Som bidragsyter til dette forum er jeg blitt for
hyppig og mye av det jeg sier er blott uttrykk for
bekymringen over en mer og mer illevarslende
utvikling i samfunnet. Man kunne si: kan du ikke
lenger gi håp, bør du holde kjeft. Jeg er
selvmotsigende nok enig, og allerede av den grunn for
lengst kassert som håpløst og foraktelig
feileksemplar av alle sosialdarwinistene. Jeg har
skrevet til Trond Andresen, hva jeg faktisk mener, at
enkelte ting av det jeg har sagt i løpet av disse
årene kanskje har en viss verdi som aktuelle
kommentarer, men at mye kunne slettes uten tap for
noen.
Man har ikke meninger som dem vi her står for
ustraffet i dagens verden. Jeg skiller meg ut fra
flertallet her ved ikke å være revolusjonær og ved å
ha innsett at Marx tok feil på en del skjebnesvangre
felt, først og fremst selvsagt i sine enkle
forestillinger om "arbeiderklassen" og
"bevisstgjøring", men også i troen på at verdens
skjeve gang lot seg endre og at demokratiet var
kommet for å bli og utvides å relativt kort sikt. Han
undervurderte teknikkens mektige muligheter for å
forsterke klasseskillene og sementere maktmonopoler i
lang tid framover. Han kunne ikke forestille seg det
barbariet og den fabrikksmessige massedøden som
dukket opp midt i det moderne.
At man ikke er "revolusjonær" ennsi tror på politikk
redder en ikke slik verden er innrettet. Heller ikke
at man tror på argumentet og avviser enhver religiøs
mystikk og fanatisme.
Tvertimot. Her tåles nå bare de begeistret
systemlystrende. Det å være i prinsippiell motsetning
til "utviklingen" er til syvende og sist nok til å
besegle ens skjebne i den totalitære verden vi nå
lever i, et subtilt kafkask diktatur som sikkert i
heldigste tilfelle vil vare i noen hundre år.
Tankefrihet finnes ikke, for hva er de tanker verd
som er umulig å få diskutert? Man er "negativ" og
dermed spedalsk (det få begriper er, at for å være
positiv til noe må man være negativ til noe annet, og
at makta alltid definerer hva som er "positivt"). Man
kjenner til historiske fakta og synspunkter som er
farlige for slaveåndens fortalere - det er nok. Man
er besmittet fordi man har våget å være kritisk. Men
som jeg skrev: det er ingen annen vei enn å bære
dette. For i dette har Marx rett: "Gå din egen vei og
la bare de andre snakke". Eller med Rosa Luxemburgs
ord: "Frihet er bare frihet for dem som tenker
annerledes". Må man pines og dø for å mene dette, ja
så må jeg pines og dø. Et samfunn hvor det ikke er
lov eller mulig å tenke prinsippielt annerledes er
likevel ikke verd å leve i. Et samfunn hvor man
beordres til å fornekte århundregamle
rettstatsprinsipper som den siktedes uskyld inntil
det motsatte er bevist, for å godtas som forsvarer
for demokrati, er ikke lenger noe samfunn, og det
"demokrati" man påberoper seg er forrådt.
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST