Trond Andresen svarer (på Lars Staursets spørsmål i et annet stykke,
"Kvifor varte myrdinga på Aust-Timor så lenge?"):
>(...)
>Situasjonen var vanskelig for k/i-regjeringene (kapitalistiske og/eller
>imperialistiske regjeringer, min anm.) på grunn av det jeg har
>påpekt mange ganger før, "KIU" (kommunikasjons-, informasjons- og
>utdanningsrevolusjonen), som er i rivende utvikling og har skapt en
>situasjon som de ikke liker, men kan gjøre lite med. Og kombinasjonen av
>moderne medier og kommunikasjonsmidler på den ene sida, og mer og mer
>velutdanna middel- og arbeiderklasser i de rike landa, som nok kan være
>kapitalisme-vennlige i sin økonomiske ideologi, men ikke godtar barbari på
>samme måte som før - den *er* meget slagkraftig. Et spesielt moment som drar
>i samme retning, er at mediene (samtidig som de blir mer kommersielle) er langt
>mindre regjeringslojale enn før - dette gjelder hele verden og har sammenheng
>med virkninga av KIU på de som jobber i media.
>
>Økonomisk ulikhet og markedsliberalisme, ja - åpent diktatur, massemyrderier
>og blodig undertrykking - NEI. Dette er opinionstendensen verden over. Det første er
>noe vi må bekjempe, men glem ikke, fordi du blir oppgitt over dette, at det
>*andre* er pokker så positivt. Den typiske innflytelsesrike journalist i
>toneangivende medier i verden i dag tjener fett, har pengene sine i aksjer,
>lever dyrt, er mot kollektive goder og for privatisering. Men samtidig er
>hen medlem av Amnesty, anti-rasist, støtter indianerne i regnskogen og gir
>penger til Redd Barna og Greenpeace. Dette siste er BRA, og jævli viktig å
>være klar over, for det er en del av forklaringa på hvorfor k/i-regjeringene
>får mindre handlingsrom enn tidligere (bortsett fra i den økonomiske
>politikken, hvor det er mulig for dem å ture fram nærmest uimotsagt -- dette
>også i samsvar med analysen ovenfor).
Denne (tvisynte, men likevel mest optimistiske) "tekno-politiske analysen"
til Andresen fortjener mer oppmerksomhet, her på forumet og ellers.
Et begrep i Andresens analyse som nok kan tolkes høyst forskjellig
er hva han kaller "åpent diktatur" -- ikke minst i lys av fenomenet:
> "KIU" (kommunikasjons-, informasjons- og utdanningsrevolusjonen),
> som er i rivende utvikling
Utfra et mer pessimistisk syn: I 1941 inndro Hitler & co norske radioapparater. I dag
burde de kanskje heller levert åpne og gratis nett og (underholdnings)kanaler til alle?
Vel, la meg si dette (med litt andre forkortelser enn de Andresen bruker):
En av de mest interessante sidene ved verdens utvikling i dag er forholdet
mellom disse sentrale figurene -- TINA og TIGERN:
(TINA = "There Is No Alternative", en holdning som neppe trenger nærmere forklaring)
(TIGERN = "The Information, Global communication and Education RevolutioN")
TINA står sterkt i dag. Og det kan faktisk se ut til at TIGERN styrker TINA.
Men om dette stemmer har vi med et underlig forhold å gjøre. For økende
kunnskap burde vel åpne for ideer om alternative valg? Og er ikke teknologien
til TIGERN faktisk mer fleksibel, formbar og åpen for alternative løsninger og
anvendelser enn noen annen teknologi vi kjenner. Hvordan rimer dette?
Bør dette rokke ved Andresens og mange andres sterke tekno-optimisme? Eller
bør de alternative mulighetene som TIGERN tross alt byr oss tvertom styrke
optimismen, fordi den (teoretisk sett?) egentlig burde være en trussel mot TINA?
I såfall bør TIGERN i større grad enn nå tas på alvor og diskuteres på venstresida,
noe både Andresen og jeg har tatt til orde for her mange ganger. TIGERN må
bli basis for nye og alternative "samfunnsscenarier" (jf. Andresens eget "GAFS").
I mange ulike sammenhenger hevdes det stadig at vi nå gjennomlever noe
nær en eksplosjon av kulturelt mangfold i verden, men er det riktig?
Nå kommer dette selvfølgelig an på HVA vi snakker om (hva er "kultur"?). Men
"motbevis" som Cola og Mc'Donalds over hele kloden er åpenbare, det samme
gjelder massene av såpeopera og såpenytt som spres via TV og nettene i våre dager.
Det samme gjelder dessverre disse sosiokulturelle forholdene, som Andresen nevner:
>Økonomisk ulikhet og markedsliberalisme
I Bretagne, mai 1968 (!), holdt den norske sosiologen Stein Bråten et foredrag om
”den forestående datateknologiske utviklingen”. Som ramme for sine mer datatekniske
spådommer trakk Bråten da opp en rekke ”forventninger om samfunnsmessige
endringstendenser”, gruppert under følgende syv spissformuleringer:
1. Fra menneskestyring til maskinstyring av systemer: Forventning: ӯkende
automatisering i produksjonen”,
2. Fra husmor til husdatamaskin, ”som ville avlaste husfar og husmor i små- og
storfamilie-grupper og fylle rollen til slaven i de greske og romerske husstander -- også
når det gjelder å bistå med opplysninger og oppdragelse”,
3. Fra betaling for å lære fra seg til betaling for å lære seg selv, ”med vekt på kontinuerlig
læring og stadig økende belønning for å plassere seg selv i ’innlæringsposisjon’”,
4. Fra adferdspåvirkning til adferdskontroll: Økende tendenser til kontroll gjennom læring
og til forsøk på regulering fra samfunnets side i en mer dyptgående og total forstand enn tidligere,
5. Fra fysisk distribusjon til informasjonsdistribusjon: Overgang fra industrisamfunn til
informasjonssamfunn, med elektronisk baserte informasjonsnett som en av nøklene,
6. Fra markedsvurderinger til samfunnssvurderinger, ”med parallelle redefineringer av
begreper om økonomi og konkurranse, arbeid og fritid”,
7. Fra sosialt mangfold til sosial ensretting, jf. visdommen i beretningen om hvordan
Babels tårn ble ødelagt slik at kulturell variasjonsrikdom kunne bli mulig. Forventning:
”Etter en periode med sosiale eksplosjoner og gnisninger ville denne variasjonsrikdom
etter hvert kunne avta”.
(jf. Bråten: "Dialogens vilkår i datasamfunnet" 1983)
Vi ser at Bråten alt i 1968 på mange vis forutså dagens utvikling rundt Internett og
"nettsamfunnet" (Bråtens eget begrep fra omkring 1980). Men la oss her særlig rette
oppmerksomheten mot punkt 7. Jeg vil anta at de fleste som var noenlunde
oppegående rundt 1968 opplevde at utviklingen da aksellererte i retning av et
økende sosio-kulturelt mangfold. Men her var Bråten altså mer pessimistisk.
Og realistisk, viser det seg i dag? JA, vil jeg langt på vei si. Men hva mener folk flest?
Bråtens spådommer var nært relatert til TIGERN (som bare var mye yngre i 1968).
I dag er imidlertid de aller fleste (med tigerbrøl, hva med de andre?) entusiastiske inntil
det totalt ukritiske når det gjelder TIGERN, som nå nærmest får lov til å leve sitt eget liv
-- utemmet. Det er mange grunner til dette (ikke minst bør det forklares ideologikritisk,
TIGERN er langt på vei blitt vår tids ideologi), men en av grunnene tror jeg nettopp
beror på myten(?) om at TIGERN bidrar til et økende sosio-kulturelt mangfold.
Spørsmålet er: Gjør den det? Eller er TIGERN snarere blitt TINAs førerhund?
Stein Bråten, 1968:
"Fra sosialt mangfold til sosial ensretting"
Thomas Hylland Eriksen (1997? Sitert etter hukommelsen):
"Vi går mot kulturell likhet og økonomisk ulikhet"
Trond Andresen, 22.9.1999:
"Økonomisk ulikhet og markedsliberalisme, ja (...) Dette er opinionstendensen verden over"
(Her ville sikkert gamle Ibsen fra Skien diktet inn en dramatisk punch-line som viste for all verden
hvordan det måtte ende mellom TINA og TIGERN, men foreløpig får dette nå stå helt åpent...)
Mvh. Bjarne Nærum