Næmen helledussen, da, Arne Eriksen. MÅ du alltid flisespikke og komme
trekkende med påstander som at jeg er et ynkelig medium for partiledelsen i
AKP?
Min analyse av modningsprosessen som førte fram til det vedtaket vi ALLE ER
GLADE FOR er helt og holdent basert på sjølstendige vurderinger.
Det er så forbanna enkelt som at det naturlig nok var stor skepsis blant
AKP-medlemmer som har vært med på å dra KK-lasset lenge mot å selge ned til
20 prosent. Det dreier seg om salg av arvesølv. Dette har ikke noe med
treighet å gjøre, men med en høyst forståelig motvilje til å gå inn på en
handling en er i tvil om er rett. En slik holdning fantes også i
partiledelsen, i KKs styre og blant folk i staben på huset. Det fantes bare
en måte å gå videre på, og det var gjennom politisk drøfting og bruk av den
prosedyren som må finnes i et parti som ønsker å ha en styringsform der
medlemmene skal kunne være med på å bestemme.
Hvis det er ynkelig, da er partidemokrati en sak for ynkrygger!
Dette er mitt siste ord til Eriksen i denne sak. Alle spørsmål og
problemer, både praktisk og formelt, i forbindelse med aksjesalg og
kommende aksjekampanje drøfter jeg gjerne med ham og andre på KK-forum. Men
jeg oppfordrer debattanter og innspillere til alltid å ha i bakhue at selv
om KK er et aksjeselskap er vi et ANNERLEDES aksjeselskap. Det blir stundom
absurd når KK A/S måles mot klassiske børsparametere.
Vi har også en hel del annet å gjøre. Det er min plikt som redaktør å ikke
fokusere for mye på det pekuniære, men å ha blikkretning mot den
dugnadsfronten vi nå kommer til å bygge rundt avisa. Et godt og
overraskende litterært, politisk eller filosofisk innlegg i KK kan være
like mye verdt som mange aksjer. En liten gjeng, f.eks. SU i Bergen, som
forplikter seg til å selge KK hver lørdag, er verdt mye som vårt
strategiske gull.
Jon M
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:55 MET DST