Nye antiterrorlover som foreslås i Danmark er verre enn selv de som netopp er
vedtatt i USA. Grovt skadeverk skal kunne gi livstidsdom. "Muntlig støtte til
terror" skal kunne straffes med opp til seks års fengsel. Nå kan vi altså
vente alle nazister buret inn for flere år? - neppe. Men mot det demokratiske
venstre og enhver annen virkelig opposisjon er trusselen derimot ganske
sikkert reell. All historisk erfaring tyder på det.
I USA sitter over 900 personer nå fengslet uten lov og dom med henvisning til
11. sept. Ingen i offentligheten får vite hvem de er eller hva de er anklaget
for. De har nå vært fengslet i to måneder under ukjente forhold. De er i
praksis forsvunnet presis som det skjer i en latinamerikansk bananrepublikk
eller et stalinistisk markedsliberalt diktatur som Kina. Rettsvilkårlighet har
avløst rettssikkerhet, og de som står for denne antidemokratiske politikken
kan ikke påstå å kjempe for friheten uten å melde seg på blant historiens
største løgnere.
Det er milt sagt ytterst påfallende at denne totalitære lovgivningen, hvis
innhold nærmer seg intet mindre enn en generell avskaffelse av
rettssikkerheten på linje med hva vi kjenner fra f.eks. stalinistiske
diktaturstater, dukker opp netopp som det, som en anerkjent økonom i morges sa
til BBC-world, trekker opp til den verste økonomiske krisen (ikke minst i EU)
siden "andre verdenskrig" (dvs. siden krisen på trettitallet). Samme økonom
slo fast at denne krisen hadde kunnet forutses år før terrorangrepet i New
York. Dette forsterker betydningen av spørsmålet om hvem som egentlig har
skylda for at denne ytterst spektakulære aksjonen kunne finne sted. Een ting
er hvem som gjennomførte den, en annen hvem som evt. lukket øynene. Cui bono?
Nå skal vi altså ha en statslig rett til å arrestere og straffe med flerårig
fengsel mindre kriminalitet, ja selv ytringer - med bakgrunn i et ytterst løst
definert begrep om "terror". Dette er på linje med de stalinistiske statenes
lover om statens sikkerhet som ble begrunnet i "antisosialistiske hendlinger"
osv. Vi nærmer oss raskt det mer åpne kapitalistiske diktaturet, som også vant
fram i kjølvannet av den forrige storkrise fra 1929. En ny fascisme viser
konturene av sitt heslige fjes.
Karsten Johansen
Informations leder:
Frihed til enhver tid
31. oktober 2001
»Vi kan ikke være menneskelige uden både sikkerhed og frihed; men vi
kan ikke have begge på samme tid.«
Den polsk-britiske sociolog, Zygmunt Bauman
REGERINGENS terrorpakke, som statsminister Poul Nyrup Rasmussen
prompte bebudede efter terror-angrebene i USA den 11. september – og
som ventes offentliggjort i morgen – vil næppe påvirke verdens
terrorbalance. Til gengæld krænkes flere borgerrettigheder, som definerer
netop det åbne samfund, vi ønsker at forsvare.
Balancen mellem social sikkerhed og frihed er et eviggyldigt dilemma. I den
skrøbelige afvejning imellem disse to grundlæggende livsbetingelser bør
man dog hele tiden afkræve magthaverne én ting: pragmatisme. Der bør
være et rimeligt og fornuftigt forhold mellem truslernes omfang og nye
indskrænkninger i borgernes privatliv.
Men regeringens terrorlovpakke er desværre ikke pragmatisk afbalanceret.
Ifølge Politikens oplysninger tegner regeringens lovpakke til at være en
hysterisk overreaktion på en trussel, som det danske samfund endnu ikke
har oplevet; en trussel, som heller ikke har kunnet inddæmmes i de lande,
hvor terroren mærkes frygteligt reelt, og borgernes rettigheder
derfor er mindre liberale.
DEMOKRATIER skal naturligvis forsvare sig mod angreb. Men ikke på en
måde, så den tidligere formand for Advokatrådets strafferetsudvalg, Steen
Bech, kan sige til avisen: »Det er en fallit for demokratiet, når vi bliver
så
skræmt af en – frygtelig – terrorhandling, at vi slipper helt grundlæggende
retsprincipper.«
Regeringens nye forslag er bl.a.:
– Alle forbrydelser fra groft hærværk til drab – der falder ind under en ny
særlig terrorparagraf i straffeloven – skal kunne straffes indtil livstid.
– Alle former for støtte til terrorisme skal kunne straffes med fængsel i op
til ti år – herunder økonomisk støtte. Mundtlig støtte til terror skal kunne
straffes med fængel i op til seks år.
– Politiet skal kunne beslaglægge penge, der frygtes at ville blive brugt til
terror-kriminalitet.
– Teleselskaberne pålægges at registrere og opbevare dataoplysninger
om borgernes brug af mobiltelefoner og Internet. Politiet får lov til at
installere programmer i private computere, som kan ’sladre’ om
indtastninger og korrespondance.
– Danske statsborgere skal kunne udleveres til andre EU-lande, hvis de er
anklaget for en forbrydelse, der kan give op til fire års fængsel.
Herudover får politiet generelt lempeligere ransagningsvilkår, hvis der er
terror-mistanke.
LOVFORSLAGENE skal delvist ses i et europæisk perspektiv, hvor andre
EU-lande har langt mere håndgribelige problemer med terrorisme, end vi
har her i Danmark. Det kan således give ganske god mening at koordinere
reglerne blandt EU-landene – og skærpe den danske lovgivning, hvis det
er påkrævet af hensyn til andre lande. Men at skærpe straframmen for
hærværk til livstid er ude af proportioner; at straffe »enhver støtte« til
terrorgrupper giver også kun tvivlsom mening, når man erindrer, hvor
uenige lærde mennesker kan være om at definere terrorbegrebet.
Politiets udvidede magtbeføjelser til at overvåge elektronisk
kommunikation udgør endvidere et indgreb i den private sfære, som
næppe vil ramme netop de kriminelle, som aflytningen er tiltænkt. Det er
muligt, at politiet har svært ved at følge med i den kriminelle
kommunikation. Men i så fald har politiet fået et problem, der vil vokse sig
større i takt med den teknologiske udvikling.
Det er bestemt ikke sikkert, at terror-pakken vil gøre det muligt for det
danske politi at udrydde de globale terrornetværk én gang for alle.
PÅ VERDENSPLAN var der sidste år mere end 400 terrorangreb. Alle
skyldes næppe for ’slappe’ terror-love. Hvis man er villig til at ofre sit
liv for
en højere sags tjeneste, er man nok også parat til en livslang straf. Skønt
regeringens terrorforslag gør indhug i borgernes retssikkerhed, holder den
bagvedliggende logik således ikke i byretten:
End ikke den mest vidtgående terrorlov vil have en præventiv effekt i
forhold til de selvmords-terrorister, som har motiveret regeringens nye
lovpakke. Der er næppe mange terrorister, der først sammenligner
ulemperne i den jordiske, danske straffelov med fordelene ved evig frelse i
Himmerig, før de angriber sagesløse civile. Og hvis de endelig gjorde, ville
de nok finde ud af, at terrorisme faktisk er forbudt her.
OPPOSITIONEN på den borgerlige fløj har allerede givet regeringens
lovpakke ubetinget støtte. Hermed skulle emnet være lukket godt og
grundigt i den forestående valgkamp, hvilket formentlig også har været et
tungtvejende motiv for regeringen. Men det er tankevækkende, at den nye
lovpakke undergraver retssikkerheden mere end den netop vedtagne
terrorlovgivning i USA.
Hvis valget står mellem indskrænkelser i basale borgerrettigheder for at
bekæmpe en trussel, som måske ikke er så stor, som man umiddelbart kan
frygte – og som er umulig at eliminere – eller at bevare det åbne samfunds
værdier, ja, så bør betænkningstiden være kort: Frihed til enhver tid!
Konsekvensen kan være en lidt større usikkerhed. Men dét vi må så
forsøge at lære at leve med.
lam
Direkte adgang til denne side::
http://webavis.information.dk/Indgang/VisArtikel.dna?pArtNo=120332
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST