Når Erling Fossen må være konkret, kommer det fram hvor lite han vet om
norsk næringsliv. Han skriver blant annet om trål- kontra sjarkfiske:
"Kanskje burde man fjerne noen trålere. Men jeg må se et regnestykke som viser
at en fiskeflåte bestående av sjarkfiskere er samfunnsøkonomisk lønnsomt. En
fisker på en tråler drar opp hvertfall 10 ganger så mye som en sjarkfisker.
(det har jeg fra Bro selv). En moderne fiskeripolitikk burde balansere kravet
om økonomisk lønnsomhet med hensyn til fiskebestanden, bærekraft osv. men jeg
har til gode å se hvordan en sentimentalitet på sjarkfiskerens vegne kan
fungere produktivt.
Kommentar: Det kan hende at en fisker på en tråler drar opp ti ganger mer
enn enn sjarkfisker. Men hva så med utgiftssida? Hva hjelper det om
trålfiskere har større kapasitet når kapasiteten ikke kan utnyttes på grunn
av nedfiskede bstander?
Fossen ønsker seg en moderne fiskeripolitikk som balanserer lønnsomhet og
hensyn til fiskebestandene. Dette er et politisk problem som neppe kan
løses ved urban intelligens alene. Hittil har eierne av kapitalkrevende
trålere hatt politisk makt til å hindre oppbygging av et effektivt
kontrollapparat. Fiskeripolitikken er resultat av en maktkamp, der de
rikeste får sin vilje gjennom.
Derfor blir det i dag ikke tatt ut "noen trålere", men
kapasitetsreduksjonen skjer ved at kystfiskere presses ut av yrket. Det
foregår i disse dager en hard diskusjon i Norges Fiskarlag om man skal
godta regjeringens forslag i den retning. Rederne har stor innflytelse også
i Fiskarlaget, og denne gruppen fristes av at færre aktive fiskere betyr
større kvoter på dem som blir igjen.
Og hvem er så de mektige eierne av trålerne? Det er i stadig høyere grad
byfolk, som f.eks. sosialdemokraten Røkke. Investeringsselskap og banker
får stadig større eierinteresser i trålere, på bekostning av fiskere ute i
distriktene. Det er i stadig sterkere grad "urbane" interesser som har
ansvaret for og tjener på det overfisket som trålerflåten utøver.
Norsk fiskeripolitikk kan ikke innebære et enten sjarkfiskere eller
trålere. Men til i dag har de urbane interessene bak trålerflåten hatt
størst innflytelse, og har tjent grovt på overfisket som rammer også
kystfiskeflåten, samtidig som de har kunnet forhindre at et effektivt
kontrollapparat her blitt etablert.
Når Fossen hemningsløst forsvarer det "urbane" versus produksjonsformer og
levemåter i distriktene, bidrar han også til å forsvare den rovdriften som
foregår på våre naturressurser, slik som de politiske maktforholdene i
Norge er i dag. Fossens snakk om balansert uttak av fiskebestandene blir
bare løst prat.
hilsen
Arne Eriksen.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST