>Ei gladmelding til slutt, henta frå morgondagens KK:
>
>78 prosent politikarforakt
Ved nærmere lesning ser det ut at til at overskriften er noe misvisende,
preget som den er av ønsketenkninga til den som har valgt den. Spørsmålene
var faktisk noe annerledes - om elevene hadde "tillit til politikere", og om
de var fornøyde med "måten demokratiet virker på".
Jeg mener at "politikerforakt" er noe annet enn "manglende tillit til
politikere", og jeg er skeptisk til den ukritiske "radikale" adoptering av
begrepet "politikerforakt", som ikke minst de tabloide mediene også
elsker å hausse opp. Det er en merkverdig allianse som strekker seg fra
enkelte "unge, revolusjonære" via Dagbladet og VG og over til Carl I.Hagen
- når det gjelder svermeriet for "politikerforakten". Ut fra
forskjellige motiver ser de seg tjent med hausse opp dette. Sånt burde mane
til en viss årvåkenhet på venstresida.
Jeg synes det som følger her er vettuge tanker:
At 14:10 11/09/99 +0200, Karsten Vedel Johansen wrote
>......
>Den "politikerforakten" som avisjournalismen arbeider energisk for å utbre i
>den liberale totalitarismes tjeneste, baserer seg på at store deler av
>velgerbefolkningen er politisk, sosialt og økonomisk uopplyst. De forstår
>ikke (og vil ofte ikke forstå) hva det snakkes om, de vet mindre om
>samfunnet enn vanlige skoleelever. Mange "voksne" folk har en udemokratisk
>holdning i det de vil fremstå som "upolitiske", dvs. ikke vedstå seg sine
>egne politiske valg og ikke ta ansvaret for dem. For å begrunne denne
>lettvinte holdningen viser de til at "de ikke forstår" den politiske
>debatten osv., "politikerNE" (som alltid skjæres over en kam, ellers er man
>jo ikke "upolitisk") "krangler bare" osv. Men HVEM er det som stemmer på
>dem? Og hvem er det som ikke gjør noe for å forbedre demokratiet?
>Befolkningen i et demokrati har faktisk et ansvar for hvem som blir valgt.
Jeg forbinder "politikerforakt" med dumhet og apati, og i sin ekstreme
utgave gir den grunnlag for oppslutning om fascisme. I ungdommelig utgave
framstår den som en slags trendy, urban "gi-faen"-nihilisme.
Derfor mener jeg at begrepet bør bannlyses. Radikale ungdommer bør ikke
gjøre seg til ved- og vannbærere for dumhet og apati.
Vi bør i stedet bruke "mistillit til de politikerne som har makt,
makthaverne", og "misnøye med måten demokratiet fungerer på" som positive
indikatorer.
Og vi bør utbre forståelse at også "politikere" er nødvendige i et
demokratisk system, og at noen av disse fortjener støtte, ikke forakt.
Trond Andresen