Bendik Wold i Klassekampen insisterer på fortsatt å bruke spalteplass på
postmodernismen. Leserne skal bringes til å forstå at PM er dypere enn det
norske overflatiske kritikerne (inklusive venstreradikale og/eller
nynorsk-talende(!) sådanne) av den har innbilt seg. En av de fremste
PM-guruer, Derrida, nevnes positivt: Man skulle tatt "seg bryet med å lese
Derrida selv", mener Wold på side 2 i gårsdagens avis.
En meeeget dyp Derrida-smakebit, plukket fra KK-forums arkiv fra
November 1996, se
http://www.itk.unit.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra061196/0133.html
gjengis nedenfor. Akkurat dette sto på trykk i avisa i Eivind Røssaaks
kulturredaktør-periode.
Fortsatt venter jeg -- etter 5 år -- på en forklaring av hva som står der
(kom igjen, Bendik!) .
Jeg innrømmer at det høres festlig ut -- som ordlek. Det er også alt det er.
(Jan Erik Volds dikt "Kulturuke" er da langt mer underholdende.)
--o0o--
(Forøvrig pågikk det en svær PM-debatt på KK-forum den gang [1996 -- 1997],
med bl.a. undertegnede, Tom Egil Hverven, Erling Sandmo. Se KK-forums arkiv.
En tilsvarende diskusjon -- i hovedsak avsluttet for lengst -- pågikk
globalt den gangen. Det blir veldig "velkommen etter" når KK tværer videre
på dette 5 år seinere.).
Trond Andresen
***************************'
Fra Jacques Derrida: "Marx’ spøkelser" (norsk utgave, 1996):
>........................
>.... Når det gjelder prognosen, består den ikke bare i å forutse
>(på en konstaterende måte), men å påkalle et fremtidig kommunistisk manifest
>som nettopp i den performative appellens form skal forandre
>eventyret om spøkelset, ikke ennå til det kommunistiske samfunns realitet,
>men til
>denne andre formen for virkelig hendelse (et sted mellom det eventyrlige
>spøkelset og
>den absolutte inkarnasjonen av det) som et kommunistisk partimanifest er.
>Parousia
>(det absoluttes nærvær i en sansbar ting, red.anm.) i og med manifestets
>manifestasjon. Som parti. Ikke som et parti som til overmål, i dette tilfelle,
>skulle være kommunistisk. Som kommunismen skulle være et predikat til. Men som
>et parti som skulle fullbyrde partiets essens som kommunistisk parti. Dette er
>appellen, nemlig Manifestet med henblikk på Manifestet, manifestere
>egenmanifestasjon, som utgjør essensen i et hvert manifest som påkaller seg
>selv ved å si at tiden er inne, tiden møter seg selv og føyer seg sammen med
>seg selv her, nå, i et nå som kommer til seg selv i denne manifestasjonens
>gjerning og kropp, det er "på tide" at jeg blir manifest, at det blir
>manifest,
>det manifest som rett og slett er dette manifestet, her, nå, jeg, nåtiden
>kommer som vitne samtidig med seg selv, her kommer akkurat det manifest
>som jeg
>er eller som jeg utvirker, i gjennomføringen av dette verket som er i gang, er
>jeg meg selv bare i denne manifestasjonen, i dette selvsamme øyeblikk, i denne
>boken, her er jeg: "Det er på tide at kommunistene åpent legger fram for hele
>verden sitt syn, sine mål, sine tendenser og stiller et manifest fra partiet
>selv opp mot eventyret om kommunismens spøkelse."
>.........
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST