Mitt hovedanliggende er erkjennelse. Og praksis. Kommunismen er grei den,
men nokså kunstfiendtlig, som nazismen.
Når man bruker tid på å erkjenne, må man ofte innom tilsynelatende
uforståelige og masete og tilsynelatende apolitiske ting.
Kommunister og andre politikere har stort sett liten greie på seg selv.
Det frie mennesket ønsker vi alle, det frie samfunn ønsker vi også alle,
men hvordan skal vi nå dette.
Psykologiens innsikt, at for å forandre andre må vi først forandre oss
selv, står ved lag.
Skal man forsøke å forandre denne teksten, kommer man galt avsted.
Med hilsen
Bror Wyller
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:49 MET DST