Snø på Kilimanjaro

From: Magnus Bernhardsen (magnus.bernhardsen@nm.no)
Date: 14-12-01


http://www.friheten.no/bitte/2001/12/bitte45.html

Snøen på Kilimanjaro

Dette var tittelen på ei bok og en Hollywood-film fra vår grønne
ungdom - fra den tida da menn var menn og kvinner var beundrede og
beundrende. Særlig på spennende reiser til det indre av Afrika. Alle
viktige personer var kvite, unge og rike. De gikk med stokk og tropehjelm
uten oppakning, og snakka i velartikulerte replikker om sine
”strabaser”. Hva de svarte snakka om - de som bar alt utstyret, fra
sminkeskrina til whiskyflaskene - det var det ingen som tenkte på, verken
forfattere, regissører eller kinogjengere.

I dag har fly, 4WD og mobiltelefoner endra tilgjengeligheten til ”det
mystiske innlandet” i Afrika. Og vi har hatt såkalt
”avkolonisering” i sekstiåra og ”bevisstgjøring” i syttiåra.
Men fortsatt er det de kvites behov alt dreier seg om, og det er penga som
teller. Ei stor forandring er likevel på gang: Snøen på Kilimanjaro
er i ferd med å bli borte. Et punkt under Ekvator har som kjent ingen
årstider, bare sommer.

Kilimanjaro er, med unntak av noen småflekker i Andes, den eneste plassen
nær Ekvator der det finnes snø. Den faller om natta, og det meste går
bort igjen om dagen. Ingen steder i verden opplever planter og dyr så
store forskjeller på dag og natt som på toppen av det 6000 meter høge
fjellet i Tanzania. Navnet er swahili, sammensatt av kilima = fjell, og
njaro = strålende. Men i følge ekspertene vil den fantastiske kvite
toppen forsvinne de neste tjue åra. 80% av iskappa har forsvunnet på 80
år, fra målingene i 1912 til i dag.

Afrikanerne sørger over sitt hellige fjell. Nordmenn gremmes over svart
jul. Og årsaka er den samme: Drivhuseffekten. Den er ennå bare i
starten, og fortsatt er det noen såkalte filosofer og politikere som ikke
tar den alvorlig. Den vil bare være nyttig for det kalde Norge, sier de.
Hva de sier etter de ti neste orkanene, er ikke godt å vite. Dersom det
ryker noen vindusruter og fasader på Aker Brygge, vil de kanskje tenke
nytt over kaffelatten.

Men ikke Carl I. Hagen. Han befinner seg på Youngstorget, og verken han
eller hans nærmeste naboer virker synlig plaga av den økonomiske
vekstens mest iøynefallende konsekvenser.

Studerer vi norske velgeres reaksjoner, må det sies at de er svært
lærenemme. Ikke når det gjelder skolens økologi-pensum - det er
oppfatta som et tråkig sidemål, mens lykkens evangelium fra Foss og
Hagen uttrykkes på hovedmålet: Nyt dine promiller, hestekrefter og
fartsdrømmer. Drit i tråkige SV-ere, senterpartister og kommunister!

Det fleste studenter og vitenskapsmenn vender seg også bort fra de
gledesdrepende økologene. Nå satses det på oppdragsforskning;
forskeren skal ikke lenger ”sitte i sitt elfenbeinstårn”, som det
heiter. Det betyr at forskernes uavhengighet og ubestikkelighet ikke vil
lønne seg heretter.

Bortsett fra dette er jo elfenbein ei av de miljøsakene som de
kapitalistiske vekst-idealistene tar alvorlig. Store, sinte ulver og store,
snille elefanter har vunnet deres hjerte. Ta subsidiene fra de imbesile
sauebøndene, sier de, og reduser i stedet de norske bensinavgiftene. Skyt
de hevnlystne familieforsørgerne som har fått sitt livsgrunnlag
ødelagt av elefanter under Kilimanjaro, eller av tigrer i India. Og bygg
gasskraftverk. Det er jo rein opprydding i CO2-jungelen!

For tjue år sia visste de fleste hva økologi og miljøvern står for.
Da hadde det politiske konsekvenser å tilslutte seg et vitenskapelig
korrekt syn på ressurser, miljø og økonomisk vekst. I dag er
miljøvernet redusert til omsorgen for store rovdyr, og de tyske Grønne
driver Balkan-krig, akkurat som Hitler.

I mens forsvinner snøen både fra Kilimanjaro og Maridalen.

De forskerne som fortsatt sitter i sine ”elfenbeinstårn” på
statslønn, sier at vinteren med åra vil skrumpe inn og forsvinne
nordover. For Norge vil situasjonen bli gunstig: Vi kan dyrke havre og
pærer i Balsfjord, og skoggrensa vil heve seg 300 meter. Nord-Norge vil
få større klimaforbedringer enn resten av landet, og Finnmarksvidda vil
igjen bli skogkledd, som i jernalderen. Vi blir kvitt den plagsomme
minoriteten med det vanskelige språket. Ut med reineierne, inn med
skogsentrepenørene!

Somrene vil vare lenger og bli varmere og tørrere. Det blir deilig, ikke
sant? Med Sørlands-forhold på Helgelandskysten vil vi kunne nyte godt
av den uendelig lang kystlinja der. Han Edvard sine etterkommere vil ta
hammaren fatt og trekke spikrene ut igjen og tilby småbruket til
storingene på Aker Brygge for millionbeløp.

Men under ei drepende sol vil Tanzanias nasjonalparker bli omdanna til
ørken. Den spretne eland-antilopen og den tungsindige gnuen vil dø ut.
Løvene, kapitalismens konkurransesterke yndlinger, vil følge etter.
Og på Kilimanjaro vil snøen være borte for alltid.

TVI



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST