=======================================================2.3. Det representative systemet og kontrollen med ledere
Det nye samfunnet må ha kommunestyrer, nasjonalforsamling, regjering.
Vi vil ikke forkaste det representative systemet, men gi det et annet
innhold. Våre forslag er:
a) Kommune- og Stortingsrepresentanter skal velges som enkeltpersoner,
og stå personlig ansvarlig overfor sine velgere. De skal ikke kunne
dekke seg bak et partiapparat. Hvem som helst skal kunne stille til
valg hvis hun eller han kan legge fram et lovfestet antall underskrifter
til støtte for dette. På denne måten vil man kunne velges uten å måtte
være knyttet til et parti. Likevel vil det sjølsagt eksistere politiske
partier. De kandidater som ønsker det, kan stille i tilknytning til et
bestemt parti. Men kandidaten skal også *da* være personlig ansvarlig
overfor velgerne.
=======================================================
Dette er jeg fullstendig enig i. Har du tenkt over nøyaktig hva slags
valgsystem som bør brukes? Enmannskretser mener jeg er utelukket fordi
mindretallssyn ikke blir representert. Det eneste systemet som kan
oppfylle disse betingelsene tror jeg er det systemet med
preferansestemmer som brukes i Irland (både nord og sør), Estland og i
senatsvalg i Australia.
========================================================b) Tilbakekalling av folkevalgte i valgperioden: Alle som har stemt på
en representant har rett til å være med på å avsette representanten, når
som helst i perioden. Man kan f.eks. ha en regel som sier at hvis 10 %
av de som har stemt på en representant krever det, skal det stemmes over
om representanten får fortsette i den folkevalgte forsamlinga.
========================================================
Dette kan være vanskelig å kombinere med hemmelige valg, kan det ikke?
Dvs, det ville være mulig, spesielt viss man tar i bruk elektronisk
stemmegivning, å utstyre hver enkeltperson med et "elektronisk
fingeravtrykk" som bare den personen selv kjenner. Dette kan da følge
med hver stemme vedkommende avgir, og også ethvert krav om
tilbakekalling av representanter.
Et annet problem er at dersom man bruker preferansestemmer, er det ikke
mulig å si hvem som har blitt valgt av hvem, siden en folkevalgt gjerne
kan ha blitt valgt inn som annet- eller tredjevalget til mange velgere.
========================================================3.8. Nasjonal økonomisk politikk og utenriksøkonomi
<klipp>
1) Vi må starte egen produksjon av en del varer vi nå importerer.
2) Når det gjelder import skal utviklingsland som har behov for
eksportinntekter foretrekkes der dette er mulig. Dette kan sikres ved
handelsavtaler med disse landene.
========================================================
Bare en liten kommentar: Fra et miljømessig synspunkt er det bedre å gi
fortrinn til import fra land i nærheten (dvs andre nordiske og
europeiske land). Det er åpenbart to hensyn som er i konflikt her
(rettferdighetshensyn for u-land, og miljøhensyn), og man må foreta en
avveining mellom disse to.
Naturligvis gjelder prinsippet om lokal produksjon også innen nasjonen
-- det er ingen grunn til at nasjonen skal ha noen særstilling i så
måte.
Til slutt, et avsnitt som jeg synes er så bra og viktig at jeg synes det
gjerne kan gjentas:
========================================================Minst et av tre vilkår må være oppfylt for at en virksomhet skal kunne
innlemmes i fellesøkonomien:
a) Produktet (eller tjenesten) må være slik at folk ikke overforbruker
sjøl om det er gratis for brukeren. Dette vilkåret er allerede oppfylt
for skole og sjukehus (i økonomisk forstand er disse store sektorene
"kommunistiske" allerede idag!). Kollektivtransport i bysentra oppfyller
nesten dette vilkåret i dag. Lengre reiser gjør det ikke (f.eks.
flyreiser).
b) Produktet blir etterhvert så billig å levere (p.g.a. den tekniske
utviklinga) at det spiller svært liten rolle om noen overforbruker det
hvis det blir gratis. Dette vilkåret vil i liten grad bli oppfylt, sjøl
et godt stykke inn i framtida, fordi miljøhensyn vil sette rammer for
produksjonen. Men for visse produkter som ikke belaster miljøet kan
dette gjelde. Vi kan f.eks. tenke oss at kapasiteten i telenettet blir
så stor at folk kan ringe så mye de vil uten å betale for det,
ihvertfall lokalt.
c) Miljø- og samfunnsbevisstheten i befolkninga må være slik at folk
ikke overforbruker sjøl om noe er gratis. Dette vilkåret er det
viktigste. Men det er i svært liten grad oppfylt i dag.
Fart i utviklinga mot mer fellesøkonomi og mindre markedsøkonomi vil
manførst få når vilkår c) nærmer seg oppfylling.
========================================================
Et viktig spørsmål er da *hvordan* man kan skape denne bevisstheten,
*og få den til å bli der*! Det nytter ikke med holdningskampanjer ol;
de kan skape en motebølge og de riktige holdningene på det
intellektuelle planet. Men så lenge en slik intellektuell bevissthet
ikke omsettes i holdninger som er en naturlig del av livet så vi knapt
tenker over det en gang, vil det ikke vare.
--
______ _________________________________________________
/ ø jon ivar skullerud ø
ø jon ø jskuller@physics.adelaide.edu.au ø
Ø______ ø COMMERCIAL EMAIL NOT ACCEPTED ø
Ø ø http://www.physics.adelaide.edu.au/~jskuller/ ø
ivar ø ø http://www.ph.ed.ac.uk/~jonivar/ ø
_______/ ø_________________________________________________ø