Jeg oppfordrer alle Klassekampens venner til å konsentrere innsatsen om
å gjøre avisa bedre og få den lest av flere.
Dette er ikke for å legge lokk på debatten. Den må gjerne pågå, men jeg
håper den kan finne et roligere leie. Denne kampen har skapt sår mellom
venner, kolleger og støttespillere. Hvis hver enkelt av oss vil kjøre
omkamp i fortsettelsen, vil sårene aldri kunne leges.
Nå hører jeg til dem som er fornøyd med at Jon Michelet overtar som
redaktør. Men jeg er svært lite fornøyd med den prosessen som har
ført fram til det. Det er mye jeg skulle ha sett gjort annerledes, mye
jeg skulle ha sett ugjort og usagt. Men vi kommer ingen vei ved å tvære
på dette. Det avgjørende vil være hvordan Klassekampen blir som
avis. Dette kan hver enkelt av oss påvirke, uansett hva vi måtte ha
ment om den kampen som har pågått.
Noen har frykta at Jon M. skal lage menighetsblad. Jeg tror det er en
ubegrunnet frykt, og den blir enda mer ubegrunnet om folk som ønsker
ei allsidig avis faktisk fortsetter å skrive i denne avisa. Jeg støtter som
sagt Jon, men heller ikke jeg har pantsatt sjela til ham. Når jeg er uenig
skal han få høre det. Og glem ikke, dere som er mest kritiske, Jon er
faktisk nødt til å bevise i praksis at han mener det han har sagt om
mangfoldet. Det kan dere møte på to måter: enten boikotte avisa for
å prøve å bevise at dere hadde rett, eller å være med på å prege avisa
med deres meninger og interesser. Jeg håper dere velger det siste.
Sjøl har jeg følgende hilsen til redaksjonen:
Jeg har i dag tegnet et nytt årsabonnement på dagsavisa, som jeg gir bort,
og jeg lover å begynne med regelmessig salg av Klassekampen igjen.
Hvis redaksjonen skulle ha behov for meg som bidragsyter, så skriver
jeg gjerne gratis.
Kameratslig hilsen
Pål Steigan