Trond Andresen meldte:
>Dette innlegget av prof. Arnulf Kolstad står i dagens Adresseavisen,
>http://www.adresseavisen.no/artikkel.awml?artikkelref=17042000LE2D6TP
>
>Jeg tillater meg å legge det ut i dette forum. Sjøl om innlegget er skrevet
>med henblikk på diskusjoner ved NTNU i Trondheim, så har deler av det (mot
>slutten) relevans for diskusjoner som oppstår med ujevne mellomrom i dette
>forum om hvordan debatt "bør" føres.
>
>(osv, med innlegget "Universitet og samfunnsdebatt" av Arnulf Kolstad i sin helhet)
Kolstads innlegg er godt, og lett å stille seg bak. Her bare TO kommentarer:
1) Kolstad skriver (mot slutten):
>(...) hva er egentlig galt ved at en åpen debatt også er
>personfokusert, så lenge man ikke tar mannen i stedet for
>ballen? En av Nordens beste penner, den danske
>litteraturkritikeren og samfunnsdebattanten Georg
>Brandes, pleide som regel i sine innlegg å være sterkt
>personfokusert, bl.a. ved å foreta nærmest en
>personlighetsvurdering av sine debattmotstandere, noe
>som ofte var klargjørende for å forstå standpunktene
>deres. Norske samfunnsdebattanter som Bjørnson,
>Hamsun og Bjørneboe gikk heller ikke av veien for å være
>«personfokusert», og uten at det skadet poengene,
>klarheten i argumentasjonen eller meningene deres, samt
>at det ofte økte interessen.
Jeg antar at Trond A. - som vanligvis ikke vil diskutere KK-forums
debattform - trekker inn Kolstads innlegg for å forsvare den, noe det til
en viss grad gjør. Men bare til en viss grad. Merk Kolstads, og gjerne mine
egne, premisser for å være "personfokusert" (her minimalt omformulert):
1) Så lenge man ikke tar mannen i stedet for ballen.
2) Uten at det skader poengene, klarheten i argumentasjonen eller meningene.
3) Det bør øke interessen, og ikke motsatt.
Alle ser at disse premissene slett ikke alltid gjelder i debattene på KK-forum,
der mange lenge har etterlyst større "edruelighet", for å bruke et ord som i
dag ble benytta av Karsten Johansen -- av alle. Her har du min støtte, Karsten.
Dette er ikke et forsøk på å følge opp Trond A. i en ny "debatt om debatten" her,
heller tvert i mot. Men mens jeg berører det: Hovedoppgava til Janne Bromseth,
som var utgangspunkt for forrige "verbale hatoppgjør" her på forumet, skulle
seinere legges ut på Internett. Er dette gjort, slik at den nå er tilgjengelig for "alle"?
2) Kolstad skriver også (lenger foran):
>(...) «Vår rolle i akademia», som rektor skriver, «er å bringe alle (sic)
>relevante fakta og premisser», at «vi» er premissleverandører, og
>underforstått, unnlater å ta standpunkt. Forlater vi denne
>kastrerte debattformen er faren at «vi mister troverdighet»
>og vår «spesielle form for innflytelse».
Jeg er helt enig med Kolstad i at...
>DET KAN DISKUTERES hvilken innflytelse «vi i akademia»
>har over samfunnsutviklingen, og om vi overhodet har noe
>å miste ved å gå litt høyere opp på banen og ta standpunkt,
>i hvert fall i noen samfunnsspørsmål.
Personlig mener jeg at deler av akademia, ikke minst samfunnsviterne,
de senere åra HAR MISTA mye troverdighet NETTOPP ved å reindyrke den
"nøytrale" (eller med Kolstads ord "kastrerte") debattformen -- SAMTIDIG
med at andelen (kjøpt og betalt) oppdragsforskning har økt betraktelig.
"Alle vet" at det her FAKTISK leveres "ikke-nøytrale forskningsresultater" over
en lav sko, men under skinn av kjølig nøytralitet. Og når oppdragsforskning blir
livet for forskerne er det ingen overraskelse at de maler hele seg i "nøytrale"
farger og holder seg unna alle kontroversielle spørsmål. Dessverre, vil jeg
absolutt si, for dermed er norsk (samfunns)forskning ikke bare blitt forutsigbar,
grå og temma -- den er også blitt DÅRLIG, da jeg mener at forskning (særlig
samfunnsforskning) også bør ha et utemma og (samfunns)kritisk innhold.
I den lille norske akademikerdammen har vi dessuten slike forhold som
Ottar Brox nylig så rosverdig har pekt på, at forskerne i tillegg sørger for å
holde seg nøytrale overfor -- eller "inne med" -- hverandre, fordi man ellers
fort vil bli bremsa av "fiender" i sin egen klatring oppover, der man ganske
uunngåelig vil møte disse som evaluerere, kommisjonsmedlemmer, ansettere,
stipendgivere, anmeldere, kritikere osv. Altså er første bud: Provoser ingen!
Dette er sikkert et problem overalt, men naturligvis mest innafor smalere eller
nye forskningsfelt - antar jeg. Altså bør slike forhold nå for tida f.eks. være verdt
å studere innafor det relativt nye og lille - men viktige - feltet "IT og samfunn".
Umiddelbar analyse: Her finnes knapt "intern" kritikk og konflikter. Alle
kjenner alle, mener omtrent det samme og refererer hverandre i stort tempo.
Satt på spissen. Om en spiller sine kort pent og pyntelig er en nærmest sikra
en posisjon i dette gryende feltet. Og hvis tilfelle er dette etter mitt syn en farlig
tilstand - både for faget i seg selv og for (det gryende IT-)samfunnet forøvrig.
Merk: Dette bare som en umiddelbar analyse. Jeg ser svært gjerne andres
meninger om det samme. Kjenner noen til en eneste viktig konflikt, eller for den
saks skyld godt synlig KRITIKK, innad i dette forskningsfeltet for tida?
Mvh. Bjarne Nærum
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Aug 03 2000 - 10:25:31 MET DST