"Symbolske tilsetningsstoffer"

From: Trond Andresen (trond.andresen@itk.ntnu.no)
Date: Thu Jun 29 2000 - 09:43:59 MET DST


Utsøkte retoriske virkemidler i denne EU-kommentaren i
Aftenposten 27/6:

"....enkelte saker kan få en symbolsk tyngde slik
at de blir ekstra vanskelige å løse. Det gjelder for striden om
tilsetningsstoffer i mat og barnematdirektivet. ....."

Motstanden mot unødvendige tilsetningsstoffer dreier seg altså om følelser
og symbolikk. Det kan sjølsagt ikke dreie seg om faglige vurderinger av de
helsemessige virkningene?

"....Dersom (EU-kommisjonen) begynner å bli mektig lei
av politisk beslutningsvegring og norsk selvgodhet i energipolitikken, kan
Norge lett få et problem. .."

Egentlig er vi egoister, i motsetning til det altruistiske EU-apparatet og
de europeiske multinasjonale selskapene. Deres raushet og hjertegodhet
kommer jo som kjent til uttrykk gjennom EUs posisjoner i
handelskonfliktene med USA og Japan.

"..Dessuten er et vesentlig grunnlag for EØS-avtalens suksess at alle
kan stole på at den (eller et bedre alternativ) vil være der til evig tid.

For den er jo en suksess, ikke sant? I motsetning til før 1993 (med
Frihandelsvtalen), hvor vi jo bare hadde tollfri adgang til EU for de samme
kategorier eksportvarer i 20 år, *uten* å være underlagt EUs direktiver.

"..Usikkerhet og trusler om delvis oppsigelse kan i seg selv gjøre stor skade."

Med slike aviskommentarer *bidrar* man til usikkerhet. Vi har den velkjente
mekanismen med sjøloppfyllende profetier.

Og ved samtidig å erklære at usikkerhet *i seg sjøl* har en negativ
virkning, prøver Aftenpostens synser å forfremme seg sjøl til *aktør*,
ikke bare det han burde være - en kommentator.

Trond Andresen
Trondheim

*******************************'

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/d147910.htm

>Spill og realiteter
>
>Det er ikke ofte sentrale folk i EU-kommisjonen lar offentligheten få vite
>om dyp frustrasjon og misnøye med en nær samarbeidspartner. Det hører også
>med til sjeldenhetene at det snakkes om å sette deler av EØS-avtalen ut av
>kraft. Aftenpostens kilder sier at de ikke mener å true Norge, men det er
>selvfølgelig det de gjør - med fullt overlegg.
>
>Foreløpig er ikke trusselen veldig troverdig. De fleste EØS-land (de femten
>EU-landene er også EØS-land) har pågående konflikter med EU-kommisjonen der
>de opptrer minst like vanskelig som Norge gjør i striden om
>gassmarkedsdirektivet og i de forskjellige matsakene. Det er full forståelse
>i hele EU-systemet for at nasjonale politikere i enkelte saker føler seg
>tvunget til å forsvare nasjonale interesser på bekostning av fellesskapets -
>slik Norge gjør i kampen for å gjøre gassmarkedsdirektivet best mulig.
>
>Det er også forståelse for at enkelte saker kan få en symbolsk tyngde slik
>at de blir ekstra vanskelige å løse. Det gjelder for striden om
>tilsetningsstoffer i mat og barnematdirektivet.
>
>EU-kommisjonens trussel blir også noe svekket av at den så åpenbart kan
>leses som et forhandlingsutspill. De i EU som følger Norge spesielt, vet
>utmerket godt at den minste antydning om en svekket EØS-avtale vil føre til
>sterke skjelvinger i NHO, Høyre og Ap. Det innenrikspolitiske presset for å
>skjære igjennom problemsakene må derfor antas å øke - noe som vil gjøre det
>langt lettere for EU-kommisjonen å få gjort jobben sin.
>Problemet er at det neppe bare er spill når kommisjonen gir uttrykk for sin
>misnøye. Frustrasjonen med Norge er ektefølt - som den er med alle de andre
>EØS-landene som stikker kjepper i hjulene i andre sammenhenger. For Norge er
>det et ekstra problem at det er svært få mennesker i EU-byråkratiet som
>forholder seg til oss og våre problemer. Dersom de begynner å bli mektig lei
>av politisk beslutningsvegring og norsk selvgodhet i energipolitikken, kan
>Norge lett få et problem.
>
>Makten i EU sitter formelt i rådet - der ministrene fra medlemslandene er
>representert - men byråkratene legger premissene. Deres makt øker trolig
>proporsjonalt med sakenes fallende viktighet for EU som helhet. Norske
>problemer er lite viktige, derfor har byråkratene stor makt.
>
>Den andre årsaken til at trusselen fra Brussel bør tas alvorlig, er
>selvfølgelig at EØS-avtalen er veldig viktig for norsk næringsliv.
>Mulighetene for å skade salget av norske varer og tjenester til EU-land er
>store. Dessuten er et vesentlig grunnlag for EØS-avtalens suksess at alle
>kan stole på at den (eller et bedre alternativ) vil være der til evig tid.
>Usikkerhet og trusler om delvis oppsigelse kan i seg selv gjøre stor skade.



This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:57 MET DST