Re: Jenter, debatt og IT

Bjarne_Nærum (bjarnen@ifi.uio.no)
Tue, 18 Mar 1997 13:36:10 +0100

Kjære Solveig Mikkelsen, du skrev nettopp:
>I dag trur jeg at vi er enige om det meste!

Det tror jeg også! Er det ikke godt? Håper det blir en fin dag for både
deg og alle andre på forumet!

Men egentlig skrev du vel brevet ditt i går? For du avslutta på denne,
nesten litt smådjevelske (typisk kvinnelige?) måten:
>Nå runder jeg av fordi jeg skal spise hjemmelaget bacalao.
>Det er godt, det!

Også jeg som ELSKER bacalao - kunne du ikke invitert meg, da? (o:~~

Men nei, vi får vel heller fortsette praten her, er jeg redd. Og selv om
vi ser ut til å være enige om alt det viktigste, har jeg bare et par ting
til her med det samme:

Jeg kom bl.a med disse spørsmålene i innlegget du svarte på:
> Jeg synes faktisk dette kunne vært interessant å diskutere på forumet.
> Er "velmenende moralist" egentlig et skjellsord eller en hederstittel?
> Og: ville muligens flere jenter deltatt på KK-forum dersom det hadde
> vært flere ("postmoderne") relativister og færre moralister her? Hmm.

Det siste var kanskje litt vel provoserende, og faktisk var det ei venn-
inne som først spurte slik, da vi diskuterte "jenteandelen" på forumet.
Hun hadde selv stilt seg spørsmålet om venninnene hennes, og jenter
generelt, idag er et lettere "offer" for dagens utbredte relativisme og
også den ufarliggjørende, distanserende ironien (og kanskje det som noen
generelt ville kalle "postmodernismen" - sjøl misliker jeg å bruke det
ordet, men ser at jeg gjør det likevel). For har det ikke ofte vært sånn,
spurte hun, at mens gutta har brast ut med klare - og ikke sjeldent
"moralistiske" - påstander om det ene og det andre, har jentene vært
opptatt av å se alt fra flere sider, forstå alle sider og ikke fordømme
noen av dem ensidig?

På mange måter en FLOTT egenskap, men altså: Fører den jentene lettere ned
i den voksende relativistiske grøfta? Og, fører den til at jentene skygger
unna et forum med en såpass klar profil (klar nok til at jeg nettopp har
gått så langt som å oppfordre alle her til å ignorere den reaksjonære
kverulanten Peter Pan, unnskyld S) og med såpass skarpe meninger,
holdninger og uttalelser som her? Kanskje, svarer jeg umiddelbart. Men så
tenker jeg: Dette gjelder da slett ikke kvinner som ser på seg sjøl som
"radikale", og det er jo slike kvinner som (titt)er på KK-forum?

Kanskje du har noen tanker om dette, Solveig? Det er vel helt på jordet
å mene at både motstand, kamp og revolusjon (og krig) bare er saker for
rene og ranke, faste og sterke MENN?

Det er mest det første spørsmålet, om "velmenende moralist" egentlig
er et skjellsord eller en hederstittel, du svarer på:
>Uff. Her må jeg velge mine ord med omhu. Jeg er nemlig helt enig med deg.
>Hva mente jeg, tenker jeg nå, når jeg skreiv "velment moralist"? Jeg mente
>vel noe sånt som at det ble for mye baluba rundt "elendigheten ved den lave
>kvinneandelen på KK-forum" uten at noen hadde noen synspunkter på hvordan
>dette kan forbedres. Altså: Kritikk alene er ikke nok, vi må diskutere hva
>vi kan gjøre for å få bukt med problemene!

Enig! Men du husker vel at nettopp slike diskusjoner, bl.a om det var
debattstilen på forumet som måtte forbedres, bl.a førte til at Trond
Andresen forlot forumet noen uker fordi han mente at jeg la hele skylda
for "elendigheten ved den lave kvinneandelen på KK-forum" på ham! Det
har du vel ikke glemt? Heller ikke at det i disse ukene ble gjort endel
forsøk på å få dere damer på forumet til å komme ut av skapet og selv
si hva dere mente. Da ingen gjorde dette, kunne Andresen til slutt
nærmest trekke hvilken som helst konklusjon, noe han også gjorde.

Du svarer videre:
>Ellers er jeg altså helt enig med deg: Jeg er sjøl en stor moralist når
>det gjelder mange spørsmål: Jeg mener at det er til folks beste at vi har
>et vinmonopol, at det ikke er noen menneskerettighet å handle mat til alle
>døgnets tider og at folk har godt av folkeopplysning. Dette vil vel mange
>si er super-moralistisk, men det handler vel mer om verdier. At vi ser
>ting i sammenheng og er konsekvensorientert.

Altså innrømmer vi begge at vi er (velmenende) moralister, og skammer oss
ikke over det. Men så fortsetter du:

>Å bruke ordet moralist er mest et retorisk knep. Ingen vil jo være
>moralistisk, så da må vi jo passe oss for å bli kalt det. Merkelappen
>moralist er IKKE et argument i seg sjøl, så jeg rødmer litt når jeg sjøl
>brukte det mot deg, Bjarne. Her snubler man i sin egen felle.

Hvorfor rødme? Når jeg selv prøver å gjøre ordet til en hederstittel, og
du her innrømmer at også du fortjener den? Forstår jeg deg rett, vil du
altså likevel IKKE anbefale meg å bruke tittelen "velmenende moralist" i
telefonkatalogen? "Ingen vil jo være moralistisk," sier du. Jo, sier jo
jeg. Tvert om ønsker jeg med disse innleggene å rehabilitere ordet. Men
nå spør jeg deg, og dere andre: Er jeg på jordet?

En liten og nesten ubetydelig ting til slutt:
Selv om jeg ikke er helt fornøyd med måten du siterer meg på (det ser ut
for andre som om det er min sammenhengende tekst, der du klipper og limer),
er dette mindre problematisk enn måten Johan Irgens siterer meg i sitt
innlegg i dag (i en sak jeg har skrevet ett og bare vil skrive ett innlegg
- jeg kjenner ikke igjen ordene han siterer meg på!). Men som med oss
så er nok Johan og jeg stort sett enige i sak, så nok om det!

Bacalao, bacalao, bacalao - jeg kjenner duften i nesa, og blir ikke
kvitt den, Solveig!

Rart hvordan man kan glemme De Store Spørsmål et øyeblikk, bare av
tanken på ei gryte med god, hjemmelaga bacalao!

Borte er Stalin og Hitler, kommunismen og kapitalismen, teknokratiet og
demokratiet, klassekamp og yrke, Klassekampen og redaktøryrket osv osv.
Et øyeblikk.

Et øyeblikk som reaksjonær, likegyldig, hjernedød, feig og puslete?

Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
...
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet,
...
Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
ropte Rudolf Nilsen med "Revolusjonens røst".

Og forvirret av Solveigs bacalao og Rudolfs røst, hilser
Bjarne Nærum
- som får lyst til å sitere fra "Kvardag" av Olav H. Hauge, som trøst:

Men det gjeng an å leva
i kvardagen og,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fiketrei,
og let heltane slåst ved Troja.