Takk til deg, kjære Solveig Mikkelsen!
Først: Neida, jeg mister aldri trua. Jeg vil sikkert bruke sinnsykt store
deler av det resterende (som i det alt levde) livet mitt på dere! (o:~~
Dernest: Joda, jeg har etterhvert skrevet mye om dette temaet. Dvs, jeg
har vel bevisst blanda sammen minst to temaer her, nemlig "jenter og IT"
generelt og mer spesielt deres deltakelse på dette forumet, som jeg ville
trodd og ikke minst håpet skulle hatt et bedre kjønnsforhold enn hva som
dessverre preger Internett-fora flest.
Disse diskusjonene har også en naturlig plass i den viktige debatten om
radikal IT-politikk her på forumet. Som for de fleste debatter, byr det
meg sterkt imot å diskutere en radikal IT-politikk kun med menn.
I alle disse debattene har det etterhvert og fra flere menn bl.a kommet
endel argumenter for hvorfor det er viktig at begge kjønn engasjerer seg
i debatten om og utformingen av ny teknologi og det nye samfunnet MED denne
teknologien. Mange av disse argumentene må det ha vært veldig hyggelig for
dere damer å se at vi gutta bringer til torgs. Bl.a at mange av oss rett
og slett tror at mange av dere har bedre forutsetninger enn oss for å
utforme GOD teknologi (og dermed mener vi vel også et godt samfunn).
Som jeg har nevnt, har jeg noen ganger tvilt på om dere har "fortjent" all
denne rosen og oppmerksomheten på forumet, når dere selv deltar så lite
(til tross for så mange oppfordringer). Men som jeg også likevel har sagt:
Det forandrer ingen ting, vi menn må (sjøl om det burde vært helt innlys-
ende og unødvendig) holde på og holde på med å si og mene at det er viktig
at dere er med . På toget, som Jon Michelet sa i sitt bidrag, i KK i går.
Han avslutta artikkelen "Jenter uten vett for nett" med å rope: "Ta nettet
tilbake!" Her har dere altså flere menns støtte!
Men det er ikke bare meg som stundom tviler og fortviler. Jon M. skriver:
"Min irritasjon steig på tampen av møtet i Bø. Hvorfor grep høyt utdannede
kvinner ordet og bagatelliserte Internett? Hvorfor gjorde de det så enkelt
for seg at de valgte å holde fast ved de hule mytene om nettet som et
medium som er dømt til å forbli en gutteklubb? En årsak må være mangel på
reell kunnskap som det er meget lett å tilegne seg."
Deretter etterlyste han et kvinnelig fyrtårn a la Sissel Benneche Osvold
på Internett. For å utløse kvinnenes inntog på nettet, og for en mer
kvinnelig preging av det. Ja, sier jeg, nettet trenger ei skikkelig inter-
nettingstrømpe! Men helst en hel haug av dere.
Om det er noen som har tatt denne rollen på vårt forum, må det kanskje
være deg, Solveig. Til en viss grad, men rosverdig nok!
Som mann har jeg også egoistiske grunner til å ønske en slik utvikling,
innrømmer Jon M. Samtidig som han mener det er et samfunnsansvar å fremme
den - "som må innebære at en må slåss i det stille for å øke jenteandelen.
Å slå på stortromma skremmer antakelig mer enn det lokker."
Og det har mannen kanskje rett i. Og kanskje har jeg selv slått litt for
mye på stortromma her på forumet. Solveig skriver nemlig:
>Du må være tålmodig. Jeg trur at det eneste vi kan gjøre for å få opp
>kvinnedeltakinga, er å "presse" på kvinnelige bekjente: "Du er jo
>engasjert i dette spørsmålet: Skriv innlegg!". Ellers trur jeg at
>variasjon i tema fungerer stimulerende og trekker til seg folk som
>tidligere ikke har skrevet. Jeg opplever det som litt slitsomt hele tida
>å bli mast på om å skrive innlegg, og om å delta på KK-forum for å få
>opp kvinnedeltakinga. Jeg må engasjeres gjennom de emnene som forumet
>tas opp, ikke gjennom velment moralisme, som jeg synes du nå har en
>tendens til, Bjarne.
At dette skulle være "det eneste vi kan gjøre for å få opp kvinnedeltak-
inga", synes jeg er altfor passivt. Og holdningen "jeg må engasjeres" er
så passiv at jeg regner setningen som en glipp. Hvorfor ikke heller
"ta nettet tilbake", hva? Engasjer sjæl, kjære dere, som dere har gjort
på dansegulvet i ihvertfall hele min dansetid (var fjortis i 1979).
At du har følt det slitsomt å bli mast på, Solveig, kan jeg godt forstå.
Men la meg spørre deg, eller kanskje heller dere andre jenter på forumet:
Har jeg skremt mer enn jeg har lokket?
Da veit jeg og vi som har engasjert oss i denne problematikken ihvertfall
det til en annen gang. Når jeg tenker meg om, skal vel jenter helst hverken
skremmes eller lokkes. Hva pleier jeg å gjøre, sånn ellers? Tja, veit ikke
helt. Noen lokkes kanskje av det andre skremmes av og som atter andre ikke
engang gidder å bry seg med. Livet er herlig, men slett ikke enkelt! (Men
tross alt litt enklere her på nettet, hvor ihvertfall kroppen er skjult...)
Jeg har nå smakt noen dager på karakteristikken "velmenende moralist", som
du gir meg Solveig. Og jeg tenker nå: Ja, det vil jeg være, det er en god
tittel å ha! Kanskje jeg også skal tenke på den neste gang det er snakk om
oppføring i telefonkatalogen og trykking av visittkort? I ei tid da mange
unge (stort sett med rette) beskyldes for å gi faen og ellers (noen ville
sagt på postmodernistisk vis) gir opp å skille godt fra dårlig, eller fram-
skritt fra tilbakskritt, blir jo "velmenende moralist" nærmest en heders-
tittel, blir det ikke?
Dessuten, hva var egentlig vitsen med ting som KK og KK-forum og ellers
alt som har med politikk å gjøre, om det var fritt for moralisme? Hvordan
skrive om Stalin, Hitler og ... Jagland, om kapitalisme og kommunisme, om
hvordan vi vil ha og ikke ha "IT-samfunnet" - uten å moralisere? "Det er
bra, det er ikke bra" - ikke sant?
Egentlig er vel alle som vil og mener noe "moralister". Dette er også noe
av faren med å forlate titteskapet. "Jeg mener noe!" Akkurat som ... for
eksempel Stalin og Hitler, tenk å havne i samme kategori som dem! Mange
vil attpåtil hevde at disse, som meg, også var _velmenende_ moralister.
Herregud! Heldigvis er også masse damer, og ikke bare de kjære nabo-
kjerringene våre, i samme selskapet. For ikke å glemme Jesus og andre
kjernekarer av ubestridelig format.
Å Gud, la meg være en velmenende moralist til jeg dør! Jeg kjenner en del
gamle gubber som har slutta med å være det, la meg ikke bli som dem.
La meg heller bli som Finn Carling! Noen av dere la kanskje merke til at
jeg i KK (og her) i høst/vinter hadde en liten disputt med (tidligere?)
KK-frilans Cathrine Krøger Hammerstrøm, bl.a om hennes KK-anmeldelse av
Carlings bok "Frokost i det skjønne". Boka kom midt under EU-kampen, og var
et kraftig oppgjør med utviklingen i EU og ellers særlig innen områder som
demokrati, økologi og informasjonsteknologi. Hammerstrøm slakta denne boka
på en måte som provoserte meg. Under tittelen "En moralist advarer" unnlot
hun stort sett å gå inn i de viktige problemstillingene boka reiser. Fra
sin "ironiske distanse" lo hun snarere av dem (i KK!). Etter mellomtitler
som "Det slemme Europa" og "En dårlig ironiker", slo hun fast: "Moralister
av Carlings kategori er dårlige ironikere". Ingen tvil om hva som er tegn
i tida altså: Ironi er inn og moralisme er ut!
Dette var bare et eksempel på noe jeg begynner å bli ganske lei av. Ikke
bare ironien i seg sjøl (som jeg forøvrig behersker godt, jeg innrømmer at
"den ironiske generasjonen" er et uttrykk med substans), men mere frykten
for alt som smaker av moralisme og klare meninger. Hammerstrøm utdypet
seinere sitt syn: moral har ingenting med litteratur å gjøre, litteratur
skal ikke ha for klart budskap. Hva da med en debatt, og debatten her?
Jeg synes faktisk dette kunne vært interessant å diskutere på forumet.
Er "velmenende moralist" egentlig et skjellsord eller en hederstittel?
Og: ville muligens flere jenter deltatt på KK-forum dersom det hadde vært
flere ("postmoderne") relativister og færre moralister her? Hmm.
Solveig slutter forøvrig innlegget sitt sånn, litt artig:
>Konklusjon: Det er ikke likestilling at menn slutter å skrive innlegg i
>solidaritet med kvinnene som ikke skriver innlegg. Vi får ta tida til
>hjelp og misjonere overfor kvinner vi kjenner. Jeg kan ikke begripe at
>det er så mye annet å gjøre med denne situasjonen. Tross alt er jo KK-
>forum et artig prosjekt med mange interessante innlegg. Det er vel ikke
>noe å bli frustrert over?
Vel, jeg er ikke veldig frustrert over dette hele tida. Men noen ganger
tenker jeg som sagt veldig alvorlig på å fjerne meg herfra. For hvem
ville abonnert på ei avis med bare mannlige journalister? Hvem ville snakka
om godt naboskap, om det bare var menn som stilte på vel- og beboermøter,
mens jentene satt i titteskapet? Vi vil ha reelt demokrati, vil vi ikke?
Vennlig, artig, ikke ironisk men nok litt moralistisk hilsen
Bjarne Nærum