Det er et tidens tegn at presumptivt fornuftige mennesker kan
interesseres for de mest obskyre og sinnssyke konspirasjonsfantasier,
mens de egentlige, triste og tunge maktkonspirasjoner som foregår ikke
interesserer.
Morgenbladet rommer heldigvis stort sett helt andre ting enn Erling
Fossens selvreklame, og i denne helga kommer de opp med et par oppslag
som er interessante i ovennevnte sammenheng. Begge er lagt ut på bladets
hjemmeside (morgenbladet.no). Artikkel nr. en er en anmeldelse av en bok
som handler om hvordan det nåværende idiotdiktaturet i USA (og dermed
verden) ble etablert. Overskriften er "En amerikansk konspirasjon", og
her kommer et par sitater:
"En amerikansk konspirasjon
Av Lasse Midttun (05-07-2002)
De besatte gærningene som undergravet USAs liberale ledelse gjennom hele
90-tallet er de samme som stjal presidentembetet og nå styrer USA,
skriver journalisten David Brock i oppsiktsvekkende ny bok.
I 1992 forsøkte daværende president George Bush å få den dypt
konservative Clarence Thomas innsatt som en av USAs ni
høyesterettsdommere. Hele prosessen kunne imidlertid ha gått av
skinnene, fordi en av Thomas’ tidligere ansatte, Anita Hill stod frem og
fortalte at hun var blitt seksuelt trakassert av dommerkandidaten.
Det som videre hendte skulle vise seg å bli en blåkopi for 90-tallet.
Journalisten David Brock skrev en artikkel i høyreorganet American
Spectator kalt «The Real Anita Hill», hvor han forsøkte å rive ned
hennes troverdighet. Blant uttrykkene han anvendte var «a little bit
nutty and a little bit slutty» («litt gæren og litt horete»), og han ble
umiddelbart en kjæledegge for republikanerne. Plutselig var det ikke
slutt på forskuddene, og Brock ble bedt om å omarbeide artikkelen til
bok.
Den utkom, og viste seg å ikke bare være utvidet og omarbeidet, men
renvasket og ikke minst omvinklet. Det så ikke lenger ut som om The Real
Anita Hill var skrevet av en ravende høyrevridd Thomas-tilhenger, men av
en rolig, fattet og saklig journalist uten noen politisk agenda i det
hele tatt, kun opptatt av det moralske/umoralske og det sanne/usanne i
saken. Suksessen var gedigen. David Brock var kommet dit han ønsket.
I dag, ti år etter, har han fortalt sin historie i boken Blinded by the
Right: The Conscience of an Ex-Conservative." (...)
" Maktmulighetene syntes svimlende, og slik Brock i dag forteller det,
var veien kort fra tanke til handling. Opplegget var at rike
enkeltpersoner, truster, institutter og stiftelser på høyresiden i
amerikansk politikk betalte forlagsforskudd og fete honorarer til
skribenter og synsere for å motarbeide liberale krefter i USA, etter
hvert først og fremst representert ved president Bill Clinton. Teknikken
ble benyttet i alle de sakene som republikanerne monotont prøvde å
belemre presidenten med, og Mayer oppsummerer dem: «Whitewater,
Travelgate, Filegate, ’mordet’ på (rådgiver i Det hvite hus) Vince
Foster, ’de seksuelle overgrepene’ mot Paula Jones, ’voldtekten’ av
Juanita Broddrick og det påstått kriminelle ved Clintons forhold til
Monica Lewinsky.»
Brocks ublandede suksess varte ikke så lenge. Da han skrev om Fosters
selvmord, opplevde han at Ted Olson, en republikansk hovedfigur og
mannen som ledet Bush’ sak i anledning presidentvalget 2000 foran
amerikansk høyesterett, syntes at han var blitt for forsiktig. Brock
fant at Olson (i likhet med Clintons über-nemesis, spesialetterforsker
Kenneth Starr) aldri trodde det var noe kriminelt ved Fosters død (han
tok livet av seg), men likevel ville trykke alle mulige antydninger om
det motsatte så lenge det kunne holde en strøm av anklager og
undergraving mot USAs president gående.
Det er en virkelig syk ironi at den samme Olson vinteren 2001 skulle
prosedere på at en grundig opptelling av stemmer avgitt ved
presidentvalget ville være til «ubotelig skade» for George W. Bush’
status som President-Elect.
Etter hvert ble Brocks bekymringer større, parallelt med at han oppdaget
hvilke dybder det republikanske etablissementet ville synke til. Hans
egen homofili var ett av problemene: Høyrefløyen ble stadig mer åpenlyst
anti-gay. Brock begynte å se seg selv som «en jøde i Hitlers hær.» "
(...)
"Men den (Brocks historie, min anm. KJ.) blir selvsagt enda dystrere når
man tar inn over seg Brocks lakoniske bemerkning om at hele
mellomledernivået i Bush-administrasjonen som ble dannet i 2001 er «fylt
med et skurkegalleri» fra hans nære konservative fortid.
De besatte gærningene som undergravet USAs liberale ledelse gjennom hele
90-tallet, med alle midler, med sine formuer, sine litterære og
juridiske leiemordere, med sine bevisste løgner og sitt hat, er de samme
som stjal presidentembetet og nå styrer USA.
Som Jane Mayer resignert påpeker, ti år etter sitt forsøk på å stoppe
den skitne krigen: «De som da omskrev historien er nå i posisjon til å
skape den.» Skurkene har fått sin lønn: en hel nasjon å leke med."
Og ikke bare en hel nasjon: resten av verden består av en samling
nikkedukker og spyttslikkere som monotont rævdilter etter denne
liberaltotalitære idiotbanden som ledes av oljekeiseren Bush d. 2. Som
påvist her på forumet er ikke engang KK i stand til å kvinne seg opp til
å få fram de dypere lag i dette regimets natur (jvf. Per I. Mathisens
innlegg "Bye, bye american Pie"). Sivilkurasje er i dagens verden en by
i Sibir. Også KK pakker på en latterlig måte sannheten om verdens
nåværende tilstand inn i vatt og bomull og bidrar deremd til å bekrefte
den fordom hovedparten av leserne lider under (fordi de er fra Gnore) om
at dagsrevyen er virkeligheten. Når man viser til et eksempel på hvor
enkelt det kan gjøres (artikkelen Trond og jeg har vist til fra Dag og
Tid) får man til svar en like glatt som tanketom avvergemanøvre fra
redaktøren.
Et par sitater fra hva Per Aslak Ertresvåg skriver i en annen artikkel i
samme nr. av Morgenbladet:
"SAS, Braathens og Widerøe delte luftrommet mellom seg. Materiellet var
hele tiden på topp, servicen god, tjenesten pålitelig. Og alle tjente
visstnok penger! Haken var at det var et regulert system, mens dagens
ideologi tilsa at det burde være konkurranse (egenheter som liten og
spredt bosetting forstyrrer ikke ideologiske beslutninger).
Så man «rydder opp». Det blir konkurranse. Med kjent resultat:
Milliarder forsvinner i luften. To selskaper, Color Air og Braathens,
blir påført banesår og går dukken.
Det er ikke sikkert at vi er ved veis ende. Nå skal man forsøke på nytt.
Om noen år er kanskje alt overtatt av utlendinger som da også bestemmer
ruter, frekvens og pris. Var det et sånt resultat politikerne hadde i
tankene ved sin deregulering? Skal samme medisin anvendes på Statkraft,
Statoil, Telenor, andre selskaper?
Foreløpig står NSB mest utsatt til. La oss kaste et blikk på hva som er
skjedd på den andre side av Nordsjøen. British Rail ble solgt og driften
opprettholdes nå av 20 private selskaper. Hensikten var at jernbanen
skulle «effektiviseres». Resultatet så langt er avskrekkende. Siden
privatiseringen i 1995/96 (karakteristisk nok gjennomført av Labour),
har punktligheten sunket drastisk, 300 000 investorer har tapt sine
penger, 90 prosent av de ansatte er forsvunnet. Staten må punge ut med
større subsidier enn det noensinne var forutsatt.
De franske, tyske og spanske jernbaner er eiet eller blir drevet av
staten. Både når det gjelder frekvens, regularitet, punktlighet,
renhold, kvalitet på service og nødvendig informasjon, ligger disse
statlige selskapene hestehoder foran dagens private britiske selskaper.
Peter Hain, den britiske Europaministeren, karakteriserer sitt lands
jernbaner som «the worst in Europe». De statseide selskapene får i
statsstøtte langt under halvparten av hva de privatiserte engelske
jernbanene krever (fem milliarder pund, i Spania får statsselskapet bare
830 000 pund.)
I Spania er 98 pst. av togavgangene mindre enn fem minutter forsinket, i
Tyskland 93,6 pst. Frankrike 90,3 pst. I England er punktligheten, målt
på denne måten, falt fra 90 pst. til 75 pst.
65 prosent av passasjerene i Storbritannia finner tjenestene dårligere i
dag enn før privatiseringen. 80 prosent mener at å dele systemet mellom
operatører og eierselskap (noe som allerede er innført også her
tillands) har vært mislykket. 80 prosent vil re-nasjonalisere jernbanen,
og så videre.
Slik er virkeligheten. Partier på Stortinget snuser likevel i britenes
spor, av politiske grunner. Ideologi veier tungt. Privatisering er bra.
Uansett.
For mange land uten ressurser til selvforsvar, fortoner dagens verden
seg full av rovdyr. Hele land er enten kjøpt opp av utenlandske
investorer, eller er i ferd med å bli det. Da forsvinner naturligvis
også politikernes mulighet til å styre og å ta ansvar. Hva som er mindre
klart for mange, er at Norges situasjon ikke skiller seg særlig ut i
dette henseende." (...)
"Landet som en gang hadde verdens femte eller sjette største økonomi, er
et paradeeksempel på globaliseringsfellen i praksis. Har Argentinas
kollaps noe budskap til for eksempel norske politikere?
Plassen tillater ikke at man kan gå inn i den lange forhistorien som
slett ikke forteller at alle politikere i Argentina har vært udugelige
og korrupte. La oss her bare trekke ut én enkelt erfaring som er lett å
iaktta: Landet var det første som begynte å selge ut sine store,
nasjonale foretak, som del av en strategi for å få landet økonomisk på
fote. I dag er landet fattigere enn noen gang. Infrastruktur er solgt
ut. Argentina blir nå styrt av utlandske kreditorer som en koloni.
Dette hører med til forståelsen: Det går en direkte linje fra Argentinas
kollaps til den enorme Enron-skandalen i USA, til det fatale
sammenbruddet av elektrisitetsforsyningen i California sommeren 2001, og
fortsetter med den falske rådgivningen fra Merill Lynch, selskapet World
Coms okkulte milliardbedrag og også den fordums glamorøse danske
«mønsterkommunen» Farum – omsider satt under offentlig administrasjon.
I alle tilfellene dreier det seg om hva pressen verden over fremstilte
som eksempler på den nye tids økonomiske klarsyn, et uttrykk for
privatiseringens uunngåelige overlegenhet – men som viste seg å være
klaprende spøkelser. Som i Argentina: Det som ble suksessforklart, var
grotesk svindel."
Hva har KK skrevet for å bygge opp en systematisk forståelse blant sine
lesere om saker som disse, og dermed om hvor gjennomført løgnaktigt 99
pst. av den "norske" medieklovnemanesjens verdensbilde er, fordi den
rett og slett er et dårlig avskrivningsbyrå fra den mest platte
USA-propaganda? Hverken World.Com-saka eller Argentina har preget KKs
stoff, mens slike saker burde vært på forsida. Det holder ikke med
NTB-telegrammer om dette og lignende sentralt stoff.
KK framstår dessverre i dag kun som småkritiske randbemerkninger til den
store liberaltotalitære løgnen iblandet litt alternativ underholdning.
Men en radikal avis skal ikke være en litt betenkt "jøde i Hitlers hær".
Skal vi komme noen vei må man våge å bryte radikalt med dagsvevyens
"verden", ikke ved å presentere en "alternativ" ideologisk og
"kulturell" saus, men ved å stille den herskende løgnen under det
skarpest mulige skrålys fra virkeligheten. Man fanger ikke SV'ere som
lesere på langt sikt ved å servere dem SV-ledelsens sukkersøte og
søvnige venstre-NRK-verdensbilde med "Norge" som verdens gode fe og SV
som hennes feminine overjeg. Man bør i stedet fortelle dem at de er for
gamle til å tro på julenissen.
Det skjer som det er vist i artikler sendt hertil fra fra Dag og Tid og
Morgenbladet, samt mange fra Guardian, Independent, taz osv. ved å bore
og bore, kaldt og saklig, uten illusjoner og uten barmhjertighet mot
løgnen. Enkelte artikler i KK lever opp til dette, og det er små
forbedringer å spore av og til, men som helhet er man langt fra målet.
Det skyldes etter min mening at redaksjonens politiske helhetsforståelse
er 1) for upolitisk, 2) preget av manglende lesning av den
internasjonale (også venstre-)pressen på høyt nivå og 3) ofte preget av
sviktende (historisk - og naturvitenskapelig) sakkunnskap og blikk for
hva som er de avgjørende facts.
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST