T.A.
Klassekampen-hva nå?
=============
Klassekampen er i økonomiske vansker p.g.a. synkende opplag. Det pågår for
tida en diskusjon om framtida til avisa. Forfatter Thorvald Steen har tatt
et prisverdig initiativ, bl.a. i form av et opprop som sier at Klassekampen
bare kan overleve og få framgang hvis avisa får inn mange nye eiere som kan
tilføre avisa hardt tiltrengte penger. Dette forutsetter at partiet AKP, som
eier 67% av avisa i dag, er villig til å selge seg ned til under 50%
eierandel. Jeg ønsker også noe slikt. Men: Jeg vil bare støtte en slik ny
eierstruktur hvis Steen sitt forslag også innebærer noe annet:
All erfaring tyder på at slike breie og mangfoldige sammenslutninger på
"venstresida", som Steen nå legger opp til for Klassekampen, ikke er
problemfrie. Konfliktene dukker opp når den første begeistringa over den
nyvunne "samlingen" har lagt seg, og ikke minst hvis det man eier sammen har
betydelig verdi, slik som som Europas eneste venstresosialistiske dagsavis.
Man kan med andre ord risikere rå og ødeleggende maktkamp med oppsplitting,
demoralisering og tilbakegang når hvetebrødsdagene er over: Hvilken fraksjon
skal redaktøren komme fra? Hvem skal ansettes som kulturredaktør? Hvilke
prioriteringer skal avisa gjøre? Hvordan skal avisa forholde seg til RV? SV?
Man kan også risikere at avisa gradvis mister sin skarpe,
systemoverskridende profil, og ender opp som en dvask urban-intellektuell
kulturradikal blekke, hvor rollen mer blir å være media-krydder for
mellomlaga i samfunnet, og hvor den kjedelige og dumme arbeiderklassen
forlengst er gitt på båten som uinteressant. Presset i retning av å være
"moderne", bli mer "realistisk", er ekstremt, og du skal være meget bevisst
dette for å stå i mot alt dette tankegodset når du i tillegg må jobbe hardt
og under stramme økonomiske vilkår.
Derfor må det som en del av "Steen-pakka" iverksettes tiltak som gjør det
tilnærma umulig at Klassekampen på et seinere tidspunkt havner i et uføre
med opprivende fraksjonskamper om makta i avisa, tiltak som også vaksinerer
avisa mot gradvis redaksjonell utglidning i den retninga jeg beskrev. Et av
flere mulige tiltak er et utvida styre for avisa, med en brei og
representativ sammensetning. Et annet tiltak er at slike avgjørende ting som
endring av formålspragraf m.m. bare kan gjøres med stort kvalifisert
(f.eks. 3/4) flertall. Et tredje tiltak er restriksjoner på
eiersammensetninga i avisa, her får man skrive vedtekter som er meget vel
gjennomtenkte. Et fjerde tiltak er å ha "Klassekampens venner" som innehaver
av en betydelig aksjepost og med aktive individuelle medlemmer som har krav
på dialog med avisas redaksjon når de ønsker det.
Et femte tiltak - som jeg skal bruke resten av denne kommentaren til -
gjelder avisas formålspragraf. Denne paragrafen lyder slik i dag:
"Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk med allsidige,
politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting,
undertrykking og miljøødeleggelser, samt inspirere og bidra til ideologisk
kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut fra et
revolusjonært, sosialistisk grunnsyn."
Denne formålspragrafen er helt utilstrekkelig for "Nye Klassekampen". Jeg
forestiller meg at den utvides betraktelig, nærmest til et slags manifest
for avisa, som presist plasserer avisa i mediebildet og i det politiske
landskapet. Etter grundig diskusjon mellom de partnere som vil være med på
avisprosjektet, så kan man forhåpentligvis enes om avisas manifest, som
altså skal kreve solid kvalifisert flertall på generalforsamling for å kunne
endres. Dermed vil avisas redaksjonelle linje og prioriteringer, ansettelser
etc., til en hver tid kunne refereres til avisas manifest, og det blir
vanskeligere for en gitt eierfraksjon å prøve å kuppe avisa for et annet
politisk prosjekt.
For å bidra til diskusjon om et slikt manifest, vil jeg her lansere følgende
tillegg til den nåværende formålsparagraf (denne kan jo betraktes som
utgangspunkt for det tenkte manifestet):
" ... Klassekampen skal bidra til kampen for å erstatte kapitalismen med nye
menneske- og miljøvennlige sosialistiske samfunssystemer. Denne sosialismen
må være av en radikalt fornyet type, som har oppsummert og lært av de feil
og overgrep som er begått i sosialismens og kommunismens navn til nå.
Klassekampen skal gi plass for visjoner og debatt om samfunnsløsninger som
gir alternativer til kapitalismen, og på denne måten skape pågangsmot og
entusiasme for å delta i kampen for sosialismen. "
Det er ikke tilfeldig at jeg lanserer akkurat denne tilføyelsen. Å være
kapitalisme-kritisk greier man jo i mange borgerlige medier i dag: I
Dagbladet, i "Brennpunkt" på TV, etc. Så det er bare ikke nok.
<følgende ble forlangt fjernet:>
For det andre har Klassekampens nylig avgåtte kulturredaktør Røssaak og hans
kollega i avisa, Wulfsberg, gjentatte ganger lansert det syn at
"kapitalisme-kritikk er vi for, men å slåss for et annet og sosialistisk
samfunn, det bør man ikke gjøre, for det går galt. Da er det tross alt bedre
med det vi har i dag". Jeg har i et halvt år nå utfordret begge disse
herrer til debatt om dette på Klassekampen-forum på Internett, de har ikke
svart. Med en slik formålsparagraf som foreslått av meg her, ville disse to
lettere skjønt at de var i feil avis, og vi andre lesere, og KKs
medarbeidere og eiere, kunnet ha kommet videre.
<slutt på det sensurerte partiet>
Jeg ser fram til spennende diskusjon om veivalg for Klassekampen!
***********
Om sensur-prosessen:
Etter avtale mottok desken i Klassekampen denne
side-2-kommentaren over nettet ca. kl. 1300 den 1.mai. Den skulle på trykk
dagen etter. Klokka 1510 får jeg telefon fra en meget travel vaktsjef i
avisa (at han er stressa er forståelig, det er like før deadline), som
informerer meg om at red. Bjerke pr. telefon har nedlagt veto mot det
ovenfor nevnte avsnitt, angivelig fordi det navngir bestemte personer. Jeg
synes denne typen innvending er helt urimelig, men fordi deadline er nær, og
det ville skape store problemer for fredagens side 2 hvis jeg trekker
kommentaren, foreslår jeg at avsnittet endres slik at navn på personer og
spesifikk referanse til den tidligere kulturredaktøren byttes ut med anonym
henvisning til "enkelte medarbeidere i avisa". Men vaktsjefen sier at
Bjerkes krav er at hele dette avsnittet må vekk, og vaktsjef er dessuten
fortvilt fordi han kommer i klemme mellom meg og redaktøren, og må ringe
fram og tilbake, noe han ikke har tid til.
Jeg har ikke noe utestående med vaktsjefen, og gir meg da av hensyn til hans
og avisas situasjon der og da. Derfor er hele det aktuelle avsnitt fjernet
fra min side-2-kommentar den 2. mai.
T.A.