressursene. Dette
forsterker tendensen til sammenslåing, oppkjøp og privatisering av offentlig
eide kraftverk.
· RV er i mot at strømregninga brukes som ekstraskatteseddel. Dette er
usosialt og vil skape store forskjeller fra kommune til kommune.
· RV krever at de kommunene som får store ekstra utgifter som følge av
kraftkrisa må få dette kompensert over statsbudsjettet.
· RV går i mot omdanning av offentlige kraftverk til aksjeselskap.
Vedtatt på RVs landsstyremøte 21.9.1996