Hvem skal trøste knøttet?

From: brendberg (brendberg@c2i.net)
Date: 14-06-02


Junior sluker alt mogleg av forteljingar for tida, både pappas heimesnekra,
og kjøpevare. Favorittane til pappa er mellom anna "Hvem skal trøste
knøttet" - og andre av Tove Jansons underfundige saker. Fordelen med at eg
likar forteljingane er at det skal mindre mas til før eg set meg ned med
junior på fanget og les. Det er kjekt når ein likar dei same bøkene!

Og det er jo noko med det, når det vesle knøttet, som har vore so einsam,
kjem fram utpå natta, og nurket sit livredd på ein knaus og skjelv for den
fæle hufsa:

"Langt inne mellom bergene lød hufsas nifse rop,
og knøttet gikk og gjemte seg i første, beste grop.
Men like etter sprang han opp og stampet hårdt og sa:
Nå er jeg mere sint enn redd, og det er ganske bra.
Jeg må jo trøste nurket, jeg må ikke fly min vei,
for hun er nok, om mulig, enda reddere enn jeg!

Nå stilner alt, nå slukner alt som lyser.
Det sitter hufsa, diger som et fjell.
Det er med ett som hele marken fryser;
selv månen mister farven sin i kveld.
Og knøttet sa: Det her blir ikke lett,
for hufsa er det verste jeg har sett.
Først pigget han seg opp med en avsindig krigersk dans,
så bet han til av all sin kraft i hufsas kalde svans,
og hufsa ble så hufsen at hun sprang til skogs og skrek,
og på en sten satt nurket, imponert og meget blek.
Et nurk er lett å skremme, for de er så bitte små,
men de er enda lettere å trøste efterpå.

De stod og så i taushet på hverandre,
et knøtt, et nurk. Og sommermånen skjen.
Og knøttet bør man kanskje ikke klandre
for at han ble så matt i sine ben?
Han sa, fortapt, og med to kinn som brant:
Jeg skriver hva jeg mener.... og forsvant."

Nett difor blir ein og så matt når diverse internasjonale selskap kjøper opp
retten til desse felles favorittane, og det kjem i inn døra andeleg vomfyll
som sikkert er greit nok, men som heilt manglar magien. Ein tvingar seg jo
til å lesa dei nye mumibøkene som kjem - men du verda så skuffa og sint ein
er, over korleis finanskapital som aldri har skapt noko av verdi langsomt
syg livet ut or mumitrolla si fortryllande verd.

Hans Olav Brendberg, Hitra



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST