Rød Ungdom (RU) har på siste landsmøte vedtatt at de skal jobbe for en ny,
landsomfattende kvinneorganisasjon, en jentefront. Utgangspunktet for denne
jentefronten skal være aktiviteten rundt AMSAK (Aksjonsgruppe Mot Salg Av
Kropp). I tillegg til kamp mot ideologisk kvinneundertrykking skal den nye
jentefronten ha en helhetlig plattform som blant annet tar opp kvinnelønn,
rasisme og internasjonal solidaritet.
Vi er uenige i dette vedtaket og synes det er beklagelig at RU istedenfor å
samle kreftene i kvinnekampen nå går inn for å splitte ytterligere.
Mange RU jenter er idag organisert enten i Kvinnefronten eller i Ottar.
Hvorfor man har valgt den ene organisasjonen framfor den andre kan ha
politiske eller lokale årsaker (hvilken organisasjon er aktiv på min
hjemplass). I forbindelse med RUs landsmøtevedtak hadde vi ventet en
politisk analyse av dagens situasjon i kvinnekampen og en vurdering av disse
organisasjonene spesielt, i og med at konklusjon er at det må dannes en ny
front! Da Kvinnefronten ble dannet på begynnelsen av 70- tallet var det som
kjent etter en politisk vurdering og debatt om og med daværende
kvinneorganisasjoner. Konklusjonen den gangen var at vi trengte en ny
kvinneorganisasjon - Kvinnefronten - blant annet fordi vi ønsket en
innretning på arbeiderklassens kvinner (kvinnelønn) og en internasjonal
solidaritet som innebar støtte til frigjøringsbevegelser.
Kvinnefronten (KF) har et helhetlig kvinnepolitisk program, er en
landsomfattende organisajon med organisasjonsapparat, en økonomisk basis,
medlemmer som har mange års erfaring fra ulike kvinnekamper og ikke minst en
organisasjon med internasjonale kontakter. Svakheten i dag er for få
aktivister, særlig blant unge jenter. Utfordringen til RU burde være å gå
inn i denne organisasjonen, utveksle erfaringer og være med å utvikle KF
politisk og organisatorisk. Det trengs tid, menneskelige og økonomiske
ressurser til å bygge opp en ny organisasjon, og da bør man ha gode
argumenter for hvorfor dette er nødvendig. Vi er ikke så mange kvinner som
driver aktiv kvinnekamp, vi trenger å samle kreftene, ikke å splitte oss.
Dagens situasjon krever flere hoder og hender; det burde være nok å nevne
pornokampen, privatisering, budsjettkutt i offetlig sektor, skolereformer.
Vi utfordrer RU til å si noe om hva slags plattform denne nye jentefronten
skal ha. Har vi rett når vi tror den vil bli svært lik Kvinnefrontens
plattform? Videre lurer vi på hva slags syn RU ledelsen har når det gjelder
de RU jentene som i dag er med i hhv. Kvinnefronten og Ottar, skal de nå
melde seg ut herfra?
Er det fordi man ikke tør ta opp diskusjonen om Ottar/ Kvinnefronten at man
nå skal danne en ny organisasjon?
I Trondheim finnes ikke Ottar, men Kvinnefronten som her har ca. 100
medlemmer. Vi tror at motsetningen mellom Kvinnefronten og Ottar ikke er
størrre i dag enn at det hadde gått an å forene disse organisasjonene.
(Selvsagt preget av at vi har levd med motsetningene "på avstand"). Spørsmål
er om tidligere års sladdedebatt er grunnlag nok for å opprettholde to
organisasjoner og hvem som tjener på det. En viss uenighet kan man tåle og
fortsatt være i samme organisasjon.
All erfaring tilsier at organisasjonsdannelse sementerer politiske
uenigheter snarere enn å utvikle dem.Vi oppfordrer RU til å gjøre om
landsmøtevedtaket og jobbe for en organisatorisk og politisk sterk Kvinnefront.
Astri Holm og Liv Thommesen