-Er (dagens) fjernsyn et godt medium for diskusjoner som dette?
-Fikk debattantene tid på seg til å komme til noen poenger?
-Fikk jeg sjøl inn et poeng eller to?
-Husker jeg egentlig noe særlig av programmet?
Dessverre, jeg tror jeg må svare nei på alt. Og det til tross for at
Hverven vel egentlig gjorde en god TV-jobb. Men det jeg husker best, må
være scenen der han fortalte Rugaas at han så ut som om han hadde fått
"Det Norske Hus" tredd ned over huet - da måtte jeg le! (Rått, Hverven!)
Interessant at begge var enige om at kontrasten mellom langtids-
programmene i 1993 og 1997 nærmest er total når det gjelder fokus på IT.
Kom IT-revolusjonen til Norge mellom 93 og 97? Og er vi da allerede inne
i neste århundre, jmf. Eric Hobsbawm som tidfester det 20. århundre til
tida mellom 1918-1989. Blir det 21. "IT-revolusjonens århundre"?
Ellers husker jeg Rugaas' rørende rør om tulipaner. Det jeg husker best
fra mitt forrige møte med mannen, da han snakket til en stor konferanse om
"offentlige servicekontorer" i oslo nylig, var en like rørende isbjørn-
vits. Sånt er greit å dra når man ikke har fnugg av konkret politikk og
bare en ussel, defensiv sparepolitikk å bringe til torgs. Men jeg tror
mannen egentlig har mye mer makt enn han sjøl ennå har forstått. Jeg er
f.eks ikke sikker på om han har skjønt at han i praksis kan være overordna
"IT-minister" for landet. Denne makta kunne han, om han var tøffere, brukt
til å fylle en mer offensiv politikk med innhold og reelle ressurser. Vi
får se, når (hvis) han blir varmere i trøya.
Skal det bli interessant å diskutere programmet videre, må det være på
emner som enten ikke ble tatt opp, bare ble nevnt eller som lå under som
uuttalte premisser for samtalen. Jeg kunne f.eks godt tenkt meg å høre hva
Rugaas hadde svart, om han ble spurt om hva "en radikal IT-politikk" kunne
innebært. Hva ville han assosiert med dette? Hva mener vi andre? Om vi
f.eks er enige i at desentralisering er viktig, er etter min mening Arild
Jansens fine artikkel om dette i KK lørdag (les, les!) bedre debattgr.lag.
Trond Andresen sier, i sitt innlegg etter programmet:
> (..) baade intervjuer (KK-forum-deltaker Hverven) og
>Rugaas saa ut til aa vaere enige om som et premiss for samtalen:
>"Arsaken til oekende forskjeller mellom fattige og rike er den
>teknologiske utviklinga". (..)
Hmm, da synes jeg du så på teknologi-samtalen som en viss mann leser
bibelen, Trond. Jeg tror nemlig ikke at Hverven og du (og jeg) er så
uenige på dette punktet, tvert imot.
>(..) Dette er jeg uenig i. Jeg mener at hovedforklaringa er en annen:
>AKKUMULERING AV KAPITAL. Denne mekanismen har virket saa lenge penger
>og renter har eksistert, ogsaa i teknologisk sett statiske samfunn i
>tidligere hundreaar helt tilbake til antikken.
>Mekanismen er enkel aa forstaa: Anta at du som oekonomisk aktoer i et
>samfunn har en stoerre inntekt enn du trenger til eget forbruk. Du
>velger da aa spare den ekstra delen av inntekta, og setter pengene i
>banken, eller kjoeper verdipapirer. Denne "sparte" andelen vil i framtida
>gi deg mer tilbake enn opprinnelig avsatt til "sparing", p.g.a. renter
>(aksjeutbytte, avkastning; kjaert barn har mange navn).
Enig, men "rentenisten" kan jo også være idealist og sette pengene i
prosjekter som kommer kollektivet til gode. Hva dette vil være er
imidlertid et skjønnsmessig spørsmål, og det beste er derfor at dette
blir vurdert av flere, på demokratisk vis. Fordelingen/graden av forholdet
private og offentlige ressurser - regulert bl.a gjennom skatt og avgifter,
er som kjent et av de sentrale stridsemnene i samfunnet vårt.
>Den finansielle inntekta fra bankinnskudd/verdipapir, som kommer paa
>toppen av annen inntekt, vil i stor grad kunne "spares"* paa nytt, noe
>som gir enda stoerre finansielle inntekter i framtida. Paa denne maaten
>vokser formuen mer og mer (..)
Ja, det ser vi jo. Å tro på den "gode, idealistiske kapitalisten" er mao.
naivt, for å bruke et mildt ord. Men så vil noen likevel hevde at
kapitalistens om aldri så egoistiske innsats, uansett bidrar til goder
for fellesskapet. En raskere teknologiutvikling er kanskje et eksempel,
dersom man er teknologioptimist.
>Den enes formue er den andres gjeld: Samfunnet polariseres. Ser man paa
>statistikken over gjelds- og formuesforhold verden over; baade mellom
>land, og innafor de enkelte land, saa bekreftes bildet av oekende
>formues/gjelds-polarisering.
Enig, det ser sånn ut. Ved siden av statistikken anbefaler jeg Kjartan
Fløgstads nydelige "Pampas Union" som ytterst lesverdig kilde.
>Paa denne bakgrunn blir snakket om "teknologien" som aarsak til oekende
>forskjeller i beste fall en avsporing, sjoel om det kan vaere velment
>nok. I verste fall er dette et beleilig retorisk haandgrep for aa gi
>verdens underpriviligerte den forestilling at dette er det lite aa
>gjoere med, fordi det skyldes teknologisk utvikling, og den er jo som
>kjent ustoppelig.
I store trekk enig. Og: Viktig tema! La meg her igjen sitere fra Knut H.
Sørensen Vardøger-artikkel "På jakt etter den korrekte PC - om mulighetene
for en radikal teknologipolitikk" (Har du egentlig lest den, Trond?):
"Hva er det som gjør at vitenskap og teknologi så ofte blir oppfattet som
årsaker til - uønskede - endringer i samfunnet? En viktig forklaring ligger
i at eksistensen av ny teknologi ofte blir brukt _som_argument_for_ at
samfunnet må forandre seg. De hegemoniske elitene skaper endring ved å
benytte seg av at det er en utbredt oppfatning at ny teknologi skaper
forandring. Vi blir overtalt til å tro at det de ønsker, er en teknologisk
nødvendighet. Det er helst i etterkant, ved hjelp av historiske analyser
eller sammenlikning med andre land, at vi oppdager at dette var feil. Da
kan det være for sent."
"Da er vi blitt lurt av _troen_på_ den teknologiske determinismen," sier
Sørensen. Etter min mening er dagens postrasering et aktuelt, stort og
viktig eksempel på dette. Også på den IT-støttede sentraliseringa, som
Jansen skrev om i KK lørdag. Og selv om både Rugaas' IT-redegjørelse,
langtidsprogrammet og den nye regionalmeldinga sier at det er interessant
å tenke seg postkontorene utviklet til lokalt baserte offentlige eller
halv-offentlige IT- og ressurssentra (f.eks som "offentlig servicekontor")
ser vi at Posten i fred og ro får legge ned så mange kontorer som mulig
så fort som mulig - Rugaas & co får ikke på salen før hesten er dau, for
å si det sånn. Taperne er bl.a distriktene, men Ap-strategene håper vel
at dette ved neste korsvei vil øke sjansene for EU-medlemsskap, hva vet
jeg?
Ihvertfall at jeg er enig med Andresen på dette punktet. Teknologien
har i dag et kapitalistisk tendensinnhold, men har samtidig alternative
veier og "tilbakeholdte framtider" latent. Men innenfor kapitalismen
påvirker teknologien utviklinga av klasseforholdene, makta i samfunnet,
forholdet mellom stater og ulikhetene mellom folk på bestemte måter. (Som
vel også er et hovedpoeng hos Marx). Tron Øgrim har omtalt IT-revolusjonen
i den 3. verden nå som (teknisk) utvikling uten (sosialt) framskritt: Hele
verden kan få mobiltelefon og komme på nettet samtidig som folk sulter.
Bjarne Nærum
- som idag har lest at 65 byråkrater i Afghanistan fikk sparken fordi de
hadde stussa skjegget. Lurer på om Team Rugaas blir hårete etterhvert?