kommunisme som språk
Bror Wyller (b.t.k.wyller@hi-stud.uio.no)
Mon, 20 Sep 1999 19:09:41 +0200
Det er klart, som Ketil Wendelbo Aanensen skriver, at det er fint at folk
interesserer seg for lidelsen i verden, hvor som helst, forsøker å forstå
den, gjøre noe med den. I et innlegg jeg skrev som svar på Karsten
Johansens tilsvar til meg, gjør jeg det også klart at det jeg vil til livs
er den kommunistiske fundamentalismen, ikke kommunismen og marxismen i og
for seg.
Så mine forutsetninger som kommunist eller hva jeg er er ikke bare studier
av klassikerne, men et liv på gata, som fattig, men ikke heroinist eller
noe sånt, men et liv blant folk, hele dagen, natta, hjemme og sover, i ti
år, fra jeg ble skilt i 1989.
Jeg romantiserer ikke noe som helst, enhver har sitt liv å ta vare på, det
er klart at man kan forstå narkomane uten å ha vært det selv, og fattige og
uteliggere og prostituerte uten å ha vært det selv, og sultende folk og
krigsherja og undertrykte folk overalt på kloden i solidaritet og handling
uten å ha vært det selv. Så mye.
Men solidaritet krever en form for medlidelse, at man opplever den samme
undertrykkelsen på kroppen selv, i noe mildere form, får man si, slik at
man ikke går under, kan skrive, for eksempel.
Jeg fører mitt liv, Ketil Wendelbo Aanensen sitt.
Så dette med det kommunistiske språket interesserer meg, mine noe harde og
bastante påstander i mitt første innleg trekker jeg gjerne tilbake, men det
at Karl Marx hadde Engels til dels som mesen er et viktig trekk, men dermed
fikk han vel trykt sine bøker, som har forandret verden.
Det kommunistiske språk er som Bibelen, det kan forstås, snakkes rolig om,
akademisk om, intellektuelt om, men det trenger ikke bety at man får disse
bøkene, Bibelen og Kapitalen som fullstendig verdensanskuelse, da går det
helt av skaftet, som vi har sett gjennom historien, med korstog mot
annerledestenkende i stedet for nitid og sterkt arbeid for frigjøring.
Jeg har neppe lest nok av Marx og Lenin og Engels og andre teoretikere, så
det vil jeg nå begynne å gjøre, delta i den progressive diskusjonen mer
tidkrevende og nøye, trekker tilbake mine påstander om kommunismen og Karl
Marx, ser at de er bygd på noe kunnskapsløshet, det er jeg nå den første
til å innrømme.
Bror Wyller