Jeg ba for ei tid tilbake forumets Damer opp til dans, etter at jeg
bl.a hadde vært slem nok til å spørre om dere satt fast i titteskapet
av mangel på demokratisk dannelse. Noe jeg sjøl nekta å tro på.
Etterpå har jeg fått svingt meg litt med flere av dere, og det har vært
givende. Med Christine Myrvang, Solveig Mikkelsen og flere. Janne CH
Bromseth. Og så Trude Evenshaug da - først forkledd som Hverven, men som
etterhvert avslørte seg som Dama til Hverven!
Jeg har blitt sterkere i trua. Men la oss danse mer, Damer!
Og nå er det kanskje damenes dans? Kan ikke f.eks du by opp, Trude - nå
som du etter hva jeg har skjønt har fått levert hovedoppgaven din - og
fått mer tid til sånt? Du skrev:
>Den handler blant annet om demokratisk dannelse. Men det tar Tid å skrive
>en hovedoppgave, og da har PC'n å virke og gjøre jobben sin. Lek og fjas
>har jeg verken tid eller tålmodighet til.
Men kan du ta deg litt tid nå? Oppgaven din ble jeg nysgjerrig på. Har
den noe relevans for diskusjonene vi har hatt her, om titteskap og IT
som demokratisk medium, om jenter og IT, Damer og KK-f?
Med "lek og fjas" tror jeg ikke du mente debattene her på forumet, men all
fiklinga som gjerne følger med IT og andre tekniske duppeditter, og som nok
har mye av skylda for damenes vettuge vegring. Du sier det jo her, sammen
med et (kvinnelig?) perspektiv på IT-utviklingen som ihvertfall ikke jeg
hadde tenkt på før du kom på banen:
>Det koster ikke penger å ha flere navn på postkassa ute i gata. Det
>koster noe å få sitt eget navn i telefonkatalogen. Og jeg er redd det
>koster mye å bli Dame på nettet. Når Herren allerede er der, mener jeg.
>Jeg sier ikke at det ikke er teknisk mulig. Men det koster. Det koster tid
>å få datafolka til å skjønne problemet (vår e-postadresse er også min, kan
>jeg også få navnet mitt med her) og det koster sikkert penger.
>
>En opptelling av hvor mange Fru som skjuler seg bak navnene på private
>e-postadresser til forskjell fra Herr, ville trolig bli mer nedslående enn
>prosentandelen Dame-innlegg i KK-forum. I likhet med meg selv, nås diverse
>av mine venninner nå via kortversjoner av Herrens navn på e-post. Stilig..
>
>Som skrevet: Jeg sier ikke at det ikke er teknisk mulig. Men det er ikke
>tenkt på, og da tar det uendeligheter av tid å finne ut av det, og hvem
>orker å jakte på detaljer i det uendelige? Vi gjorde ett forsøk på å få
>hjemme-PC'n til å kommunisere med min digitale identitet på Universitetet
>slik den kommuniserer med Herrens i NRK og få alt til å samle seg vakkert
>i heimen. Det gikk ikke med to.
Lenger har altså ikke "IT-revolusjonen" kommet!
Hadde Postens menn fått skjegget ut av postkassa, hadde de forlengst gitt
hver og av oss en personlig e-post-adresse. Med flere lokale "konvolutt-
sentraler" kunne Posten tatt på seg - som en helt naturlig utvikling av
det de alltid har gjort - å distribuere e-post. Alle som ikke aktivt har
tatt i bruk sin e-dresse, kunne fått brevet konvoluttert og levert på den
"gamle" måten. Både det offentlige og bedrifter med store mengder brev-
utsendelser kunne gått _helt_ over til e-post, fordi Posten ville forsikra
at posten kom fram - uansett! Hva ville samfunnet spart på dette? Kanskje
nok til at vi alle like godt kunne FÅTT en PC av staten, med frikvoter på
Internett-bruk osv. osv. Postens (og statens) IT-tenking er dessverre
håpløst defensiv, IT er i dag først og fremst den geniale begrunnelsen for
å legge ned alt som koster...
Fins et femi-teknologisk mellomnivå?
------------------------------------
Vel, bort med frustrasjonene. Angående det "å få hjemme-PC'n til å komm-
unisere med min digitale identitet på Universitetet": Leste noen inter-
vjuet med den "teknofile feministen" Rosi Braidotti i KK lørdag? Hun sa:
"Med nye kommunikasjonsmidler er vi flere steder samtidig. Fysisk er vi
kanskje på jobb, men samtidig er vi på telefonsvareren, på hjemmevideoen,
surfende på Internett osv. Subjektet blir dermed bestående av fragmenter,
ulike identiteter som vi bruker og lever med på tvers av grenser i tid og
rom. Subjektet blir til i krysspunktet mellom ulike identitetsakser. Kjønn
utgjør bare en av flere kryssende akser i en global og multikulturell
verden."
Og denne verden gjennomgår nå et stort skifte, en krise som Rosi mener
kvinnene kan utnytte. For kvinnene er på gang, sier hun. Det er ingen vei
tilbake.
Og jeg innser at det er feministene, om noen i denne verden, som knapt
har en eneste grunn til å skue bakover, bare framover - uansett om vi
snakker om samfunnene til venstre, til høyre eller det gyldne midt imellom
som Gerhardsen snekra opp for oss. Og det gjør dem (oss?) interessante, om
det gjelder framtidssamfunnet, nye politiske allianser, radikal IT-politikk
eller det meste.
Men identifiserer kvinner flest seg med en "teknofil feminist" som Rosi B.?
Tyder f.eks dere Damers deltakelse på dette radikale (IT-)forumet på det?
I mitt innlegg "Teknikk, politikk, jenter og heite web-tips", siterte jeg
pro-teknologiske artikler av bl.a Ingunn Moser og Leikny Øgrim & Asta B.
Håland. De sistnevntes artikkel fra Røde Fane nr. 1/96, "Feministisk og
kvinnelig teknologi- og teorifiendtlighet" (ligger på web:
http://home.sol.no/luraas/rf/kv-tekno.htm), kritiserer at det har "utvikla
seg en stor retning innafor kvinnebevegelsen som er fiendtlig til både
teori og teknologi. Innafor denne retningen trives overtro, alternativ
medisin, dyrking av det etniske og opprinnelige osv. osv."
Tilsvarende kritiserer Rosi Braidotti det hun kaller et nostalgisk savn
av naturen og sier seg, ifølge KK, fullstendig uenig med Vandana Shiva,
indisk forsker og kvinneaktivist som knytter begrepet "det feminine
prinsipp" til naturen. Hun sier:
"Den rene natur i dag er en falsk oppfinnelse. Naturen døde på 1800-
tallet. Alle som har tatt en dispril, alle som har fått en tannfylling er
en kyborg. P-pillen forandret livene våre. Vi må slutte å tenke instrument-
elt på teknologi. Hvorfor ikke med følelse? Teknologi er en del av vårt
daglige liv og identitet."
Det jeg sjøl frykter, er at det blir et for stort gap mellom "tekno-
feministene" og "natur-feministene". Og at folk (bl.a Damer på KK-f, og
meg sjøl) ikke klarer å identifisere seg med noen av sidene. Fins det
ikke et radikalt, IT-politisk "mellomnivå", der både de to ytterpunktene
og andre kan klare å alliere seg i en offensiv & progressiv kraft? Der IT
hverken er himmel eller helvete, og der begreper som hverdagsliv, lokal-
samfunn og desentralisering kan være samlende elementer?
Dette kunne jeg tenkt meg å diskutere her på forumet. Og dette er jo ikke
bare damenes dans, det bør interessere oss alle. Har noen lest f.eks:
- "Veier til det nye hverdagslivet" (Om integrering av hverdagslivets
oppgaver på et mellomnivå), av den skandinaviske forskergruppen for det
nye hverdagslivet, Nordisk Ministerråd, NORD 1987:61.
- "Ved skillevejen" (Det informationsteknologiske spillerum i hverdagen),
av den skandinaviske teknologen, sosiologen og feministen Tarja Cronberg,
Nyt fra samfundsvidenskaberne, Københ. 1988.
- "Hverdagsliv og arbeidsliv" (Ouvertyre til et nytt arbeidsbegrep), av
forsker (+ yndlingsforfatter!) Marianne Fastvold, Alternativ Framtid 1993.
Eller har noen lest noe annet og bra i samme leia? Hvilke veier har
egentlig hverdagslivet tatt, siden 1987, og hvor bærer det videre? Hvordan
bør vi bruke og ikke bruke IT for å finne en best mulig vei?
Med vennlig hilsen
Bjarne Nærum
- som innser at de fleste nå har tatt veien til det nye hverdagslivet på
fjellet, og som derfor nok må vente lenge på svar (o:~~