At 09:38 06.02.02 +0100, you wrote:
>>>....
>>>Vi leser ikke bøker for å få bekreftet at verden er god, at
>>>menneskene vil hverandre godt.
>>>.....
>
>>Nei, men vi leser dem ikke heller for å få bekreftet at verden er grusom,
>>meningsløs og at mennesket er grunnleggende nihilistisk, ulykkelig, ondt.
>
>.....Hvis man ønsker det, er det bare å lese mailene man får fra
>Karsten Johansen gjennom KK-forum
>: )
Karsten får svare for seg.
Mitt syn er at menneskets "natur" er ekstremt plastisk, dvs. det er
interaksjonen med omgivelsene som i all hovedsak bestemmer "den".
Vi kan bli altruister, eller vi kan bli "onde".
(Dette til tross for at vi sjølsagt fødes med forskjellige personlighetsanlegg
p.g.a. genetikken.)
Med "omgivelsene" mener jeg her _både_ personlige og familiære omgivelser, og
samfunnet. Omgivelsene former oss, vi påvirker omgivelsene (sjølsagt mest de
nære).
I lys av dette blir den "ung-norsk-litterære" fokusering på -
1) ulykkelige/melankolske/frustrerte/voldelige/innadvendte individer
og
2) interaksjoner i privatsfæren
- ensidig, begrensa og kjedelig i lengden, uansett om mye av dette er
velskrevet reint teknisk.
Etter min mening bunner denne ubalansen i klikk- og flokkmentalitet hos
forfatterne, forlagene og anmelderne, i akademisk overutdanning som fører
til et "litterært flinkhets-syndrom", i for lite levd liv, og i den norske
innkjøpsordninga.
Jeg tror at oppblomstringa av lesverdige kriminalromaner de siste år er en
reaksjon på dette. Forbrytelsen og dens oppklaring har gitt en del
forfattere en plattform til å skrive også om mennesket i SAMFUNNET, ikke
bare i privatsfæren -- i en tid hvor det nærmest har gått av moten å skrive
romaner med samfunnsmessig orientering.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST