"``Sharon has declared war, a war that he cannot win because the will of
the people is stronger than the Israeli tanks,'' Egyptian Foreign
Minister Ahmed Maher said."
Jeg lurer på om denne egyptiske ministeren har tenkt nærmere over hva
setningen "folkets vilje er sterkere enn tanks" innebærer, overført til
hans eget regime? Det er symptomatisk for situasjonen nå at man her
hører en reaksjonær minister som (selvsagt uten å vite det selv)
kopierer Trotsky-utsagn fra mobiliseringen av arbeiderne mot de hvite
generalers beleiring av Petrograd i 1918. Den slags er kanskje alltids
et aldri så lite signal om at noe er i kjømda. Hvorfor mon egentlig
Mubarak ble hjemme i stedet for å reise på toppmøte? Hvorfor skynder
Saddam Hussein seg montro nå å inngå en avtale med Kuwait?
"A submachine gun placed on the table in front of him, Arafat was
defiant. ``They want me under arrest or in exile or dead, but I am
telling them, I prefer to be martyred,'' he said in a telephone
interview with Al-Jazeera, the Arab satellite television channel. ``May
God make us martyrs.'' Slik taler kun en leder av Arafats type, hvis han
virkelig føler "bakken" (folket) skjelve under seg. Her har USA og
Israel oppnådd det motsatte av det de ønsker seg: i stedet for å beholde
Arafat som et gissel mot sitt eget folk, har de nå snart tapt alt,
tåregassen bølger for å beskytte USA-ambassaden i Syria osv. og hele den
arabiske verden begynner å skjelve.
De er ufattelig maktfulle i teknisk forstand og helt hensynsløse, men
hvor langt rekker det? Det er nok mer enn en vanlig hengemyr, de her har
rotet seg ut i, det er nemesis som viser seg, ennå tilsynelatende
uendelig fjernt på historiens horisont, men dog... man kan ikke i
lengden utsette virkningen av tyngdeloven. All maktarroganse har en
grense. Det er kanskje først nå, virkningen så smått viser seg av at den
enorme bremse som Sovjetimperiets eksistens var på den motstandsvillige
understrømmen i verden, forsvant.
Hvilken angst ligger egentlig bak den helt og aldeles virkelighetsfjerne
og utsiktsløse bønnen fra arabiske diktatorer til de selvopptatte
rikinge-faraonene i USA om de ikke nok vil være så snille å intervenere
mot Israel i Ramallah? Og hvordan går det i Argentina, Venezuela...
Karsten Johansen
Guardian
Arabs Want Intervention In Ramallah
Friday March 29, 2002 11:20 PM
BEIRUT, Lebanon (AP) - From streets choked with tear gas to presidential
and royal palaces, Arabs across the Middle East condemned the Israeli
attack on Yasser Arafat's headquarters Friday, saying the Jewish state
prefers aggression to peace.
Palestinian refugees protested in Lebanon, Jordan and Syria, burning
tires or meeting truncheons and water cannon blasts with chants of
``Death to Israel'' while political leaders framed Israel's offensive as
a rejection of an Arab peace overture and urged international
intervention.
``Hours after the Arab peace initiative was issued from the Beirut
summit, Israel replied with a barbaric war and a flagrant and brutal
aggression,'' Lebanese President Emile Lahoud said.
Lahoud chaired an Arab summit in Beirut that ended Thursday with Arab
nations offering Israel peace and normal relations in exchange for a
withdrawal from territory it seized in 1967 and other concessions.
Arab leaders held telephone conversations with Arafat from a windowless
room inside his besieged West Bank compound. Among them was Rafik
Hariri, the Lebanese prime minister, who recounted the conversation for
his TV station, Future Television.
Arafat told Hariri that Israeli soldiers were preventing Palestinians
from burying five men killed in the compound. The Palestinian leader
also said 40 Palestinians have been injured and that his building was
the only one in the compound still standing after the Israeli attacks.
Israel declared Arafat its enemy Friday and sent tanks and troops into
his Ramallah compound after Prime Minister Ariel Sharon's Cabinet
approved a major campaign in response to anti-Israeli attacks.
``Sharon has declared war, a war that he cannot win because the will of
the people is stronger than the Israeli tanks,'' Egyptian Foreign
Minister Ahmed Maher said.
Lebanese Foreign Minister Mahmoud Hammoud called the Ramallah raid ``an
early Israeli attempt to assassinate the Arab peace initiative.''
King Abdullah II of Jordan accused Israel of escalating the violence and
threatening Arafat's life and said the Jewish state had violated all
international conventions, the official Jordanian news agency reported.
The monarch telephoned Arafat earlier Friday.
``The Jordanian government warns Israel against harming President
Arafat, the symbol of the Palestinian people, their elected president,''
government spokesman Mohammad Adwan said.
Israel said it wanted to isolate Arafat, not harm or arrest him.
Egyptian President Hosni Mubarak sent an urgent message to President
Bush calling for immediate American intervention, Egyptian state
reported. Arab League leader Amr Moussa called Arafat, Secretary of
State Colin Powell, European Union foreign policy chief Javier Solana
and U.N. Secretary-General Kofi Annan. Annan convened an emergency
session of the U.N. Security Council to discuss the Mideast crisis.
Moussa said the league would hold a meeting in Cairo on Saturday to
discuss what steps Arab states can take.
Powell called on Arafat to do more to end deadly attacks on Israeli
civilians, saying they have destroyed the ``guarded optimism'' U.S.
officials had felt about resuming the peace process.
While urging Sharon to use restraint in reprisals, Powell said, ``Let's
be clear about what brought it all to a halt - terrorism. Terrorism that
would target those who are innocent civilians.''
French President Jacques Chirac sent messages to world leaders,
including Bush and Russian President Vladimir Putin, urging ``concerted
action'' to improve the situation in the Middle East.
``All those of good faith must join their efforts to stop the spiraling
violence, which is a total impasse,'' Chirac spokesman Catherine Colonna
quoted him as saying.
Sudanese Foreign Minister Mustafa Osman Ismail asserted that ``the
Israeli barbarism and anarchy'' had surpassed the acts of Adolf Hitler.
``These are a bunch of thugs who want to destroy and silence the voice
of the Palestinian people,'' he said on state-run radio.
Iranian radio quoted Foreign Ministry spokesman Hamid Reza Asefi as
saying: ``The occupation of Ramallah today is another example of the
state terrorism of the Zionist regime.''
In many Arab countries, TV images of Israeli forces entering Ramallah
raised anger against Israel, already high after 18 months of
Israeli-Palestinian violence.
In Egypt, state-run TV changed its regular programming to follow
developments in the Palestinian territories. Arab satellite station
Al-Jazeera broadcast footage of the Israeli raids on the compound.
Al-Jazeera also ran an interview of the Libyan leader Moammar Gadhafi
urging Palestinians to stage sit-ins inside Palestinian authority
buildings, including Arafat's under siege headquarters in Ramallah.
At entrances to the Ein el-Hilweh refugee camp in south Lebanon,
Palestinians burned tires in protest. A general strike closed shops and
schools and thousands of angry Palestinians shouted anti-Israel slogans
and waved Palestinian flags.
In Jordan - one of three Arab countries that has diplomatic ties with
Israel - Palestinian refugees in two camps near Amman called for holy
war and for the removal of the Israeli ambassador. Riot police threw
tear gas canisters at hundreds of protesters at one camp.
Syrian police used water cannon and truncheons to prevent some 2,000
Palestinian protesters in the Yarmouk refugee camp near Damascus from
marching toward the U.S. Embassy.
And in a peaceful protest, about 1,000 Palestinian supporters marched
through Dubai in the United Arab Emirates, chanting ``Death to Israel.''
A similar number marched in the Yemeni capital, San'a, in support of the
Palestinians.
Information:
Ariel Sharon frygter freden
af Af Hans Henrik Fafner, 30. marts 2002
TEL AVIV – Godt 150 aktivister fra forskellige israelske fredsgrupper
demonstrerede fredag eftermiddag foran ministerpræsident Ariel Sharons
residens i Jerusalem.
Som baggrund for plakaterne med paroler mod det seneste døgns militære
operationer mod det palæstinensiske selvstyre stod resterne af den
bombesprængte Cafe Moment, der ligger lige ved siden af.
»Det er forståeligt at situationen afholder mange fra at deltage i
offentlige forsamlinger,« siger Adam Keller fra fredsgruppen Gush
Shalom, som var blandt arrangørerne.
»Så det korte varsel taget i betragtning er vi egentlig ganske godt
tilfredse.«
Adam Keller og Gush Shalom tilhører den lille, men voksende gruppe
israelere, som protesterer mod ministerpræsident Ariel Sharons massive
militære indsats mod palæstinenserne.
»Vi er ligeså meget modstandere af de radikale palæstinensiske gruppers
modbydelige selvmordsangreb på israelske civilister, som vi hverken vil
forstå eller undskylde. Men vi står i en situation, hvor to ledere giver
sig selv lov til at føre konflikten på deres egne betingelser, og fordi
Sharon har hærens kolossale magtmidler bag sig er han særligt farlig,«
mener han.
Personlig vendetta
»Det hele er planlagt. Sharon er en uhyre velbegavet og systematisk
mand,« siger Adam Keller til Information.
»Han har et regnskab at gøre op med Arafat, siden han måtte se ham
slippe ud af Beirut i 1982.«
Dengang var Sharon som forsvarsminister en af hovedkræfterne bag den
israelske invasion af Libanon, som havde til formål at stække PLO’s
aktiviteter dér. Sharon fik ikke lov til at tilfangetage eller dræbe den
palæstinensiske leder, hvilket han ifølge Adam Keller aldrig har glemt.
»Det vi ser nu er en personlig vendetta, som Sharon med stor omhu har
forfulgt siden han blev valgt (i februar 2001, red.),« siger Adam
Keller.
»Under hele intifadaen er han gradvist rykket tættere på sit mål ved at
optrappe konflikten. Hver gang har internationale protester tvunget
Sharon til at trække sig tilbage, men kun delvist og blot for at bruge
forudgående optrapnings højdepunkt som udgangspunkt for næste.«
Slutspil?
»Jeg ved ikke hvor vi står nu, men noget tyder på at vi er ved at nå
slutspillet. Jeg kan snart ikke se flere muligheder for optrapning end
den totale generobring af Vestbredden og Gazastriben, ødelæggelsen af
selvstyret og måske endda drabet på Arafat,« siger han.
»Hver gang der er et fredsinitiativ, finder Sharon en udvej ved at
fremprovokere ny vold. Selvom der er meget at udsætte på det arabiske
topmødes vedtagelse af den saudiske fredsmodel er dette uden tvivl det
vigtigste initiativ nogensinde fra den kant, og det har givet Sharon et
alvorligt problem. Derfor tror jeg han er mere opsat på at gøre hvad han
opfatter som en ende på historien end tidligere, og derfor tror jeg ikke
selv så megen international kritik vil få ham til at standse i denne
omgang.«
Blandt Sharons kritikere på den modsatte side af det politiske spektrum
er man heller ikke sikre, selvom man noterer sig en vis tilfredshed med
udviklingen.
»Sharon gør, hvad han burde have gjort for længe, længe siden,« siger en
af bosætterbevægelsens fremtrædende personligheder, Benny Kat-zover til
Information. Han er tidligere formand for bevægelsen og genbo til
husstanden, som mistede fire familiemedlemmer, da en palæstinenser
trængte ind og åbnede ild i bosættelsen Elon More udenfor Nablus sent
torsdag aften.
»Tragedien her i Elon More kunne – ligesom mange andre – have været
undgået, hvis Ariel Sharon havde handlet tidligere,« er hans vurdering.
Nej til Palæstina
»Arafat ønsker ikke fred med os, og derfor bør vi sørge for at destruere
hans terrorstyre så hurtigt som muligt og sætte terroristerne i
fængsel,« mener Benny Katzover. »Her bliver først fred når en
palæstinensisk stat ikke længere findes i Israels bløde mellemgulv!«
Han deler opfattelse med en voksende gruppe aktivister og politiske
kræfter på den yderste israelske højrefløj, hvis kritik af Sharons linje
efter alt at dømme har bidraget til at dreje udviklingen i den retning,
vi har set.
Med partiet Den Nationale Union som ankerplads har radikale bosættere og
andre dele af højrefløjen samlet sig i modstanden mod det
palæstinensiske selvstyres hele eksistens. Og da partiet med sine otte
mandater forlod Sharons regeringssamarbejde tidligere på måneden,
begyndte regeringschefen at føle presset herfra.
Effie Eitam, en karismatisk tidligere general, som er på vej ind i en
politisk karriere på samme ideologiske grundlag, er på det seneste sat i
forbindelse med tidligere ministerpræsident Benyamin Netanyahu, og der
er teorier om at en ny stærk højrekoalition med et massivt nej til
Palæstina er ved at opstå heromkring.
»Dette ser Sharon som en alvorlig trussel,« siger Galia Golan, som er
professor ved Det Hebraiske Universitet i Jerusalem og fremtrædende
medlem af organisationen Fred Nu.
»Han er alvorligt bange for at blive overhalet højre om. Det har aldrig
været klart formuleret i hans politiske udtryk at afvise en
palæstinensisk stat, selvom han nok tænker det, men truslen fra
Netanyahu etc. får mig til at tro at han er ved at gøre dette til
officiel politik i Likud.«
Galia Golan mener, at Sharons behov for at vinde højrefløjen tilbage kan
være en af årsagerne til den seneste udvikling.
Udsigtsløst
»Det er fuldstændig umoralsk og det er helt udsigtsløst,« siger Adam
Keller videre. »Hvis Sharon virkelig nedlægger det palæstinensiske
selvstyre kan han måske nok fortælle sine vælgere, at han har skaffet
sikkerhed, således som hans valgløfte lyder, men det vil ikke have nogen
lang virkning.«
Han er overbevist om at forsvarsminister Benyamin Ben Eliezer havde ret,
da han forleden advarede om at hver dags konflikt føder ti nye
palæstinensiske kandidater til at gå frivilligt i døden i kampen mod
Israel. Grupper som Hamas og Islamisk Jihad vil få vanskeligere ved at
operere, men hvad de mister i fysisk bevægelsesfrihed vinder de i form
af motivation.
»Ad den vej, Sharon har valgt, får vi aldrig fred i Mellemøsten,«
tilføjer Galia Go-lan. »Sharons vælgergrundlag er allerede for nogen tid
siden begyndt at skride under ham, og det vil blive endnu mere tydeligt
efterhånden som katastroferne udspiller sig. Før eller siden vil hans
magtgrundlag være så undermineret, at hans regering vil falde sammen.
Spørgsmålet er kun, hvor mange menneskeliv der skal gå tabt inden vi når
så vidt!«
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST