"Vi ville ha demokrati. Vi fikk rentemarkedet". Slik står det ifølge boka
"Globaliseringsfellen" (Martin/Schumann, Gyldendal 2002) i en polsk grafitti.
Den østeuropeiske/russiske erfaringen med deres del av "globaliseringen" er
godt sammenfattet slik - de ville ha demokrati, og fikk rå kapitalisme. Bokas
kapittel "Redde seg den som kan. Men hvem kan? Middelklassens oppløsning og de
høyreradikale forførernes fremmarsj" er ytterst aktuelt med Nederlands valg i
morgen. Den voksende innvandringen kombinert med en høy permanent
arbeidsløshet som lett kan vokse ytterligere, og svimlende direktørlønninger
som farer til himmels og til himmels samt fjerne politikere gir situasjonen.
Vil det fenge massene når/hvis man i denne situasjonen kommer og roper
"demokratiser WTO!" og lignende? Godt spørsmål, som det gjerne heter når man
ikke har noe svar. Hvem er realist, Fossen?
Det overrasker meg ikke at Fossen er taus til problemstillingen om det boka
kaller 20:80-samfunnet (20 pst. i arbeid, resten marginalisert), men som
netopp er den skjulte kjerna i den aktuelle kapitalistiske utviklingen som nå
er så oppreklamert som uunngåelig skjebne under varemerket "globaliseringen".
De omfattende internasjonale menneskestrømmene blir i denne situasjonen en
jakt etter lyktemenn, et gigantisk bløffnummer: etterhvert som innvandrerne
ankommer destabiliseres og forsvinner det velferdssamfunnet som lokker dem.
Demokratiet trues meget beleilig for makthaverne av elendiggjøring og
rasekonflikter, netopp som fordelingsproblemet igjen presser seg på.
Det påståtte gigantiske behovet for arbeidskraft på grunn av aldrende
befolkning er et nytt bløffnummer som ikke tar hensyn til
produktivitetsveksten. Formålet med bløffen: å skjule hvor det blir av de
økonomiske gevinstene ved produktivitetsveksten (og hva denne koster ellers i
økologi og stress osv). Hva som skjuler seg bak 20:80 er jo at arbeidstiden
kan senkes kolossalt, hvis man tenker seg innkomstene av den samlede økonomien
i verden mer rettferdig fordelt. Og hva blir igjen av 20 pst. hvis vi
ytterligere fjerner meningsløs ressurssløsende produksjon av reklamer osv.?
Hvem skal kjøpe det voldsomme output av diverse meningsløst dingeldangel?
Alene konsumet er i dag et kolossalt tidkrevende stress, som skyldes at
innkomstene er så skjevt fordelt. Noen har fem hytter men ingen tid til å
bruke dem. Andre har ingen og er arbeidsløse. Kapitalismens paradokser
springer i øynene for enhver som vil se. Men akkurat dette er det verdens
viktigste industrigren i dag - bevissthetsindustrien - handler om: vi må for
guds skyld ikke se, ikke høre, ikke tenke på dette. Vi skal "tenke":
Mette-Marit flasser, foppall, blablabla. Ikke bruke tid på å løse brennende
problemer om vår egen framtid.
Men i virkeligheten er "kapitalismens krise" som i dag er permanent, en
eksistensiell krise, en grunnleggende nødvendig bevissthetsomveltning etter at
årtuseners mekaniske, vanesløve liv under naturtvangen for lengst er gjort
unødvendig. Den vitenskapelige revolusjonen har medført at dette problemet om
forholdet til naturen i dag stiller seg på en helt ny måte. Friheten oppleves
især av våre herskere, som mer enn de fleste henger i illusjonenes myr, som en
kolossal trussel. Man lengter tilbake til dengang underkastelsen var
naturgitt: derfor all kongevrøvlet. I dag er resultatet av menneskehetens
samlede innsats i det kapitalistiske vane-og automatgaga hovedsakelig økende
fedme- og fritids-/kjedsomhetsproblemer ("arbeidsløshet" i mer enn en
forstand!) galskap OG stress og fattigdom samt selvsagt krig og terror.
Konflikten mellom ondskap/"arvesynd" og fornuft/frihet tilspisser seg. Hva
skal mennesket med sin bevissthet? Dope den vekk? Oppfinne enda mer djevelske
metoder til å pine og avskaffe hverandre enn dem vi allerede har?
KJ.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST