Men uansett hva man mener om Myrdal, viser han ihvertfall i KK idag
at han tilhører kategorien intellektuelle radikalere som er genuint
opptatt av teknologiens betydninger for samfunnet og dets forandringer.
(Den kategorien er stadig ganske liten, er jeg redd.)
Les Myrdals innlegg på s. 2 i dagens KK: "Hvilket IT-samfunn?"
Her er han innom tidligere historiske erfaringer, fra trykkpressa,
dampmaskinen og trikken vs. privatbilen før han går inn på dagens
store forandringsmaskin: Datamaskinen. Viktige erfaringer, analogier.
Han er opptatt av disse teknologienes både frigjørende og undertrykkende
innhold/muligheter, og spør seg om det nå allerede er avgjort hvilken
tendens som vinner fram og får sette preg på data- eller IT-samfunnet.
Sjøl tror jeg, som jeg mange ganger har hevda her på forumet, at denne
kampen ikke er avgjort ennå. Den pågår NÅ! (Sjøl om f.eks de fleste
postkontora snart er nedlagt.) Og den kampen er viktig. Foreløpig er det
altfor mange (radikale også) som ikke er rusta for den kampen.
Dette betyr ikke bare at debatten om radikal IT-politikk her på forumet
må fortsette, og aller helst med mye større styrke, men den må også føres
i andre fora. Når Kjersti Ericsson i sin gode artikkel "Forsvar for ideal-
ismen" i KK sist lørdag avslutta med å meisle ut to hovedoppgaver for KK
(den ene var å ufordre ideen om at det ikke fins noe alternativ til kapit-
alismen, den andre var å diskutere sosialismens muligheter - på godt og
vondt), vil jeg legge til teknologiens muligheter - på godt og vondt.
Radikal IT-politikk bør gjøres til et sentralt tema for KK i fortsettelsen.
Spredte bidrag de siste månedene kan tyde på at dette faktisk er mulig.
Skulle jeg komme med et ønske mht. den nye kulturredaktøren som nå skal
ansettes i KK, må det bl.a være at hun/han også er opptatt av dette
problemområdet. Det er et rimelig krav. I dag.
I den produksjonen som den nye IT-teknikken nå organiserer (i denne
demassifiserende og desynkroniserende samfunnsomveltningen som Alvin
Toffler beskriver som "den tredje bølge") hevder Myrdal både at de
demokratiske krava gjenstår og at kapitalen ikke lenger trenger den
"gamle" utdannede massearbeidskraften (begge søylene som velferdsstaten
ble bygd på mangler altså). Kapitalen trenger utdannede eliter av ulikt
slag. Derfor avvikles velferdsstaten samtidig som massearbeidskraften
atomiseres.
Dette er det lett å få øye på i dag. Kollektive "massesystemer" som
enhetsskolen trues. Posten raseres, jmf. mitt innlegg om "Postdauden"
her for noen dager tilbake, der jeg avslutta med trubaduren og Medborgaren
Cornelis' triste spådom for nettopp velferdsstaten. (I Sverige er det
forresten et opprør mot Posten på gang nå. På de få gjenværende postkontora
må folk vente opptil flere timer i kø. Sånn blir det her også, når Post-
dauden er unnagjort. I Norge må man sjølsagt gjøre alt det dumme alle andre
alt har gjort, og alt har angra på, og vi må gjøre det ENDA BEDRE (dvs.
enda verre) enn alle de andre. Men: Vi lar dem jo holde på... Vi får som
fortjent. (Vel, hvem er 'vi' egentlig, hvem står i postkøene egentlig?))
Eksemplene står i kø. Og vi kan hverken reversere eller stoppe utviklinga,
vi ser jo det. Men kan vi påvirke kursen?
Kan f.eks disse massesystemene erstattes med andre systemer, som bygger
videre på det beste i dem, men som også forbedrer det dårligste? Som ikke
er bygget for massemennesker, men for uensartede mennesker i ei uensartet
tid? (Ja, mente Toffler... og fikk bl.a kjeft av Dag Solstad.)
Så: Hva slags IT-samfunn får vi? Hva slags samfunn vil vi ha?
Myrdal setter opp to scenarier. Det ene er et ekkelt cuberpunk-scenario
med store gap mellom elitene og underklassen. Man trenger ikke være super-
pessimist for å se tendensene til dette i dag. (Men kjære medforumister,
med PC og Internettadresse: Vi klarer oss nok! Så bryr vi oss? F.eks om
nedlagte postkontor? Om nedslitte skoler? Og, ikke minst, om nedsulta
analfabeter verden over?) Det andre scenariet da?
Det andre er sjølsagt mer optimistisk, men hos Myrdal ganske tomt for inn-
hold og strategier. Her på forumet har bl.a Trond Andresen ved sine GAFS-
bidrag levert langt fyldigere versjoner av et optimistisk framtidsscenario.
(Men vi trenger alternative ideer, og jeg venter stadig på at Trond også
får lagt ut den allerede mye omtalte Vardøger-artikkelen til Knut H.
Sørensen (i det minste at han utdyper sin krasse omtale av den - nå!).)
Denne debatten bør fortsette, den handler om kampen for framtida. (Og nå
som Tronds lille feide med kulturredaktøren i KK i praksis er over, er
kanskje tidspunktet kommet for å også trekke denne framtidsdebatten ut i
KK? Det bør den, noe også Røssaak i sin tid prøvde på.)
Til sjuende og sist er det vi sjøl som bestemmer, sier Myrdal til slutt.
Mvh. Bjarne Nærum
-forhåpentligvis en av 'vi sjøl'...