Når man ser på pengene, deres verdi, arbeidet, dets verdi, er det en smal
sak å si som Karl Marx at arbeidet er det vesentlig ved menneskelig
virksomhet, praksis er den måten mennesket erkjenner på. Denne innsikten
var meget revolusjonær, også erkjennelsesmessig, såvidt jeg kan se, at det
er menneskets virksomhet, i praksis, i livet, som er det erkjennende.
Denne erkjennelsesteorien er bedre enn det som før det ble overlevert.
Historien ble plutselig levende, man kunne gjøre noe med den, ikke bare
betrakte den, som en utvikling, fra skrivebordet, som Hegel.
Og menneskets frigjøring fra fremmedgjøring og tvang var hovedanliggendet
for Marx, som det er for oss, slik at vi kan utvikle vårt iboende
potensiale.
Frihet!
Dette må være essensen i all revolusjonær tenkning, enten det kalles
kommunisme eller anarkisme.
Så dreier det seg om strategi for å nå dette målet.
Man kan ta det liberale standpunkt, det voldelig-revolusjonære, eller det
sosialdemokratiske, men slik jeg ser det, nytter det neppe å ha noen klar
strategi, på en måte, for livet forandrer seg fra øyeblikk til øyeblikk,
noen ganger er krig nødvendig, andre ganger er det ikke.
Noen føler det, at de må gå under jorda, med våpen, andre ikke, det der
kan ikke jeg legge meg opp i, alles kamp er deres egen.
Min egen kamp for rettferd, for meg selv, mine venner, mine bekjente, mitt
samfunn, er allestedsnærværende hele tiden.
Men vi må kjempe i solidaritet, for frihet, for liv, sammen, hele tiden,
mot utopien, som er det frie samfunn, uten penger.
Dermed altså uten kapitalisme, at noen skal utnytte andre.
I denne prosessen kan man kritisere, som Johansen, man kan komme med
Mao-artikler, som Rasmussen, man kan komme med hva som helst.
Så dette diskusjonsfellesskapet på KK-forum er stort sett en positiv ting
i denne sammenhengen.
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:50 MET DST