>Trond Andresen skriver blant annet under tittelen " Ørkenvandring?":
>
>> Men jeg har en mistanke om at nye lesere (og potensielle deltakere) vil
>> synes en del innlegg for tida har karakter av ørkenvandring. Da er min
>> oppfordring: IKKE DØM FORUMET ETTER DETTE. Ting går i bølger.
>
>Jeg slutter meg til Tronds oppfordring om å ikke dømme etter et enkelt
>besøk, fordi forumet av og til er spennende - og av til slettes ikke.
>
>Jeg har fulgt med på Forumet siden begynnelsen og synes at ørkenvandringa
>nå har vart lenge nok.
>For tida er Forumet dominert av
>- noen få debattanter som ikke greier å diskutere noen ting uten å bringe
>Stalin inn i diskusjonene. De som ikke vil diskutere Stalin på Forumet - og
>særlig hvis de er tilhengere av Michelet som KK-redaktør - får skjellsordet
>"stalinist" i trynet stadig vekk.
Dette, Erik, må ikke oppfattes slik at jeg mener at det er uviktig å
diskutere Stalin, Mao, og årsakene til sosialismens historiske sammenbrudd
her på KK-forum. Tvert i mot.
Din støtte i denne saka er for meg en hertuginnens
omfavnelse. Mitt poeng var heller MÅTEN denne debatten føres på, fordi den
ikke går framover. Nå kan det hende at det faktisk ikke ER mulig å få til
noen bedre debatt, p.g.a. spesielle trekk ved deltakerne, og da tenker jeg
særlig på de som har et gammelt lojalitetsforhold til enten NKP eller AKP.
Problemet er -- for å si det rett ut -- at dette dreier seg
mindre om politikk enn om psykologi.
Mange av dem som hevder at Anders Ekeland og Karsten V. Johansen sin
innbitte insistering på at sosialister og kommunister må avklare sitt syn på
Stalin(ismen) er utidig mas, og at det fortrenger diskusjon om viktigere,
aktuelle oppgaver -- har etter min oppfatning et politisk-psykologisk
problem: De tilhører en middelaldrende eller eldre generasjon, og
er rett og slett *ikke i stand* til å føre en intellektuelt redelig debatt
om temaet, fordi det dreier seg om mesteparten av deres eget liv, og de
viker tilbake for å innrømme for seg sjøl at de har støtta seg på en delvis
livsløgn.
Derfor alle de rare og rørete svara, som har en ting til felles: Man viker unna!
Men dagens sosialister og kommunister har ikke noe valg: Det er UMULIG å
gjenreise den kommunismen som nå ligger med brukket rygg verden over,
uten å ha gjennomført analysen av hva som gikk galt og ikke minst HVORFOR,
til bunns!!
Nå finnes det noen yngre "bagatellisører" også (ikke "Stalin-forsvarere";
det presise uttrykk må være "Stalin-bagatellisør" -- man er ikke så tåpelig
at man gir seg ut på den håpløse oppgaven med åpent forsvar for tyrannen),
og det er tragisk og unødvendig, for disse unge menneskene har ikke noen
egen politisk livshistorie å stri med i denne saka.
Da KK-forum starta i mars 1996, prøvde jeg å dra i gang en lignende debatt
om Mao og maoismen, naturlig for meg med fortid som maoist. Jeg henviste
til den veldokumenterte litteratur som nå foreligger, hvor det påvises
hvordan Mao
Zedong og ledere på alle nivåer i KKP særlig etter seieren i 1949 mer
og mer utviklet seg til autoritære maktpersoner eller spyttslikkere, eller
begge deler. En utvikling som førte til katastrofale "eksperimenter" og
manipulasjoner med en befolkning på flere hundre millioner -- f.eks. "det
store spranget" 1958 - 1960 (flere titalls millioner sultet i hjel), og
"kulturrevolusjonen". Det er ettertrykkelig dokumentert at det her
I BESTE FALL dreidde seg om inkompetent prosjektmakeri hvor motforestillinger
ikke ble tillatt, I VERSTE FALL rein manipulasjon av befolkninga utelukkende
som redskap i den interne kampen om makta i parti-hierarkiet.
På KK-forum våren 1996 skjedde akkurat det samme som nå i Stalin-diskusjonen:
De samme folka som nå vek unna: De ville ikke ta inn over seg disse tingene
og ble enten fornærma, ville snakke om noe annet, eller lot være å svare.
Debatten er arkivert her på forumet (som alt annet siden mars 1996), jeg
henviser bla. til mine inlegg
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160396/0158.html
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160396/0233.html
Min konklusjon blir at for en del personers vedkommende er det FÅFENGT
å insistere på en avklaring om Stalin og Mao. Forsvar for disse skikkelsene
er en så integrert del av deres egen (lange) livshistorie at de ikke er i
stand til
å ta i mot den utfordringa. La meg også føye til at en del av disse
personene er sosialisert i 20 år eller mer i et miljø som ALDRI har trent
folk til
kritisk analyse av maktspillet i kommunismens og sosialismens navn. De KAN
rett og slett ikke bedre.
Slik jeg ser det er det mye viktigere å diskutere disse tingene med den
yngre generasjon sosialister og kommunister. Ser vi f.eks. på Rød Ungdom. er
situasjonen fortsatt åpen. Man finner alt fra doktrinære ML-broilere som er
enda mer miljøskadd enn sine foreldre (som tross alt måtte finne fram til
sitt ståsted for egen maskin), til godt skolerte, dyktige, (og ikke minst)
intellektuelt redelige unge mennesker.
Jeg runder av med en utfordring til den oppegående delen av Rød
Ungdoms medlemmer: Les f.eks. VILLE SVANER og LIVLEGENS BERETNING!
Hva kan man lære av dette om maktkampens psykologi, om hva absolutt
autoritet gjør både med lederne og de som blir styrt? Utrolig viktig å
skaffe seg innsikt i dette!
Med bakgrunn i det: Gå kritisk gjennom Rød Ungdoms vedtekter (som fortsatt
i stor grad er en kopi av AKP sine som igjen i opprinnelig utgave var
skrevet av etter vedtektene til det kinesiske kommunistpartiet) og begrepet
"demokratisk sentralisme".
Spør dere sjøl: Hva er det å lære av den såpeoperaen som nå avspilles for åpen
scene her på KK-forum angående maktkampen i SOS Rasisme?
Ser dere koplingene til ML-tradisjonens demokrati- og organisasjons-syn?
La oss høre fra dere!
Trond Andresen