(Dette er en lett omarbeidet versjon av et innlegg jeg tidligere
sendte til støttespiller-listen)
Peter M. Johansen (PMJ) gjentar i sitt innlegg 10.5. sine angrep mot
eieren av magasinet The Ecologist, som han først fremsatte i en
artikkel i 1.mai-nummeret. Han hevder at Goldsmith er en fremtredende
ideolog i «nyhøyre». Denne påstanden er det ikke hold for.
Aller først må jeg påpeke at dette ikke er en AKP-konspirasjon, slik
Olav Randen og andre har hevdet. PMJ har kun plukket opp anklager som
han har lest andre steder -- dette er en bakvaskelseskampanje som har
pågått en stund. Den stammer opprinnelig fra en gruppe dogmatiske
nederlandske anarkister i kampanjen mot innvandringsmotstand, som ikke
kunne finne seg i at konservative nasjonalister sluttet seg til
kampanjen mot MAI. Dette er en gruppe som mener og sier at «all
nasjonalisme er fascisme». I sin jakt på ideologisk renhet i
«globaliseringsmotstanden» begynte de dermed å angripe ikke bare
fascister og medlemmer av rasist-partier, men alle som på ett eller
annet vis kunne forbindes med disse miljøene.
Edward Goldsmith er IKKE en nyhøyre-ideolog, slik PMJ og de
nederlandske anarkistene vil ha det til. Han er konservativ, spesielt
i sosiale spørsmål, men det gjør ham på ingen måte til fascist. Han
har bestandig vært sosialt konservativ med et økologisk grunnsyn, og
mot storkapitalen. Han har antakeligvis mer til felles med
Småbrukarlaget enn med elementer av FrP.
Anklagene mot Goldsmith baserer seg på de menneskene han assosierer
seg med. Hans forbindelser med Phillippe de Villiers (fransk
konservativ EU-motstander) og den engelske filosofen Roger Scruton
blir gjerne fremhevet. Ingen av disse er fascister heller, selv om de
har standpunkter de fleste av oss misliker sterkt (Scruton kan kanskje
best betegnes som Thatcher-ideolog). Så det er i det hele tatt ganske
tynne forbindelser som trekkes, av typen: Goldsmith står i forbindelse
med de Villiers, som samarbeider med Charles Pasqua, som har kontakt
med Bruno Megret.
Goldsmith er også et menneske som holder seg med en rekke ideologiske
sparringspartnere -- folk som han er uenig med, men som han gjerne
diskuterer med nettopp av den grunn. Det er helst slik vi bør se hans
opptreden i diverse ultrahøyre-miljøer. Er det virkelig slik at folk
som snakker med mennesker de (og vi) er sterkt uenig med, skal
brennmerkes? Dette ser for meg ut som en oppskrift for ideologisk
konkurs. Det bør også bemerkes at de samme beskyldninger kan rettes
mot Noam Chomsky, som har blitt anklaget for å være antisemitt og
revisjonistsympatisør.
PMJ hevder at han ikke er ute etter å sverte den dypøkologiske
bevegelsen som helhet, eller Sigmund Kvaløy Setreng og Vandana Shiva
spesielt. Faktum er imidlertid at hele argumentasjonen gjør nettopp
dette, og hvorvidt det er hensikten eller ikke så er effekten av det
løpet den dogmatiske venstresida kjører å så splittelse i
globaliseringsmotstanden og miljøbevegelsen. Ved å angripe Edward
Goldsmith forskøker man å ekskludere alle som inntar konservative
sosiale standpunkter. Men det finnes ikke noe skarpt skille mellom
konservative og liberale, kun en glideskala, og mange av de mest
radikale og framstående dypøkologer kan lett plasseres i den
konservative halvdelen av skalaen.
En nøkkel til dette finner man i PMJs angrep på Helena Nordberg-Hodge.
Hun har studert Ladakh-samfunnet, og mener at den opprinnelige
«harmonien» er blitt ødelagt av vestlige idéer som er fremmed for
dette samfunnet. Goldsmith har et lignende syn; han ønsker å vende
tilbake til noe som ligner på det tradisjonelle, før-industrielle
engelske samfunnet. Uttrykt på dette viset, uten å ta høyde for at
disse samfunnene var undertrykkende på mange måter, kan man gjerne
kalle dem reaksjonære. Men det de uttrykker er i virkeligheten en
konservativ eller tradisjonalistisk variant av kommunitarisme, som er
nær sagt et nødvendig element av (dyp)økologisk tenkning.
De aller fleste økologiske tenkere mener at den økologiske og sosiale
krisen er nært forbundet med et individualistisk menneskesyn -- at
enkeltmennesket er og bør være helt uavhenging av sitt naturlige og
sosiale miljø. Dette danner det ideologiske grunnlaget for
kapitalismen. En viktig del av svaret er at samfunnet må baseres på
samhold, som forutsetter en form for felles verdigrunnlag --
et kommunitaristisk samfunnssyn. Kommunitarisme finnes i varianter
som spenner fra liberalere til reaksjonære og fascister, men det vil
alltid være et visst konservativt eller tradisjonalistisk element i
idéene, ettersom verdigrunnlaget vil være nedfelt i tradisjoner. Vi
finner det hos såvel Vandana Shiva og Sigmund Kvaløy Setreng som hos
Småbrukarlaget, i forskjellig grad.
For mange mennesker i dag (undertegnede iberegnet) danner en form for
kommunitarisme det eneste oppegående alternativet til (ubehersket)
kapitalisme, spesielt ettersom den leninistiske modellen anses som
bankerott både moralsk og i sine praktiske konsekvenser. Å innta et
dogmatisk venstre-standpunkt vedrørende hvem man vil samarbeide med og
hvem som er «fiende», slik PMJ og hans anarkistiske meningsfeller
gjør, er i virkeligheten å drepe kapitalismekritikk og antikapitalisme
i utgangspunktet.
jonivar skullerud
--
______ _________________________________________________
/ | |
| jon | jonivar skullerud |
\______ | |
\ | jonivar@bigfoot.com |
ivar | | http://www.bigfoot.com/~jonivar/ |
_______/ |_________________________________________________|
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:41 MET DST