>Det er ikkje så greit å sjå nett kva du meiner i dette avsnittet, heller.
>Kva er det å "avfeie erfaringer"? Å ikkje støtta Stalins utlegning av
>"sosialisme"? Eller er det å ikkje villa læra av historia? Når du skriv at
>"det blei gjort en god del for å forsøke å oppnå representativitet" kan det
>sjå ut som om vi diskuterer "Var dei onde eller gode?", og så vil du altså
>visa til kommunistanes gode intensjon. Eg tviler ikkje på god intensjon. Men
>det er altså resultat og årsak-verknad og spørsmål som "Kva er sosialisme?"
>vi må diskutera her, ikkje God vs Ond.
Jeg er i hovedsak enig med Magnus. Her bare en utdyping av dette
med "gode intensjoner": Sjøl om de som i en gitt situasjon sitter med
avgjørende makt ennå ikke er blitt korrumpert av denne maktutøvelsen, og
ærlig og oppriktig ennå tror at det de gjør er godt for andre (dvs. "gode
intensjoner"), så kan maktutøvelsen være svært skadelig. Et eksempel på
dette fra nyere norsk historie er skrekk-anstalten Svanviken, hvor norske
kristne fundamentalister skulle gjøre "gode kristne mennesker" av taterne.
Ellers mener jeg at man kan ikke diskutere disse tingene uten å ta for seg
de organisasjons- of personpsykologiske mekanismer som gjør seg gjeldende
internt i sterkt sammensveisa mindre grupper som er på kant med mesteparten
av det øvrige samfunn, og som har en overordna teori som er nedfelt i form
av læresetninger med sterk autoritet. De samme mekanismer virker i
organisasjoner som AKP og IS - og i de mer ekstreme
kristenfundamentalistiske frikirker/miljøer.
AKPerne er ikke stand til å føre en diskusjon om dette, da det krever et
ståsted på utsida av partiet, og mange av dem er dessuten sterkt miljøskadd.
Men det er den diskusjonen de ideelt sett burde ha ført for å komme seg ut
av den politiske og intellektuelle ørkenen de vandrer i.
Trond Andresen