Tilsynelatende hersket det derfor allmenn enighet om at
massemobilisering, ikke minst blant lokalbefolkninga, er alfa og omega
for varige seire i denne kampen. Dessuten at det var viktig at flere
voksne og "vanlige" folk møter fram. Aksjon Stopp Nazistene sa i sin
målsetting at:
>"Vi ønsker å gjøre markeringa 1. mars til ei brei, folkelig massemønstring som viser styrken og mangfoldet i engasjementet mot nazismen. Vi vil ha en masse fagforeningsfaner der! Vi vil ha pensjonister, ungdommer, kjendiser; alle som vil vise hvilken side de står på. Vi jobber med å gjøre dette til ei fargerik mønstring med appeller, musikk og andre kulturinnslag."<
Kjempebra! Men hva med målsettingene omsatt i praksis?
Noen hundre unge antirasister kom til drabantbyen Tveita den 1. mars for
å delta aktivt i kampen. Det var flott.
Men er det like flott at gjennomsnittsalderen på demonstrantene knapt
ligger over 20 år? Av fagforeningsfaner så jeg 1 (Ringnesklubben, takk
til dere!), svarte flagg var det derimot mange av...
Pensjonistene og småbarnsforeldrene glimret nesten helt med sitt fravær.
Kan det skyldes at de må være forberedt på å marsjere en kilometer til
mulige konfrontasjoner? Kan det ha sammenheng med måten å mobilisere på?
Kan det ha sin årsak i en kulturell stil der svarte flagg, maskerte
ungdommer, rappere og rosa trekanter er framtredende?
Jeg har ingenting imot rappe-band av typen "Gatas Parlament", men når
dette blir det *eneste * kulturelle innslaget, føler verken pensjonister
eller småbarnsforeldre seg spesielt "hjemme". De sistnevnte vil også på
forhånd vite *hva* det er de tar ungene sine med på.
Nå må den antifascistiske bevegelsen stoppe opp og ta lærdom. Skal det
skapes virkelig bredde i kampen mot rasismen og nazismen, må det en helt
annen form og stil til.Åssen skal en nå ut til pensjonister og voksne
folk i Groruddalen uten en annonse i Akers Avis - som når opp mot
halvparten av Groruddalens 110.000 innbyggere?
De "autonome", IS og anarkistene har altfor lenge fått kjøre solo i
disse markeringene. Opplegget med at "noen snakker sammen" på
Blitz-huset og lar andre være i tåka, er en skummel linje. Hvis det ikke
blir tatt et brudd med dette, så vinner nazistene!
Tross vakre ord om "bredde i kampen" har den forannevnte "eliten"
tilsynelatende på forhånd utdefinert voksne folk som "håpløse
sofasittere", og har bestemt seg for for at dette blir en
sjøloppfyllende profeti gjennom å ta saken i egne hender.
Kanskje kan det være nødvendig med "aksjonsgrupper" fra tid til annen.
Men dette må ikke under noen omstendigheter blandes sammen med den helt
avgjørende massemobiliseringa. Denne mobiliseringa krever forberedelser
og godt forarbeid - i fagforeninger, i borettslag, i bydelsutvalg, på
skolene, i lokalavisene. Og den utelukker solospill og maskerte
"helter".
Den sekteriske linja som konsekvent blir kjørt fra "superaktivistene" er
ytterst skadelig og feilaktig, særlig når den blir utøvd i bomiljøet til
folk. Vi må overbevise folk om at med nazistene følger det alltid bråk,
vold og utrygghet - derfor må de vekk. Så langt er jeg redd folk flest
har oppfattet ting dithen at det er antifascistenes markeringer mot
nazistene som har skapt bråket.
Vanlige folk blir i beste fall isolert fra kampen, i verste fall vender
de seg imot antifascistene. Sjøl den mest tungnemme må begripe at det er
nazi'ene som tjener på dette.
Bare sånn kan vi mønstre bredt og massivt. Bare sånn kan vi oppnå at de
500 som møtte fram på Tveita 1. mars (hvorav kanskje 50 groruddøler?)
vokser til 5.000 neste gang. Det er jo lov å håpe, men heller ikke i dag
(fredag) var det antydning til annonse i Akers Avis...
Jan R Steinholt
<steinhol@online.no>