Miljøbevegelsen vil stanse kullgruvene på Svalbard. Adm. direktør Robert
Hermansen i Store Norske argumenterer i Teknisk Ukeblad for at kullgruvene
på Svalbard er et bedre alternativ enn import av kull fra Australia - og at
teknologisk utvikling av kullkraftverk er et viktig bidrag til å bedre
miljøet (utdrag vedlagt):
http://www.tekblad.no/show_article.asp?id=5134
"Den norske kullgruvedriften har lange tradisjoner på Svalbard. Store Norske
Spitsbergen Kullkompani ble etablert i 1916 da selskapet ble kjøpt av norske
interesser fra amerikaneren John Munroe Longyear. Etableringen ble starten
på en utvikling som førte til Svalbardtraktaten, som gav Norge overhøyhet på
øygruppen. ....
Det er ingen tvil om at naturgass gir mindre CO2-utslipp pr tonn enn kull
ved energiproduksjon, men samtidig er energiproduksjon basert på naturgass
mye dyrere. Hvis energiprisen basert på kull settes til 1, er prisen basert
på naturgass 2,2.
– Kull er en svært viktig energikilde i de fleste land, og vil fortsette å
være det, sier Hermansen. I Vest-Europa brukes det rundt 900 millioner tonn
årlig, hovedsakelig til energiproduksjon, der 160 millioner tonn importeres.
I USA brukes over 1 milliard tonn og Kina bruker over 1,2 milliarder tonn.
Dessverre utnyttes energien meget dårlig i mange land. Mye av kullene som
benyttes, er av svært dårlig kvalitet. Energiverkene er gammeldagse og de
utnytter ikke varmeoverskuddet. Mange energiverk opererer med en
virkningsgrad på bare 25 til 30 prosent. Et moderne vesteuropeisk
kullkraftverk, med utnyttelse av varmen, ligger på 80 til 85 prosent. Hvis
kinesiske kulkraftverk ble oppgradert til dette nivået, kunne de nesten
tredoble energiproduksjonen basert på samme kullmengde.
– Hvis vi ønsker å gjøre noe for miljøet, bør vi arbeide med den
teknologiske utviklingen av nye kraftverk, sier Hermansen.
Mindre drivhuseffekt
Det er flere forhold ved gruvedriften i Svea som bidrar til å redusere
drivhuseffektene.
Fordi kullaget i Svea Nord ligger åpent i dagen, er metangassen forsvunnet
gjennom årmillionene. Det vanlige er at det skilles ut 20 til 60 m2 CH4 pr.
tonn produsert kull. I Svea er det 0,9 m2/tonn. Fordi CH4 er en 21 ganger
mer potent drivhusgass enn CO2, gir 1 million tonn konkurrerende australsk
kull 300 000 CO2 enheter mens Sveakull gir 14 000 tonn.
På grunn av forekomstens beliggenhet brukes det svært lite energi til uttak
og transport til kai. En produksjon av 1,2 millioner tonn vil produsere bare
26 000 tonn CO2 enheter. Konkurrerende kullforekomster produserer mange
ganger denne mengden.
Transporten til markedet er også en stor CO2-kilde. Når en million tonn
transporteres fra Australia til Europa gir det 75 000 tonn. Fra Svea, som er
mye nærmere, gir det bare 15 000 tonn.
– En annen viktig miljøfaktor er den høye brennverdien på kullet vårt, sier
Hermansen. Det bidrar til bedre virkningsgrad i energiverkene, og til
reduserte utslipp av andre forurensninger. Hvert tonn australsk kull vi kan
erstatte i det europeiske markedet, er et verdifullt bidrag for et bedre
miljø.
Vi er nok ingen stor miljøsynder på CO2-siden. Selv reiselivet alene på
Svalbard produserer mer enn oss med sine utslipp på 43 000 tonn CO2. Det
samlede norske utslipp av klimagasser er årlig på 56 millioner tonn."
PS! Les mer om Svalbard på: http://www.svalbard.com/
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST