Jeg har tidligere rost KK at de tar opp mange mange viktige temaer og at de
avsetter plass. Jeg har kritisert at artiklene ofte mangler en marxistisk
plattform, dvs. en konstruktiv kritikk av f.eks. postmodernismen fra
venstre. Den kritikken mener jeg gjelder Bendik Wolds artikkel i KKs 1.mai
nummer. Det er en omtale av Hardt og Negris bok, Empire. I ingressen
omtales forfatterne som "to middelaldrende kommunister", to forfattere der
Hardt i følge Wold "har hatt lite befatning med med den politiske
venstresiden" og den andre sitter fengslet for deltakelse i mordet på Aldo
Moro. Negri var altså med i De røde brigader, parallelen til Bader Meinhof.
"Aldrende" javel, men "kommunist"? Nei.
Wold skriver at forfatterne "gir demonstrantene honnør for å være "dumme nok
til å tro at alternativer er mulig"." Jeg oppfatter at dette er kjerna i
boka Empire, at kapitalismen er siste stadium i menneksehetens historie, og
USA er forvalter av imperiets moral og regelsett. Ikke bare det, det er også
de som skal forvsrae dem, om så med krig.
Røde Fane har i sitt første mai-nummer en omtale av samme bok og
sammenlikner den med en annen ny bok, Meszaros' Barbarism or Sosialism. Det
er redaktøren av Monthly Review,John Bellamy Foster, som har skrevet denne
artikkelen og den blir
nevnt på slutten Wolds artikkel. Forfatteren forklarer hva Imperiet-boka
inneholder og står for, og så setter han dette opp mot Meszaros' bok fordi
har et marxistisk utgangspunkt og analyse, en analyse av imperialismen i vår
tid med USA som den deneste supermakta.
Hele artikkelen finner du på norsk på:
http://www.akp.no/rfane/2002/02/index.html Wold har lest den nosrke
versjonen av Røde Fane-artikkelen, men referer bare til den engelske. Hadde
ikke det vært rimelig å hjulpet leserne til å lese mer om alternativ
tenkemåte til oppgittheten til Hardt og Negri ved å henvise Røde Fane, og
ikke unødbendig usynliggjøre RF? Jeg tenker til og med at det å trykke
hele artikkelen til Foster ville vært en lur oppfølging. Hva tenker
redaksjonen om det?
Inntil videre: Gå inn på ovennevnte hjemeside og les hele greia.
Men, avsnitt fra artikkelen til John Bellamy Foster:
"Jeg vil heller kommentere bare ett spørsmål: påstanden om at imperialismen
er forsvunnet. Uttrykket ”imperium” i Hardt og Negris analyse refererer
ikke til sentrums imperialistiske dominans over periferien, men til en
altomfattende enhet som ikke anerkjenner noen begrensende territorier eller
grenser utenom seg selv. I sin glanstid, hevder de, ”var imperialismen i
virkeligheten en utvidelse av de europeiske nasjonalstatenes suverenitet
utover deres egne grenser” (side xii). Imperialismen eller kolonialismen i
denne forstand er nå død. Men Hardt og Negri erklærer også at
nykolonialismen, industrimaktenes økonomiske dominans og utbytting uten
direkte politisk kontroll, er død. De insisterer på at alle former for
imperialisme, i den grad de representerer begrensninger på verdensmarkedets
homogeniserende krefter, er dødsdømt av det samme markedet. På den måten
er ”imperiet” både ”postkolonialt og postimperialistisk”(side 9).Vi blir
fortalt at ”imperialismen er en maskin av global lagdeling, kanalisering,
koding og territorialisering av kapitalstrømmene, som blokkerer noen
strømmer og fremmer andre. Verdensmarkedet krever derimot et jevnt felt av
ukodede og territorieløse strømmer ... imperialismen ville betydd kapitalens
død hvis den ikke var blitt overvunnet. Den fulle realiseringen av
verdensmarkedet er nødvendigvis slutten på imperialismen.(side 333)"
Boka til Meszaros er en kort sak på drøye hundre sider og er utgitt på
Monthly Review Press. Burde vært oversatt til norsk.
Erik Ness
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST