Fra Aftenposten,
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article.jhtml?articleID=230161
USA-kritikerne i Norge er åpenbart særskilt suspekte i forhold til
de i andre land.
(????)
Trond Andresen
**********************************************
>De som forakter Amerika
>
>
>Vårt land hjemsøkes av en særnorsk bespottelse av USAs kultur og politikk.
>Forakten kan virke forunderlig, men den forener Hamsuns og Bjørneboes
>klassiske Amerika-kritikk.
>
>DAG HERBJØRNSRUD - dag.herbjornsrud@aftenposten.no
>
>Salman Rushdie har overlevd det meste.
>
>Nå også at ekstremister skapte et inferno i nabolaget hans i New York, der
>han bosatte seg etter et tiår på flukt fra ekstremister.
>
>Derfor skal det en del til for å sjokkere Rushdie. Like fullt opprøres han
>nå som menneske over følgende: At feilslått amerikansk politikk blir brukt
>som unnskyldning for drapene på tusenvis av uskyldige.
>
>I et engasjert essay i den engelske avisen The Guardian skriver han at
>"brutaliseringen av Amerika fra deler av venstresiden har vært blant de mest
>ubehagelige konsekvensene etter terroristangrepene på USA".
>
>Rushdie ber Washington om å ta lærdom av hvorfor fattige lider i Irak. Og
>han ber om en løsning for palestinere og israelere.
>
>Men det han nå vemmes over, er den "skinnhellige moralske relativisme som
>det har vært så mye av i det siste. Et land som akkurat har gjennomgått
>historiens mest knusende terroristangrep, et land i tilstand av dyp sorg og
>forferdelig lidelse, blir fortalt, hjerteløst, at det har skylden for dets
>egne borgeres død."
>
>Norsk stormløp
>
>Rushdie forklarer: "La oss være tydelige på hvorfor dette anti-amerikanske
>stormløpet er noe sjokkerende nonsens. Terrorisme er mord på uskyldige;
>denne gangen var det massemord. Å unnskylde en slik grusomhet ved å skylde
>på politikken til USAs regjering, er å fornekte den grunnleggende idéen i
>all moral: At individer er ansvarlige for sine handlinger."
>
>Hadde Rushdie vært oppdatert på uttalelser i det norske åndsliv de siste
>ukene, ville han antagelig tilføyd et par avsnitt til. Knapt noen steder i
>den vestlige verden har det pågått et så ivrig "stormløp" for å forstå
>terroristenes angrep mot sivile amerikanere.
>
>En av Rushdies forfatterkolleger her til lands skrev at han bevisst unnlot å
>tenne lys for de amerikanske ofrene. Ikke ville han bøye hodet i tre
>minutter heller. Bin Laden har nemlig "stilt en rekke vel funderte krav"
>gjennom sin "knivskarpe politiske ideologi".
>
>En velrenommert norsk overlege uttaler at han forsvarer terroristers
>moralske rett til å angripe USA på grunn av de siste 25 års politikk. Derfor
>støtter han terrorangrepet. Lenger går det ikke an å komme i forakten for
>det amerikanske.
>
>Disse to eksemplene overgår alt Rushdie har reagert på i vestlige medier.
>Betegnende nok sier den norske forfatteren selv at han har opplevd lite
>motbør for uttalelsene sine.
>
>Hamsuns forakt
>
>Hvor kommer så denne intense forakten for det amerikanske fra, i det som
>ofte kalles USAs 51. stat?
>
>Spørsmålet må ikke sammenblandes med den nødvendige debatten om bombingen av
>Afghanistan. Alle statsledere trenger konstant kritikk for ikke å gjøre
>vondt verre i verden. USA behøver motstand for å unngå tabbene fra Vietnam.
>Men slike protester er noe helt annet enn å rettferdiggjøre terrorisme, som
>er å forfekte en krigerskhet i grell kontrast til enhver fredsbevegelse.
>
>De holdninger vi har bevitnet de siste ukene, er syntesen av Knut Hamsuns
>kulturelle forakt for Amerika og Jens Bjørneboes ditto politiske. Deler av
>den konservative og den radikale kritikktradisjon blant norske
>intellektuelle er blitt smeltet sammen i en høyere enhet.
>
>Hamsun la et grunnlag for den kulturelleforakten med essayboken "Fra det
>moderne Amerikas Aandsliv" (1889). Tittelen til tross, det er først og
>fremst mangelenpå et åndsliv "over there" som er Hamsuns anliggende. Etter å
>ha opplevd 1880-tallets USA fastslår han at det er et umoderne land som har
>"for lite ånd, for liten intelligens".
>
>Hamsun konkluderer med at amerikanerne ikke har noen "higen overfor det
>høye". Han gremmes over at de blander høyt og lavt, at de utvanner
>finkulturen med folkekulturen.
>
>Dette er blant de første uttrykkene for den konservative kulturkritikken av
>det amerikanske. Lignende holdninger er holdt ved like utover på
>1900-tallet, etter at populæruttrykkene kom med Hollywood, Disney, pop og
>rock. Ut fra dette synet er slikt foraktelig lavkultur, en trussel mot den
>høyverdige europeiske kulturarv. Med NRK-monopolets fall og
>reality-programmenes inntog har avskyen for amerikanske kulturuttrykk fått
>ny næring.
>
>Samtidig finnes det en annen og vel så sterk forakt, nemlig den politise
>forakt overfor det amerikanske. Denne har vokst frem med spesiell styrke i
>Norge siden slutten av 1960-tallet, og tilhører den radikale tradisjonen.
>
>Bjørneboe ble den viktigste inspiratoren med sitt essay "Vi som elsket
>Amerika" (1966). Her tar han et oppgjør med sitt barndoms ideal, landet
>nordmenn lærte å elske, spesielt etter krigen. Vietnam-krigens brutalitet
>fikk Bjørneboe til om ikke å hate, så i det minste å forakte den politikk
>supermakten nå sto for: "Amerika var blitt farlig, skremmende, uhyggelig."
>
>Etter Bjørneboe og flere år med krig i Vietnam økte den radikale forakten
>for den amerikanske politikken. Med Reagan og Gulf-krigen ble fiendebildet
>av den amerikansk imperialismen bekreftet. Derfor kunne protestene i Norge
>bli så sterke da et USA-ledet NATO i 1999 til slutt måtte bombe Jugoslavia
>for å stanse Milosevic' 10 år lange terrorregime.
>
>Samtidig har både den konservative og den radikale tradisjonen også positive
>holdninger til det amerikanske. Den konservative retningen vektlegger USAs
>gode politiske intensjoner når supermakten må angripe diktaturer for å sikre
>verdensfreden.
>
>Ærer Donald
>
>Den radikale tradisjonen har på sin side sammenfallende verdier med den
>amerikanske populærkulturens blanding av høyt og lavt. Med 68-generasjonens
>kritikk av maktforholdene i samfunnet kom også angrepet på elitenes kultur,
>på klassikerne. Utover på 70-tallet ble det dermed like aktverdig å skrive
>hovedoppgaver om Donald som om Dante.
>
>Dette radikale kultursynet har vunnet frem i store deler av den generasjonen
>som er vokst opp de siste par tiårene. Et foreløpig klimaks kom med filosof
>Lars Fr. Svendsens (31) bekjentgjøring i Aftenposten nylig: -Wagners
>librettoer får boyband-tekster til å virke geniale!
>
>Forenklet kan vi si at den konservative tradisjonen har et negativt
>kultursyn, men et positivt politisk syn på det amerikanske. Med den radikale
>tradisjons forhold til amerikansk kultur og politikk er det omvendt.
>
>Når nå høyt utdannede personer forsvarer terroristangrep på USA, har de
>laget en cocktail av den konservative og den radikale tradisjons
>anti-amerikanske forakt, men holder det positive utenfor. Resultatet er det
>motsatte av utgangspunktet: Istedenfor å uskyldiggjøre de undertrykte, ender
>man opp med å undertrykke de uskyldige.
>
>Konsekvensen blir at den nyanserte debatten om hva vi skal gjøre med
>terrorister som truer en hel verden, forvitrer i en unødig motsetning om man
>er for eller imot det amerikanske. Slik trues den borgerlige offentlighetens
>små og store samtaler i Norge nå som vi trenger dem som mest.
>
>Fornuftsmangel
>
>Det avgjørende spørsmålet er ikke hva vi er imot. Det enkleste av alt burde
>være å enes om at vi er imot uskyldiges død i New York og Kabul.
>
>Langt viktigere, og vanskeligere, er det å enes om hva vi er for, slik
>Rushdie nå etterlyser. Vi trenger å finne ut av hvilke verdier vi er villige
>til å kjempe for. Slik kan vi bidra til den internasjonale debatten om hvor
>grensene går i jakten på verdens terrorister, som et alternativ til
>lettkjøpte, anti-amerikanske ryggmargsprotester.
>
>Skal vi så elske USA for at det reddet oss fra Milosevic og nå prøver å
>verge oss mot nye tyranner? Eller bør vi hate amerikanerne fordi de med sin
>uendelige selvrettferdighet nok en gang dreper barn?
>
>Svaret er nok at hat og kjærlighet burde reserveres for annet enn kultur og
>politikk. Følelsene våre har det med å skumme over. Det gjør aldri fornuften.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST